1 Krønikebok 17:13
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, som jeg gjorde med han som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, som jeg gjorde med han som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
«Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.»
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min nåde fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn; jeg vil ikke ta min nåde fra ham, slik jeg gjorde med de før deg.
Jeg vil være en far for ham, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunn bort fra ham, slik jeg tok den bort fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
«Jeg skal være hans far, og han skal være min sønn; og jeg vil ikke fjerne min miskunn fra ham, slik jeg tok den fra den som var før deg.»
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
"Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min nåde vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg."
I will be his father, and he will be my son. I will never withdraw my steadfast love from him as I did from the one who was before you.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg.
Jeg, jeg vil være ham en Fader, og han, han skal være mig en Søn, og jeg vil ikke lade min Miskundhed vige fra ham, saasom jeg lod den vige fra ham, som var før dig.
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my mercy away from him, as I took it from him that was before thee:
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham slik jeg tok den fra han som var før deg.
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my mercy away from him, as I took it from him who was before you:
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg.
Jeg skal være en far for ham, og han skal være en sønn for meg, og min nåde vil jeg ikke ta bort fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg,
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn; og jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg;
Jeg vil være hans far, og han vil være min sønn; og jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, som jeg tok den fra ham som var før deg;
I will be his father,{H1} and he shall be my son:{H1121} and I will not take{H5493} my lovingkindness{H2617} away{H5493} from him, as I took{H5493} it from him that was before{H6440} thee;
I will be his father{H1}, and he shall be my son{H1121}: and I will not take{H5493} my mercy{H2617} away{H5493}{(H8686)} from him, as I took{H5493}{(H8689)} it from him that was before{H6440} thee:
I wyl be his father, and he shal be my sonne. And I wyl not withdrawe my mercy from him, as I haue withdrawen it fro him that was before the:
I wil be his father, and he shalbe my sonne, aud I will not take my mercie away from him, as I tooke it from him that was before thee.
I wilbe his father, and he shalbe my sonne, and I will not take my mercie away from him, as I toke it from hym that was before thee.
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my mercy away from him, as I took [it] from [him] that was before thee:
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my loving kindness away from him, as I took it from him that was before you;
I am to him for a father, and he is to Me for a son, and My kindness I turn not aside from him as I turned it aside from him who was before thee,
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my lovingkindness away from him, as I took it from him that was before thee;
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my lovingkindness away from him, as I took it from him that was before thee;
I will be to him a father and he will be to me a son; and I will not take my mercy away from him as I took it from him who was before you;
I will be his father, and he shall be my son. I will not take my loving kindness away from him, as I took it from him that was before you;
I will become his father and he will become my son. I will never withhold my loyal love from him, as I withheld it from the one who ruled before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Når dine dager er fullført, og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, som skal komme fra ditt liv, og jeg vil stadfeste hans kongerike.
13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans kongerikes trone for evig.
14 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Hvis han gjør urett, vil jeg refse ham med menneskers ris og med menneskers plager.
15 Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg tok bort foran deg.
16 Og ditt hus og ditt kongerike skal være fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnlagt for alltid.
10 fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil underkue alle dine fiender. Og jeg forteller deg at Herren skal bygge et hus for deg.
11 Når dine dager er til ende og du går bort til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
12 Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste hans trone for evig.
10 Han skal bygge et hus til mitt navn; og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Og jeg vil skape hans konges trone over Israel for alltid.
11 Nå, min sønn, må Herren være med deg, og gi deg fremgang, og bygge Herrens, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
14 Men jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike for evig, og hans trone skal være grunnfestet for alltid.»
5 Blant alle mine sønner — for Herren har gitt meg mange sønner — har han utvalgt Salomo, min sønn, til å sitte på Herrens rikes trone over Israel.
6 Han sa til meg: 'Salomo din sønn skal bygge mitt hus og mine forgårder, for jeg har utvalgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far.
7 Jeg vil fastsette hans rike for alltid, hvis han ivrer etter å holde mine bud og forskrifter som på denne dag.'
25 Jeg vil sette hans hånd i havet og hans høyre hånd i elvene.
26 Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud, og min frelses klippe.
27 Jeg vil også gjøre ham til min førstefødte, høyere enn jordens konger.
28 Min barmhjertighet vil jeg bevare for ham for alltid, og min pakt skal stå fast med ham.
29 Hans ætt vil jeg for alltid gjøre evig, og hans trone som himmelens dager.
30 Hvis hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine dommer,
11 HERREN har i sannhet sverget til David, og han skal ikke vike fra det: Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
12 Hvis dine barn holder min pakt og mine vitnesbyrd som jeg skal lære dem, skal også deres barn sitte på din trone til evig tid.
18 da vil jeg opprette ditt kongedømmes trone, som jeg har inngått pakt med David, din far, og sagt: "Det skal aldri mangle en mann til å styre i Israel."
33 Men min kjærlighet vil jeg ikke fullstendig ta fra ham, og min trofasthet vil jeg ikke la svikte.
7 Jeg vil forkynne Herrens bestemmelse: Han har sagt til meg: «Du er min sønn, i dag har jeg født deg.
5 da vil jeg grunnfeste kongedømmets trone over Israel for alltid, som jeg lovet David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.
12 Dog, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
35 En gang har jeg sverget ved min hellighet at jeg ikke vil lyve for David.
36 Hans ætt skal bestå for alltid, og hans trone som solen foran meg.
23 Jeg vil feste ham som en nagle på et fast sted, og han skal bli som en ærefull trone til sin fars hus.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et behagelig land, et herlig arvelodd blant de mektige nasjoner? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
16 Nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovet din tjener David, min far, og si: Det skal aldri mangle en mann for deg foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn akter på sin vei for å vandre i min lov, slik du har vandret foran meg.
37 Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38 Det skal skje, hvis du hører på alt jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde; da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus som jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
39 For denne grunn vil jeg ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.
6 Salomo svarte: Du har vist stor nåde mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i sannhet, rettferdighet og med et rett hjertelag mot deg. Du har bevart denne store nåden for ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone, slik som det er i dag.
35 Og jeg skal oppreise for meg en trofast prest, som skal gjøre etter det som er i mitt hjerte og min sjel. Og jeg skal bygge ham et trygt hus, og han skal vandre foran min salvede for alltid.
19 Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal komme ut av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
7 Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
5 Se, jeg har til hensikt å bygge et hus for Herrens, min Guds navn, slik Herren sa til David, min far: 'Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.'
4 Slik at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn tar vare på sin vei, vandrer for meg i troskap av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg en mann på Israels trone.
25 Derfor, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg for å sitte foran meg på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i vare for sin vei, så de vandrer for mitt ansikt, som du har vandret for mitt ansikt.
17 For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen i Israels hus;
9 Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer ut fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
34 Men jeg vil ikke ta hele riket fra ham; jeg vil la ham være fyrste alle hans livs dager, for min tjener Davids skyld, som jeg valgte fordi han holdt mine bud og forskrifter.
7 Og David sa til Salomo: Min sønn, det var i min hensikt å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
23 La nå, Herre, det som du har sagt om din tjener og om hans hus, bli grunnfestet for evig, og gjør som du har sagt.
3 For jeg var min fars sønn, øm og eneste elskede i min mors øyne.