1 Kongebok 20:4
Kongen av Israel svarte og sa: Herre, konge, i samsvar med ditt ord, jeg er din, og alt jeg har.
Kongen av Israel svarte og sa: Herre, konge, i samsvar med ditt ord, jeg er din, og alt jeg har.
Israels konge svarte: Min herre konge, etter ditt ord: Jeg er din, og alt jeg har.
Israels konge svarte: "Som du sier, min herre konge: Jeg og alt jeg har, er ditt."
Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre konge: Jeg og alt som er mitt, er ditt.»
Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre, konge. Jeg og alt jeg eier er ditt.»
Og kongen av Israel svarte og sa: Min herre, O konge, i henhold til ditt ord, er jeg din, og alt jeg har.
Israels konge svarte: «Som du sier, min herre konge! Jeg er din tjener med alt jeg har.»
Israels konge svarte: «Som du sier, min herre konge. Jeg og alt jeg har tilhører deg.»
Israels konge svarte og sa: "Min herre konge, som du sier, er jeg din, og alt jeg har."
Israels konge svarte: Min herre, o konge, etter dine ord er jeg din, og alt jeg eier er ditt.
Israels konge svarte og sa: "Min herre konge, som du sier, er jeg din, og alt jeg har."
Israels konge svarte og sa: "Som du sier, herre konge, til din disposisjon står jeg og alt jeg eier."
The king of Israel answered, 'As you say, my lord the king. I and all that I have are yours.'
Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre konge. Jeg er din, og alt mitt tilhører deg.»
Og Israels Konge svarede og sagde: Efter dine Ord (skal det være), min Herre Konge! jeg er din, og alt det, jeg haver.
And the king of Israel answered and said, My lord, O king, according to thy saying, I am thine, and all that I have.
Israels konge svarte og sa: Min herre, konge, etter din tale, jeg er din, og alt jeg har.
And the king of Israel answered and said, My lord, O king, according to your saying, I am yours, and all that I have.
Israels konge svarte: Det er som du sier, min herre, o konge; jeg er din, og alt jeg har.
Israels konge svarte og sa: 'Som du har sagt, min herre konge; jeg og alt jeg har, er ditt.'
Israels konge svarte og sa: Det er som du sier, min herre, konge; jeg er din og alt jeg har.
Israels konge svarte: 'Som du sier, min herre konge, jeg og alt mitt tilhører deg.'
And the king{H4428} of Israel{H3478} answered{H6030} and said,{H559} It is according to thy saying,{H1697} my lord,{H113} O king;{H4428} I am thine, and all that I have.
And the king{H4428} of Israel{H3478} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, My lord{H113}, O king{H4428}, according to thy saying{H1697}, I am thine, and all that I have.
The kynge of Israel answered, & sayde: My lorde O kynge, euen as thou hast sayde, I am thine, and all that I haue.
And the King of Israel answered, and sayd, My lord King, according to thy saying, I am thine, and all that I haue.
And the king of Israel aunswered and said: My lord king, according to thy saying, I am thyne and all that I haue.
And the king of Israel answered and said, My lord, O king, according to thy saying, I [am] thine, and all that I have.
The king of Israel answered, It is according to your saying, my lord, O king; I am yours, and all that I have.
And the king of Israel answereth and saith, `According to thy word, my lord, O king: I `am' thine, and all that I have.'
And the king of Israel answered and said, It is according to thy saying, my lord, O king; I am thine, and all that I have.
And the king of Israel answered and said, It is according to thy saying, my lord, O king; I am thine, and all that I have.
And the king of Israel sent him an answer saying, As you say, my lord king, I am yours with all I have.
The king of Israel answered, "It is according to your saying, my lord, O king. I am yours, and all that I have."
The king of Israel replied,“It is just as you say, my master, O king. I and all I own belong to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Slik sier Benhadad:
3 Sølvet ditt og gullet ditt er mitt; dine koner og dine barn, de vakreste, er også mine.
5 Budbringere kom igjen og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg allerede har sendt til deg og sagt at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner, og dine barn,
6 vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen, ved denne tid, og de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus; og hva som er kostelig i dine øyne, skal de ta i hendene og bære bort.
7 Da kalte kongen av Israel alle de eldste i landet og sa: Vær oppmerksom og se hvordan han søker å skade oss; for han har sendt til meg for mine koner, mine barn, mitt sølv, og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: Lytt ikke til ham, og samtykk ikke.
9 Han sa derfor til budbringere fra Benhadad: Si til min herre kongen, Alt du sendte etter til min tjener i begynnelsen, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringere dro, og brakte ham beskjed igjen.
10 Benhadad sendte til ham og sa: Måtte gudene gjøre slik mot meg og enda mer, dersom støvet av Samaria skal være nok til håndfuller for alle de som følger meg.
11 Kongen av Israel svarte og sa: Si til ham, La ikke den som spenner på sitt rustning rose seg som den som tar den av.
3 Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra Syrias konge?»
4 Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
14 Alt som er viet i Israel, skal være ditt.
13 En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
15 Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sine ansikter mot meg for å gjøre meg til konge; men kongeriket ble vendt og ble min brors, for det var fra Herren.
10 Jeg vil være din konge. Hvor er ellers noen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
4 Da sa kongen til Siba: Alt som tilhører Mefiboset, er ditt. Og Siba sa: Jeg bøyer meg for deg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
39 Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
40 Men mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så er din dom; du har bestemt det.
9 Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
20 Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
8 Sølvet er mitt, og gullet er mitt, sier Herren, hærskarenes Gud.
8 Jeg ga deg din herres hus og dine herres hustruer i ditt fang, og jeg ga deg Israels og Judas hus. Om det var for lite, ville jeg også ha gitt deg enda mer.
31 Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.
32 Så bandt de sekkestrier om sine hofter og tau om hodene sine, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la min sjel leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33 Mennene tok ham ivrig på ordet og sa raskt: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han fikk ham opp i vognen.
34 Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria. Ahab svarte: Jeg vil sende deg bort med denne pakten. Så gjorde han en pakt med ham og slapp ham fri.
37 Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
11 Og det skal være, hvis den svarer deg med fred og åpner seg for deg, da skal alt folket som finnes der bli dine treller og tjene deg.
30 Mefibosjet sa til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen har kommet i fred til sitt eget hus.
23 Alt dette, å konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud gi deg velvilje.»
14 Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi frivillig på denne måten? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.
23 Ornan sa til David: Ta den til deg, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene for brennoffer, treskemaskinene for ved, og hveten for en offergave; alt dette gir jeg.
20 Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne.
16 Herre vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt tilhører deg.
11 Din, Herre, er storheten, makten, herligheten, seieren og majesteten, for alt som er i himmelen og på jorden tilhører deg. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet som hode over alle.
36 Nå da det var tiden for kveldsofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent på denne dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
3 Her er jeg; vitn mot meg for Herren og for hans salvede: Hvem sin okse har jeg tatt? Eller hvem sin esel har jeg tatt? Hvem har jeg bedratt? Hvem har jeg undertrykt? Eller av hvem har jeg mottatt bestikkelser for å blinde mine øyne? Så vil jeg gi det tilbake til dere.
3 Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»
14 Når du kommer inn i landet som Herren din Gud gir deg, og tar det i eie og bor der, og sier: 'Jeg vil sette en konge over meg, slik som alle nasjonene rundt meg,'
4 Han sa så: Hva har de sett i ditt hus? Hiskia svarte: Alt som er i mitt hus har de sett; det er ingenting i mine skatter som jeg ikke har vist dem.
42 Profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt gå av din hånd en mann jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.
26 Hvis han derimot skulle si: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg. La ham gjøre med meg slik han synes er godt.
15 Og han sa: Hva har de sett i ditt hus? Hiskia svarte: Alt i mitt hus har de sett. Det er ingenting blant mine skatter som jeg ikke har vist dem.
11 Hvem har først gitt meg noe, for at jeg må betale ham tilbake? Alt under himmelen tilhører meg.
15 Hiskia ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
17 Han vil ta en tiende av deres saueflokker, og dere skal være hans tjenere.
12 Alt det beste av oljen, alt det beste av vinen og av kornet, førstegrøden av alt som de gir til Herren, har jeg gitt deg.
1 Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.