Matteus 18:7
Ve verden på grunn av fristelser! For fristelser må komme, men ve det mennesket som forårsaker dem!
Ve verden på grunn av fristelser! For fristelser må komme, men ve det mennesket som forårsaker dem!
Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved!
Ve verden for forførelser til fall! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved!
Ve verden for det som fører til fall! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved!
Ve verden på grunn av anstøt! For det må komme anstøt, men ve den mann som anstøtet kommer gjennom!
Ve verden for fristelsene! Det er uunngåelig at fristelsene kommer; men ve den mannen som fristelsen kommer gjennom!
Ve over verden for synder! For det må nødvendigvis komme fall; men ve den mannen som forårsaker dette fallet!
Ve verden for fristelser til synd! For fristelser må komme, men ve det mennesket som de kommer gjennom!
Verden ve fordi fristelser! For fristelser må komme, men ve det menneske som fristelsen kommer ved!
Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som de kommer gjennom!
Ve verden for overtredelser! Overtredelser er uunngåelige, men ve den som forårsaker dem!
Ve verden på grunn av forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!
Ve verden på grunn av forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!
Ve over verden på grunn av det som fører til fall! For det må komme fallgruver, men ve det menneske som står bak!
Woe to the world because of the things that cause people to stumble! Such things must come, but woe to the person through whom they come!
Ve verden for de ting som fører menneskene til fall! For det er nødvendig at det kommer forførelser, men ve det mennesket som er årsaken til forførelsen!
Vee Verden for Forargelser! thi det er nødvendigt, at Forargelser skulle komme; dog vee det Menneske, ved hvilket Forargelsen kommer!
Woe unto the world because of offences! for it must needs be that offences come; but woe to that man by whom the offence cometh!
Ve verden for fristelser! For fristelser må komme, men ve det mennesket som fristelsen kommer ved!
Woe to the world because of offenses! For it must be that offenses come; but woe to that man by whom the offense comes!
Ve verden for fristelsenes skyld! For fristelsene må komme, men ve det menneske som fristelsen kommer gjennom!
Ve verden for snublestenene! Det er nødvendig at snublestener kommer, men ve det mennesket som de kommer ved!
Ve verden for fristelser til fall! For fristelser må komme, men ve det menneske som de kommer gjennom!
Ve verden for forførelsene! For forførelser må komme, men ve det menneske som forårsaker dem.
Woe{G3759} unto the world{G2889} because{G575} of occasions of stumbling!{G4625} for{G1063} it{G2076} must needs{G318} be{G2076} that{G2064} the occasions{G4625} come;{G2064} but{G4133} woe{G3759} to{G444} that{G1565} man{G444} through{G1223} whom{G3739} the occasion{G4625} comes!{G2064}
Woe{G3759} unto the world{G2889} because of{G575} offences{G4625}! for{G1063} it must needs{G318} be{G2076}{(G5748)} that offences{G4625} come{G2064}{(G5629)}; but{G4133} woe{G3759} to that man{G444} by{G1565} whom{G1223}{G3739} the offence{G4625} cometh{G2064}{(G5736)}!
Wo be vnto the world because of offences. How be it it cannot be avoided but yt offences shalbe geven. Neverthelesse woo be to ye man by who the offence cometh.
Wo vnto the worlde because of slauders. Yee there must slaunders come: but wo vnto that man, by whom slaunder commeth.
Wo be vnto the world because of offences: for it must needes be that offences shall come, but wo be to that man by whome the offence commeth.
Wo vnto the worlde, because of offences. It must nedes be, that offences come: But wo to that man, by whom the offence commeth.
¶ ‹Woe unto the world because of offences! for it must needs be that offences come; but woe to that man by whom the offence cometh!›
"Woe to the world because of occasions of stumbling! For it must be that the occasions come, but woe to that person through whom the occasion comes!
`Wo to the world from the stumbling-blocks! for there is a necessity for the stumbling-blocks to come, but wo to that man through whom the stumbling-block doth come!
Woe unto the world because of occasions of stumbling! for it must needs be that the occasions come; but woe to that man through whom the occasion cometh!
Woe unto the world because of occasions of stumbling! for it must needs be that the occasions come; but woe to that man through whom the occasion cometh!
A curse is on the earth because of trouble! for it is necessary for trouble to come; but unhappy is that man through whom the trouble comes.
"Woe to the world because of occasions of stumbling! For it must be that the occasions come, but woe to that person through whom the occasion comes!
Woe to the world because of stumbling blocks! It is necessary that stumbling blocks come, but woe to the person through whom they come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da sa han til disiplene: Det er uunngåelig at snublesteiner vil komme; men ve ham, gjennom hvem de kommer!
2 Det ville vært bedre for ham om en kvernstein ble hengt om hans hals og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre en av disse små.
3 Vær på vakt: Hvis din bror synder mot deg, irettesett ham; og hvis han angrer, tilgi ham.
5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
6 Men den som forleder en av disse små som tror på meg, for ham ville det vært bedre om han fikk en kvernstein hengt om halsen og ble senket i havets dyp.
42 Den som forleder en av disse små som tror på meg, er det bedre for ham at en kvernstein henges om hans hals, og han kastes i havet.
43 Hvis din hånd frister deg til synd, kutt den av. Det er bedre for deg å gå inn i livet som vanfør enn å ha begge hender og komme i helvete, i den ild som aldri slokkes,
8 Derfor, hvis hånden din eller foten din frister deg til synd, hugg den av og kast den fra deg: Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha to hender eller to føtter og kastes i den evige ild.
9 Og hvis øyet ditt frister deg til synd, riv det ut og kast det fra deg: Det er bedre for deg å gå med ett øye inn til livet, enn å ha to øyne og kastes i helvetes ild.
6 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.
23 Salig er den som ikke tar anstøt av meg.
1 Jeg har sagt dette til dere for at dere ikke skal bli forarget.
45 Og hvis din fot frister deg til synd, kutt den av. Det er bedre for deg å gå haltende inn i livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, i den ild som aldri slokkes.
61 Da Jesus merket at disiplene hans murret over det, sa han til dem: Får dette dere til å snuble?
47 Og hvis ditt øye frister deg til synd, riv det ut. Det er bedre for deg å gå med ett øye inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild,
29 Om høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre for deg å miste et av lemmer enn at hele kroppen skal bli kastet i helvete.
30 Og om høyre hånd lokker deg til fall, så kapp den av og kast den fra deg. Det er bedre for deg å miste et av lemmer enn at hele kroppen skal gå til grunne i helvete.
8 En snublestein og en anstøtsklippe for dem som snubler over ordet, fordi de er ulydige; og til dette var de også bestemt.
14 Han skal være en helligdom, men også en anstøtsstein og en snublestein for de to husene i Israel, en felle og en snare for Jerusalems innbyggere.
15 Mange blant dem skal snuble, falle og bli knust, snaret og fanget.
21 Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.
10 Da skal mange ta anstøt, forråde og hate hverandre.
21 men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal samle ut av hans rike alt som fører til fall og de som gjør urett.
3 La oss ikke gi anledning til anstøt i noe, slik at tjenesten ikke vanæres.
12 Da kom disiplene til ham og sa: Vet du at fariseerne ble støtt da de hørte dette ordet?
27 Og Jesus sa til dem: I natt vil dere alle ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene vil bli spredt.
17 Men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det så oppstår trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
11 Ve de ugudelige, for det skal gå dem ille; for det som deres hender har gjort, skal bli gitt dem.
12 Men når dere synder slik mot brødrene, og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.
13 Derfor, hvis mat får min bror til å falle, vil jeg aldri spise kjøtt, så lenge verden består, for at jeg ikke skal være årsak til at min bror faller.
24 Menneskesønnen går bort slik som det er skrevet om ham, men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det ville vært bedre for det mennesket om han aldri hadde blitt født.
32 Gi ingen anstøt, verken til jødene eller til ikke-jødene, eller til Guds kirke.
21 De som gjør en mann skyldig for et ord, og legger en snare for ham som irettesetter i porten, og vender den rettferdige av for en bagatell.
31 Da sa Jesus til dem: I natt vil dere alle ta anstøt av meg, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene i flokken skal spres.
23 Men han snudde seg og sa til Peter: «Gå bort fra meg, Satan, du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører mennesker til.»
17 Men ve dem som er med barn og dem som gir die i de dagene!
6 Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres for svin, så de ikke tråkker dem ned og snur seg mot dere og river dere i stykker.
20 Ødelegg ikke Guds verk for matens skyld. Alt er virkelig rent, men det er ondt for den som spiser til anstøt.
14 På samme måte er det ikke din himmelske Fars vilje at en av disse små skal gå fortapt.
13 La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men heller bestemme at ingen skal legge hinder eller snublestein i veien for sin bror.
2 For i mange ting forsnakker vi oss alle. Hvis noen ikke forsnakker seg i ord, er han en fullkommen mann, i stand til også å tøyle hele kroppen.
22 For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket gjennom hvem han blir forrådt!
13 Gå inn gjennom den trange porten; for vid er porten, og bred er veien som fører til undergang, og mange er de som går inn gjennom den.
15 Derfor skal ulykke komme plutselig over ham; han skal brytes ned uten et botemiddel.
23 Alle disse onde tingene kommer innenfra og gjør mennesket uren.
44 Den som faller over denne steinen, skal knuses, men den som steinen faller på, skal bli smadret.
15 Sannelig, jeg sier dere, Sodom og Gomorra skal ha det mer tålelig på dommens dag enn den byen.
6 For en slik mann er denne straffen, som ble pålagt av mange, tilstrekkelig.
18 Den som faller over denne steinen, skal bli knust, men den som den faller på, skal den smuldre til støv.