2 Kongebok 7:4
Om vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der; og om vi blir her, vil vi også dø. Derfor la oss nå gå til Syriernes leir: om de sparer oss, skal vi leve; og om de dreper oss, skal vi bare dø.
Om vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der; og om vi blir her, vil vi også dø. Derfor la oss nå gå til Syriernes leir: om de sparer oss, skal vi leve; og om de dreper oss, skal vi bare dø.
«Sier vi: Vi går inn i byen, så er det hungersnød i byen, og der kommer vi til å dø. Blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameerhæren. Lar de oss leve, så lever vi; hvis de dreper oss, så er det bare døden.»
Sier vi: «La oss gå inn i byen», så er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, så dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom nå, la oss gå over til arameernes leir; lar de oss leve, får vi leve, og dreper de oss, så dør vi.
Sier vi: La oss gå inn i byen -- det er hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og sitter vi stille her, dør vi også. Kom nå, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, så lever vi. Dreper de oss, så dør vi.
Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø. Hvis vi blir her, vil vi også dø. La oss gå til arameernes leir for å overgi oss. Hvis de lar oss leve, vil vi leve. Hvis de dreper oss, vil vi dø.'
Hvis vi sier at vi vil gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi dør; og hvis vi sitter her, dør vi også. Derfor, kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; men hvis de dreper oss, så dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø der; og blir vi her, dør vi også. Så la oss gå til arameernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, får vi dø der, for det er hungersnød i byen. Hvis vi blir her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, vi lever; hvis de dreper oss, dør vi.
Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
For hvis vi sier: «La oss gå inn i byen», da er hungersnøden allerede der, og vi skal dø; og om vi blir her, vil vi også dø. La oss derfor angripe den syriske hærens leir: om de lar oss leve, skal vi leve, og om de dreper oss, er det bare å akseptere døden.
Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, der er det sult, og vi vil dø der. Men hvis vi blir her, vil vi også dø. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
If we say, 'We’ll go into the city,' the famine is there, and we will die. And if we stay here, we will die. So let’s go over to the camp of the Arameans and surrender. If they spare us, we live; if they kill us, then we die."
Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, vil vi også dø. Så la oss nå gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, skal vi leve; hvis de dreper oss, skal vi dø.
Om vi sige, vi ville komme i Staden, saa er der Hunger i Staden, og vi døe der, og om vi blive her, da maae vi (og) døe; saa kommer nu og lader os falde til de Syrers Leir; lade de os leve, saa leve vi, og dræbe de os, saa døe vi.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
Hvis vi sier: Vi går inn i byen, da er det hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi sitter her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, vil vi leve, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
If we say, We will enter the city, there the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit here, we die also. Now therefore come, and let us surrender to the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er det hungersnød, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syrernes leir. Hvis de sparer livet vårt, lever vi, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der. Hvis vi blir sittende her, dør vi også. La oss derfor gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi dø.'
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de sparer oss, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
Hvis vi sier at vi går inn i byen, er det ingen mat der, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss overgi oss til arameernes leir: hvis de lar oss leve, får vi beholde livet; hvis de dreper oss, vil vi likevel dø.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
Though we thoughte to come into the cite, yet is there derth in ye cite, and there shulde we be fayne to dye. And yf we tary here, we must dye also. Let vs go now, and flye vnto the hoost of the Syrians. Yf they let vs lyue, we shall lyue: yf they slaye vs, then are we deed.
If we say, We will enter into the citie, the famine is in the citie, and we shall die there: and if we sit here, we dye also. Nowe therefore come, and let vs fall into the campe of the Aramites: if they saue our liues, we shall liue: and if they kill vs, we are but dead.
If we say, we will enter into the citie: behold, the dearth is in the citie, and we shal die therin: And if we sit stil here, we dye also. Nowe therfore come, and let vs fall vpon the hoast of the Syrians: If they saue our liues, we shall lyue: If they kill vs, then are we dead.
If we say, We will enter into the city, then the famine [is] in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall to the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
if we have said, We go in to the city, then the famine `is' in the city, and we have died there; and if we have sat here, then we have died; and now, come and we fall unto the camp of Aram; if they keep us alive, we live, and if they put us to death -- we have died.'
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will go into the town, there is no food in the town, and we will come to our end there; and if we go on waiting here, death will come to us. Come then, let us give ourselves up to the army of Aram: if they let us go on living, then life will be ours; and if they put us to death, then death will be ours.
If we say, 'We will enter into the city,' then the famine is in the city, and we shall die there. If we sit still here, we also die. Now therefore come, and let us surrender to the army of the Syrians. If they save us alive, we will live; and if they kill us, we will only die."
If we go into the city, we’ll die of starvation, and if we stay here we’ll die! So come on, let’s defect to the Syrian camp! If they spare us, we’ll live; if they kill us– well, we were going to die anyway.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og det var fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
5Så reiste de seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til utkanten av leiren, se, var det ingen der.
6For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid imot oss hetittkongene og egypterkongene for å komme over oss.
7Så de reiste seg og flyktet i skumringen. De forlot teltene og hestene og eslene, leiren som den var, og flyktet for sitt liv.
8Da de spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, tok derfra sølv, gull og klær, gikk av sted og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt og tok derfra også, og gikk og gjemte det.
9Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi forblir stille. Om vi venter til morgenlyset, vil det komme over oss en ulykke. Nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
10Så de kom og ropte til byens portvakter og fortalte dem og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, det var ingen der, ingen menn å høre, men hestene bundet og eslene bundet, og teltene slik de var.
11Og portvaktene ropte ut, og de fortalte det til kongens hus innenfor.
12Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
13Da svarte en av hans tjenere og sa: La noen ta fem av de gjenværende hestene i byen (se, de er som hele Israels forsamling som er igjen), la oss sende dem og se.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnøden og av pest; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne, som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal være som et bytte for ham.
2Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut til kaldeerne skal leve; han skal berge sitt liv som et bytte og få leve.
5Jeg og alt folket som er med meg vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik som før, vil vi flykte for dem.
6De vil forfølge oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss, slik som før. Derfor vil vi flykte for dem.
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' da vil vi gå opp; for Herren har overgitt dem i våre hender, og dette skal være tegnet for oss."
2Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
29De slo leir, den ene mot den andre, i syv dager. Og slik var det, at på den syvende dag kom slaget; og Israels barn slo av syrerne hundre tusen fotsoldater på en dag.
30Men resten flyktet til Aphek, inn i byen; og en mur falt over tjuesyvetusen av de menn som var igjen. Benhadad flyktet også, og kom inn i byen, til et indre kammer.
31Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.
15Sverdet er utenfor, og pest og sult innenfor. Den som er i marken, skal dø ved sverdet; og den som er i byen, skal sult og pest fortære.
15Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?
13Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
14Joab og folket som var med ham, nærmet seg for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.
13Men om dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet» og ikke adlyder Herrens stemme,
14og sier: «Nei, for vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli værende» –
11Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom inn i landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem, for å unnslippe kaldeernes hær og arameernes hær. Så nå bor vi i Jerusalem.
25Men hvorfor skulle vi nå dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda en gang, vil vi dø.
8Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra og ikke dø, både vi og du og våre barn.
8Siden kriget kongen av Syria mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal leiren min stå.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å dra forbi dette stedet, for der har syrerne kommet ned.
10Men hvis du er redd for å gå ned, gå da med din tjener Pura ned til leiren.
3Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg."
9Vi skaffer vårt brød med livsfare på grunn av sverdet i ødemarken.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus.
24Men det skjedde etter dette at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
3Men folket svarte: Du skal ikke dra ut. For om vi må flykte, bryr de seg ikke, og om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke. Men du er verd ti tusen av oss, derfor er det bedre at du støtter oss fra byen.
18Når jeg går ut på marken, se, de som er drept med sverdet! Når jeg kommer inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten vandrer rundt i et land de ikke kjenner.
12Vær modig, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer. Må Herren gjøre det som synes godt for ham."
13At dere vil spare min far, min mor, mine brødre og mine søstre, og alle som er deres, og berge våre liv fra døden.
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket opp til liv, og sa: Reis dig, gå bort, du og ditt hus, og slå deg ned hvor du kan bo; for Herren har kalt på en hunger, og den vil også komme over landet i sju år.
25Gå ikke ut på marken, og vandre ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er rundt omkring.
9Og det skal skje, hvis det blir igjen ti mennesker i ett hus, skal de dø.
12Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi omkommer alle.
23Tjenerne til kongen av Syria sa til ham: Deres guder er guder av fjellene; derfor var de sterkere enn oss; men la oss kjempe mot dem i dalen, og sannelig, vi skal være sterkere enn dem.