1 Kongebok 20:18
Og han sa: Enten de kommer ut for fred, ta dem levende; eller enten de kommer ut for krig, ta dem levende.
Og han sa: Enten de kommer ut for fred, ta dem levende; eller enten de kommer ut for krig, ta dem levende.
Han sa: Enten de kommer ut for fred eller de kommer ut for krig – ta dem levende.
Han sa: "Kommer de i fred, grip dem levende; og kommer de til krig, grip dem levende."
Han sa: «Om de er kommet for fred, ta dem levende; og om de er kommet for krig, ta dem levende.»
Han sa: «Hvis de kommer for fred, ta dem levende, og hvis de kommer for å kjempe, ta dem også levende.»
Og han sa: Enten de er kommet ut for fred, ta dem levende; eller de er kommet ut for krig, ta dem levende.
Han sa: «Om de kommer for fred eller for krig, ta dem levende.»
Han sa: «Hvis de kommer ut for fred, ta dem levende; og hvis de kommer for å kjempe, ta dem levende.»
Han sa: "Om de kommer for fred, ta dem levende; og om de kommer for strid, ta dem levende."
Han sa: Om de har kommet for fred, ta dem levende; og om de har kommet for krig, ta dem levende.
Han sa: "Om de kommer for fred, ta dem levende; og om de kommer for strid, ta dem levende."
Han sa: "Hvis de har kommet ut i fred, grip dem levende, og hvis de har kommet ut til strid, grip dem også levende."
He said, 'If they have come out for peace, capture them alive; and if they have come out for war, capture them alive.'
Han sa: «Om de kommer ut for fred, ta dem levende. Om de kommer ut for kamp, ta dem også levende.»
Og han sagde: Hvad enten de ere uddragne for Freds Skyld, griber dem levende, eller de ere uddragne for Krigs Skyld, griber dem levende.
And he said, Whether they be come out for peace, take them alive; or whether they be come out for war, take them alive.
Han sa: Om de kommer ut for fred, ta dem levende; eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
And he said, Whether they come out for peace, take them alive; or whether they come out for war, take them alive.
Han sa: Om de kommer ut for fred, ta dem levende; eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
Han sa: 'Enten de kommer ut for fred, ta dem levende; eller de kommer ut for krig, ta dem levende.'
Han sa: Enten de kommer ut for fred, ta dem levende, eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
Han sa: 'Om de har kommet for fred, ta dem levende; om de har kommet for krig, ta dem levende.'
And he said,{H559} Whether they are come out{H3318} for peace,{H7965} take{H8610} them alive,{H2416} or whether they are come out{H3318} for war,{H4421} take{H8610} them alive.{H2416}
And he said{H559}{(H8799)}, Whether they be come out{H3318}{(H8804)} for peace{H7965}, take{H8610}{(H8798)} them alive{H2416}; or whether they be come out{H3318}{(H8804)} for war{H4421}, take{H8610}{(H8798)} them alive{H2416}.
He sayde: Take them alyue, whether they be come forth for peace, or for warre.
And he sayde, Whether they be come out for peace, take them aliue: or whether they bee come out to fight, take them yet aliue.
He sayde: Whether they be come out for peace, take them alyue: or whether they be come out to fight, take them yet alyue.
And he said, Whether they be come out for peace, take them alive; or whether they be come out for war, take them alive.
He said, Whether they are come out for peace, take them alive, or whether they are come out for war, taken them alive.
And he saith, `If for peace they have come out -- catch them alive; and if for battle they have come out -- alive catch them.'
And he said, Whether they are come out for peace, take them alive, or whether they are come out for war, taken them alive.
And he said, Whether they are come out for peace, take them alive, or whether they are come out for war, take them alive.
And he said, If they have come out for peace, take them living, and if they have come out for war, take them living.
He said, "If they have come out for peace, take them alive; or if they have come out for war, take them alive."
He ordered,“Whether they come in peace or to do battle, take them alive.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Så gikk de unge mennene av lederne i provinsene ut av byen, og hæren som fulgte dem.
20 De slo hver sin mann, og syrierne flyktet; og Israel forfulgte dem; og Benhadad, kongen av Syria, flyktet til hest med rytterne.
21 Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.
16 De dro ut ved middagstid, men Benhadad drakk seg beruset i teltene, han og kongene, de trettito konger som hjalp ham.
17 De unge mennene av lederne i provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de meldte ham, og sa: Det er menn som kommer ut av Samaria.
30 Men resten flyktet til Aphek, inn i byen; og en mur falt over tjuesyvetusen av de menn som var igjen. Benhadad flyktet også, og kom inn i byen, til et indre kammer.
31 Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.
32 Så bandt de sekkestrier om sine hofter og tau om hodene sine, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la min sjel leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33 Mennene tok ham ivrig på ordet og sa raskt: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han fikk ham opp i vognen.
34 Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria. Ahab svarte: Jeg vil sende deg bort med denne pakten. Så gjorde han en pakt med ham og slapp ham fri.
14 Og han sa: «Ta dem levende.» Og de tok dem levende, og drepte dem ved gropen i gjeternes skjæringssted, førtito menn, og han lot ikke noen av dem være igjen.
1 Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær, og med ham var trettito konger, hester og vogner, og han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Slik sier Benhadad:
3 Sølvet ditt og gullet ditt er mitt; dine koner og dine barn, de vakreste, er også mine.
5 Budbringere kom igjen og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg allerede har sendt til deg og sagt at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner, og dine barn,
6 vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen, ved denne tid, og de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus; og hva som er kostelig i dine øyne, skal de ta i hendene og bære bort.
24 Gjør denne tingen: Ta bort kongene, hver mann fra sin plass, og sett høvdinger i deres steder.
25 Og tal en hær, som den hæren du mistet, hest for hest, og vogn for vogn; og vi vil kjempe mot dem i dalen, og sannelig, vi skal være sterkere enn dem. Han lyttet til deres stemme og gjorde slik.
26 Det skjedde ved årets omvending, at Benhadad talte syrerne, og dro opp til Aphek, for å kjempe mot Israel.
27 Israels barn ble talt, og var alle til stede, og dro mot dem; og Israels barn slo leir foran dem som to små flokker av geitekillinger; men syrerne fylte landet.
12 Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
13 Da svarte en av hans tjenere og sa: La noen ta fem av de gjenværende hestene i byen (se, de er som hele Israels forsamling som er igjen), la oss sende dem og se.
9 Han sa derfor til budbringere fra Benhadad: Si til min herre kongen, Alt du sendte etter til min tjener i begynnelsen, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringere dro, og brakte ham beskjed igjen.
10 Benhadad sendte til ham og sa: Måtte gudene gjøre slik mot meg og enda mer, dersom støvet av Samaria skal være nok til håndfuller for alle de som følger meg.
12 Da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk med kongene i teltene, sa han til sine tjenere: Sett dere i slagorden. Og de stilte seg opp mot byen.
13 En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
14 Ahab spurte: Ved hvem? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge menn av lederne i provinsene. Deretter spurte han: Hvem skal starte slaget? Og han svarte: Du.
10 Når du nærmer deg en by for å kjempe mot den, skal du tilby den fred.
11 Og det skal være, hvis den svarer deg med fred og åpner seg for deg, da skal alt folket som finnes der bli dine treller og tjene deg.
12 Men hvis den ikke vil slutte fred med deg, men vil kjempe mot deg, da skal du beleire den.
13 Og når Herren din Gud overgir den i dine hender, skal du slå alle dens menn med sverd.
14 Men kvinnene, de små barna, buskapen og alt som er i byen, nemlig alt byttet, skal du ta til deg selv; og du skal spise av byttet fra dine fiender, som Herren din Gud har gitt deg.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ihjel? Skal jeg slå dem ihjel?
22 Men han svarte: Du skal ikke slå dem ihjel. Vil du slå dem ihjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og gå til sin herre.
23 Så gjorde han i stand stor proviant for dem. Og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Så kom syrerne ikke mer inn i Israels land.
24 Men det skjedde etter dette at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
10 Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar dem som fanger,
39 Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
8 Siden kriget kongen av Syria mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal leiren min stå.
30 Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»
2 Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
12 Ta ham, og se godt etter ham; gjør ham ingen skade, men gjør med ham som han selv ønsker.
21 Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
14 Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og han sa: «Dra opp, og ha fremgang, og de skal bli gitt i dine hender.»
4 Om vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der; og om vi blir her, vil vi også dø. Derfor la oss nå gå til Syriernes leir: om de sparer oss, skal vi leve; og om de dreper oss, skal vi bare dø.
23 Men kongen av Ai tok de levende og brakte ham til Josva.
14 Så lot de væpnede menn fangene og byttet være igjen for høvdingene og hele forsamlingen.
21 Og de tok deres buskap, femti tusen kameler, to hundre og femti tusen sauer, to tusen esler, og hundre tusen mennesker.
18 Men alle jentebarna som ikke har kjent noen mann ved å ligge med ham, skal dere la leve for dere selv.
32 Og Benjamins barn sa: De faller for oss, som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem fra byen ut til veiene.