1 Kongebok 19:14
Han svarte: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
Han svarte: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'
Han svarte: 'Jeg har vært ivrig for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, ødelagt dine altere, drept dine profeter med sverd. Nå er jeg helt alene, og de søker å ta livet mitt.'
Og han sa: «Jeg har vært svært ivrig for HERREN, hærens Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, kastet ned dine altere og drept dine profeter med sverd; og jeg, bare jeg, er blitt igjen; og de søker mitt liv for å ta det bort.»
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de etter livet mitt også.
Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."
Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
Han svarte: «Jeg har vært usedvanlig ivrig for Herrens hærers Gud, for Israels barn har forrådt din pakt, ødelagt dine altere og drept dine profeter med sverdet; og jeg, bare jeg, er igjen, og de søker mitt liv for å ta det.»
Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
Han svarte: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
Elijah replied, 'I have been very zealous for the LORD God of Hosts, because the Israelites have abandoned your covenant, torn down your altars, and killed your prophets with the sword. I am the only one left, and now they are trying to take my life.'
Han svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
Og han sagde: Jeg har aldeles været nidkjær for Herren Zebaoths Gud, fordi Israels Børn have forladt din Pagt, nedbrudt dine Altere og ihjelslaget dine Propheter med Sværdet; og jeg, jeg er alene overbleven, og de søge efter mit Liv til at tage det (fra mig).
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: because the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for HERREN, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og nå søker de å ta mitt liv også.
And he said, I have been very zealous for the LORD God of hosts, because the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and killed your prophets with the sword; and I, even I only, am left, and they seek my life, to take it away.
Han sa: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet; og jeg, jeg alene, er igjen, og de søker å ta livet mitt."
Han svarte: 'Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og de forsøker å ta livet av meg.'
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de trakter etter mitt liv for å ta det.
Han svarte: Jeg har brent av iver for Herren, hærskarenes Gud, for israelittene har brutt din pakt, de har revet ned dine altere, og de har drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet mitt.
And he said,{H559} I have been very{H7065} jealous{H7065} for Jehovah,{H3068} the God{H430} of hosts;{H6635} for the children{H1121} of Israel{H3478} have forsaken{H5800} thy covenant,{H1285} thrown down{H2040} thine altars,{H4196} and slain{H2026} thy prophets{H5030} with the sword;{H2719} and I, even I only, am left;{H3498} and they seek{H1245} my life,{H5315} to take it away.{H3947}
And he said{H559}{(H8799)}, I have been very{H7065}{(H8763)} jealous{H7065}{(H8765)} for the LORD{H3068} God{H430} of hosts{H6635}: because the children{H1121} of Israel{H3478} have forsaken{H5800}{(H8804)} thy covenant{H1285}, thrown down{H2040}{(H8804)} thine altars{H4196}, and slain{H2026}{(H8804)} thy prophets{H5030} with the sword{H2719}; and I, even I only, am left{H3498}{(H8735)}; and they seek{H1245}{(H8762)} my life{H5315}, to take it away{H3947}{(H8800)}.
He sayde: I haue bene zelous for the LORDE God Zebaoth: for the children of Israel haue forsake thy couenaunt, broken downe thine altares, slayne yi prophetes wt the swerde, & I onely am lefte, and they seke to take awaye my life.
And he answered, I haue bene very ielous for the Lord God of hostes, because the children of Israel haue forsaken thy couenant, cast downe thine altars, and slayne thy Prophets with the sworde, and I onely am left, and they seeke my life to take it away.
And he aunswered: I haue ben ielous for the Lorde God of hoastes sake, because the children of Israel haue forsaken thy couenaunt, cast downe thyne aulters, and slayne thy prophetes with the sworde: and I onely am left, & they seke my lyfe to take it away.
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: because the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, [even] I only, am left; and they seek my life, to take it away.
He said, I have been very jealous for Yahweh, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and slain your prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he saith, `I have been very zealous for Jehovah, God of Hosts; for the sons of Israel have forsaken Thy covenant, Thine altars they have thrown down, and Thy prophets they have slain by the sword, and I am left, I, by myself, and they seek my life -- to take it.'
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he said, I have been burning for the honour of the Lord, the God of armies; for the children of Israel have not kept your agreement; they have had your altars broken down, and have put your prophets to death with the sword: till I, even I, am the only one living; and now they are attempting to take away my life.
He said, "I have been very jealous for Yahweh, the God of Armies; for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and slain your prophets with the sword. I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away."
He answered,“I have been absolutely loyal to the LORD God of Heaven’s Armies, even though the Israelites have abandoned the covenant they made with you torn down your altars, and killed your prophets with the sword. I alone am left and now they want to take my life.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han kom dit til en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og Han sa: «Hva gjør du her, Elia?»
10 Han svarte: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
11 Da sa Herren: «Gå ut og stil deg på fjellet for Herrens åsyn.» Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
22 Da sa Elia til folket: Jeg, bare jeg, er igjen som Herrens profet, men Baals profeter er fire hundre og femti menn.
23 La dem derfor gi oss to okser, og la dem velge én okse for seg selv, og skjære den i stykker og legge den på veden, men ikke legge ild under den. Og jeg vil tilberede den andre oksen og legge den på veden, men ikke legge ild under.
13 Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
36 Nå da det var tiden for kveldsofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent på denne dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37 Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan få vite at du, Herre, er Gud, og at du har omvendt deres hjerter tilbake til deg.
11 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
12 Og det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd fører deg til et sted jeg ikke vet om; så når jeg går og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra min ungdom.
13 Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti, i en hule, og forsynte dem med brød og vann?
14 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.
15 Elia sa: Så sant Herren, hærskarers Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
1 Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør ditt liv lik deres før morgendagen er omme.
3 Da han så dette, sto han opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli der.
4 Men selv vandret han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø: «Det er nok, Herre! Ta nå mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
8 Han svarte: Det er jeg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9 Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
17 Den som slipper unna Hazaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisha drepe.
18 Men jeg har latt sju tusen bli igjen i Israel, alle de knær som ikke har bøyd seg for Baal, og hver munn som ikke har kysset ham.»
19 Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Safat, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og selv var han med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
18 Han svarte: Jeg har ikke plaget Israel, men du og ditt fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalim.
19 Send derfor og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, sammen med Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjeras profeter, fire hundre, som spiser ved Jesabels bord.
12 Men Elia svarte: Hvis jeg er en gudsmann, la da ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
13 For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
14 Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to første høvedsmennene med deres femti. La nå mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
8 Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel mens du utøser din raseri over Jerusalem?
14 Så sa engelen som talte med meg til meg: Rop og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er nidkjær for Jerusalem og for Sion med en stor nidkjærhet.
20 Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne.
25 Så jeg falt ned foran Herren i førti dager og førti netter, som jeg hadde gjort før; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
40 Elia sa til dem: Grip Baals profeter, la ingen av dem slippe unna. Og de grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kishon og drepte dem der.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg var nidkjær for Sion med stor nidkjærhet, og med stor vrede var jeg nidkjær for henne.
16 Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brant opp sauene og tjenerne og fortærte dem. Jeg alene unnslapp for å fortelle deg det.
17 Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Ahabs familie i Samaria, til han hadde utslettet dem, i henhold til Herrens ord, som han talte til Elia.
1 Elia fra Tisbe, som hørte hjemme blant innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står foran, skal det ikke faller dugg eller regn de neste årene, uten ved mitt ord.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
18 Derfor ble Herren svært vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen som ble tilbake, unntatt Juda stamme alene.
4 Elias sa til ham: "Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
30 Elia sa til alt folket: Kom nær til meg. Og alt folket kom nær til ham, og han reparerte Herrens alter som var blitt ødelagt.
10 Men Elia svarte høvedsmannen over femti: Hvis jeg er en gudsmann, la da ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Og ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; og jeg vil gjøre av deg en nasjon større og mektigere enn de.
46 Herrens hånd var over Elia, og han bandt opp sitt belte og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
28 Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
19 For jeg var redd for vreden og harmen som Herren hadde vendt mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg den gang også.
6 Elias sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Og de to gikk videre.
18 Da vil Herren ha brennende iver for sitt land og ha medfølelse med sitt folk.