Romerbrevet 8:20
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp.
For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp
For skapningen ble jo underlagt tomheten, ikke frivillig, men ved ham som la den under — i håp,
For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp,
For skapelsen er underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under,
For skapningen ble underlagt undergang, ikke frivillig, men på grunn av ham som underla den med håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av den som underkastet den, i håp om noe bedre.
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som underla den, i håp om.
For the creation was subjected to futility—not willingly, but because of Him who subjected it—in hope
For skaperverket ble underlagt tomheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla det, i håp.
thi Skabningen er Forfængeligheden underlagt, — ikke med sin Villie, men ved ham, som lagde den derunder; —
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den dette, i håp om
For the creation was subjected to futility, not willingly, but because of Him who subjected it in hope.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
Skapningen ble jo underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av sin egen vilje, men på grunn av ham som la den under det, i håp
For{G1063} the creation{G2937} was subjected{G5293} to vanity,{G3153} not{G3756} of{G1223} its own will, but{G235} by reason of{G1223} him who subjected{G5293} it, in{G1909} hope{G1680}
For{G1063} the creature{G2937} was made subject{G5293}{(G5648)} to vanity{G3153}, not{G3756} willingly{G1635}, but{G235} by reason{G1223} of him who hath subjected{G5293}{(G5660)} the same in{G1909} hope{G1680},
because the creatures are subdued to vanyte agaynst their will: but for his will which subdueth them in hope.
because the creature is subdued vnto vanyte agaynst hir will, but for his wyll that hath subdued her vpon hope.
Because the creature is subiect to vanitie, not of it owne will, but by reason of him, which hath subdued it vnder hope,
Because the creature is subiect to vanitie, not wyllyng, but for hym which hath subdued the same in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected [the same] in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
for to vanity was the creation made subject -- not of its will, but because of Him who did subject `it' -- in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For every living thing was put under the power of change, not by its desire, but by him who made it so, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to futility– not willingly but because of God who subjected it– in hope
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 For også skapningen selv skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få den herlige frihet som Guds barn har.
22 For vi vet at hele skapningen sukker og stønner med fødselssmerter inntil nå.
23 Og ikke bare de, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi venter på å få barnekår, vår kropps forløsning.
24 For vi er frelst i håpet, men et håp som man kan se, er ikke noe håp. For hvem håper på det han ser?
25 Men hvis vi håper på det vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.
17 Og dersom vi er barn, er vi også arvinger; Guds arvinger og medarvinger med Kristus, dersom vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
18 For jeg mener at de lidelsene vi nå må igjennom, ikke er verdt å sammenlignes med den herlighet som skal bli åpenbart i oss.
19 For skapningen venter spent på Guds barns åpenbarelse.
23 og de byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder laget i likhet med forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr.
24 Derfor overga Gud dem til urenhet, ved lystene i deres egne hjerter, for å vanære sine egne kropper midt blant seg
25 De byttet ut Guds sannhet med løgnen, og tilba og tjente skapningen fremfor Skaperen, som er velsignet i evighet. Amen.
26 På grunn av dette overga Gud dem til ødelagte lidenskaper; selv deres kvinner byttet ut den naturlige bruk med det som er mot naturen.
19 fordi det som kan kjennes om Gud er åpenbart blant dem; Gud har nemlig vist det for dem.
20 For hans usynlige egenskaper, nemlig hans evige kraft og guddommelige skapning, har siden verdens skapelse blitt tydelig sett, forstått gjennom de skapte ting, slik at de er uten unnskyldning.
21 For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke var de takknemlige; men de ble forfengelige i sine tanker, og deres tåpelige hjerter ble formørket.
21 som vil forvandle vår ynkelige kropp, så den blir i samsvar med hans herlige kropp, ved den kraft han har til å underlegge alle ting.
5 For han har ikke underlagt englene den kommende verden som vi taler om.
7 Du gjorde ham litt lavere enn englene; du kronet ham med herlighet og ære og satte ham over dine henders verk.
8 Du la alle ting under hans føtter. For når han underla alt under ham, etterlot han ingenting som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt underlagt ham.
5 Du har gjort ham lite ringere enn englene, og har kronet ham med herlighet og ære.
6 Du satte ham til å herske over dine henders verk; du la alt under hans føtter:
7 Småfe og storfe, ja, alle markens dyr;
18 Etter sin vilje fødte han oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være en slags førstegrøde av hans skapninger.
19 Mens de lover dem frihet, er de selv treller under korrupsjon; for av hvem en mann blir overvunnet, av ham blir han også gjort til slave.
27 For han har lagt alle ting under sine føtter. Men når han sier at alt er lagt under ham, er det klart at han er unntatt som underla alt under ham.
28 Og når alle ting er underlagt ham, da skal også Sønnen selv være underordnet ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.
22 Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, tålmodig bar over med vredens kar, forberedt til undergang,
23 Og for å gjøre kjent rikdommen av sin herlighet på miskunnens kar, som han i forveien hadde forberedt til herlighet,
4 For alt som tidligere er skrevet, er skrevet for vår lærdom, for at vi gjennom utholdenhet og den trøst som skriftene gir, kan ha håp.
5 For vi venter i Ånden på rettferdighetens håp ved tro.
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forberedte, for at vi skulle vandre i dem.
4 For vi som bor i dette teltet sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
5 Nå er det Gud som har gjort oss i stand til nettopp dette, og som har gitt oss Ånden som pant.
29 For dem som han kjente på forhånd, bestemte han også på forhånd til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
3 Slik var også vi, da vi var barn, i trelldom under verdens grunnleggende prinsipper.
12 Men disse, som naturlige ufornuftige dyr, født til fangenskap og ødeleggelse, taler ondt om det de ikke forstår; og de skal gå til grunne i sin egen korrupsjon.
20 Men hvem er du, menneske, som svarer tilbake til Gud? Skal det som er formet si til ham som formet det: Hvorfor har du laget meg slik?
19 Derfor, la dem som lider i samsvar med Guds vilje overlate sine sjeler til ham som er en trofast Skaper, mens de gjør det gode.
2 For livets Ånds lov i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3 For det som loven ikke kunne gjøre, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds likhet, og for syndens skyld, fordømte han synden i kjødet.
7 For alle slags dyr og fugler og krypdyr og sjøvesener blir temmet og har vært temmet av mennesket.
16 for i ham er alle ting skapt, i himmelen og på jorden, synlige og usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter: alt er skapt ved ham og for ham.
20 For da dere var syndens tjenere, var dere fri fra rettferdigheten.
8 De som er i kjødet, kan derfor ikke behage Gud.
5 Og det de gjorde, var ikke som vi hadde håpet, men de gav seg selv først til Herren, og deretter til oss ved Guds vilje.
10 Jeg har sett den møye som Gud har gitt til menneskenes barn for å drive dem med.
4 Utholdenhet gir erfaring, og erfaring gir håp.
20 Han ble forutbestemt før verdens grunnleggelse, men ble åpenbart i disse siste tider for deres skyld,
2 For i dette sukkker vi, og lengter etter å bli kledd i vår bolig fra himmelen.
9 Heller ikke ble mannen skapt for kvinnen, men kvinnen for mannen.