4 Mosebok 11:14

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:18 : 18 Du vil utslitte deg selv og folket som er med deg, for denne oppgaven er for tung for deg; du kan ikke gjøre det alene.
  • 5 Mos 1:9-9 : 9 Den gangen talte jeg til dere og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene. 10 Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som stjernene på himmelen. 11 (Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så mange som dere er, og velsigne dere slik som han har lovet dere!) 12 Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
  • Sal 89:19 : 19 Du talte i et syn til din hellige og sa: Jeg har gitt hjelp til en mektig mann, jeg har opphøyet en utvalgt fra folket.
  • Jes 9:6 : 6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt: herredømmet skal være på hans skulder, og hans navn skal kalles Underfull, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
  • Sak 6:13 : 13 Han skal bygge Herrens tempel; han skal bære herlighet, og han skal sitte og herske på sin trone; og han skal være prest på sin trone, og råd om fred skal være mellom dem begge.
  • 2 Kor 2:16 : 16 For den ene er vi duften av død til død, og for den andre duften av liv til liv. Og hvem er skikket til dette?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    10Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.

    11Moses sa til Herren: Hvorfor har du behandlet din tjener så ille? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt byrden av hele dette folket på meg?

    12Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre?

    13Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.

  • 9Den gangen talte jeg til dere og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.

  • 80%

    15Hvis du skal behandle meg slik, ber jeg deg, drep meg nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg ikke ser min egen elendighet.

    16Herren sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og deres ledere, og før dem til Åpenbaringsteltet, så de kan stå der sammen med deg.

    17Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av ånden som er over deg og legge den på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke bærer den alene.

    18Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 78%

    18Du vil utslitte deg selv og folket som er med deg, for denne oppgaven er for tung for deg; du kan ikke gjøre det alene.

    19Hør nå på meg, jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg: Stå fram for folket som deres representant for Gud og bring sakene deres til Gud.

  • 12Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?

  • 75%

    21Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.

    22Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, nok til dem?

    23Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt forkortet? Nå skal du se om mitt ord vil bli oppfylt for deg eller ikke.

  • 4Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.

  • 71%

    26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.

  • 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 69%

    11Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?

    12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

  • 68%

    15Og han sa til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.

    16Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.

  • 5Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.

  • 67%

    15Dersom du dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt om ditt ry, si:

    16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.

  • 4Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?

  • 67%

    9Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."

    10La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og at jeg kan utslette dem: men jeg vil gjøre deg til et stort folk."

    11Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

  • 11Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?

  • 13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.

  • 39Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.

  • 1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg likevel ikke ha nåde for dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt og la dem dra av sted.

  • 16I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.

  • 12Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.

  • 42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.

  • 11"Jeg er ennå like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg ut; som min styrke var den gang, slik er min styrke nå, både for krig og for å gå ut og komme inn."

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?

  • 6Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.

  • 1Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.

  • 13Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?

  • 22Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,

  • 66%

    13Videre sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.

    14La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; så vil jeg gjøre deg til et folk som er sterkere og større enn de.

  • 9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.

  • 3Til et land som flyter av melk og honning, for jeg vil ikke dra opp midt iblant deg, siden du er et stivnakket folk, slik at jeg ikke utrydder dere på veien.

  • 26Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 11Men mitt folk ville ikke lytte til min røst; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.

  • 3Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere, og hvordan har jeg trettet dere? Vitne mot meg.