2 Samuelsbok 19:30

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Mefibosjet sa til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen har kommet i fred til sitt eget hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:26 : 26 Jeg er bedrøvet over deg, min bror Jonathan; du var meget kjær for meg. Din kjærlighet var vidunderlig for meg, mer enn kvinners kjærlighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    28For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?

    29Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.

  • 82%

    2Kongen sa til Siba: Hva er meningen med dette? Og Siba svarte: Eslene er for kongens hus å ri på, og brødet og sommerfruktene er for de unge mennene å spise, og vinen er for dem som blir trette i ørkenen å drikke.

    3Kongen spurte: Men hvor er din herres sønn? Og Siba svarte kongen: Se, han forblir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongerike tilbake.

    4Da sa kongen til Siba: Alt som tilhører Mefiboset, er ditt. Og Siba sa: Jeg bøyer meg for deg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.

  • 79%

    24Mefibosjet, sønn av Saul, kom ned for å møte kongen. Han hadde hverken stelt føttene sine, trimmet skjegget eller vasket klærne fra dagen da kongen dro til den dagen han kom igjen i fred.

    25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?

    26Han svarte: Min herre, konge, min tjener bedro meg, for din tjener sa: Jeg vil sale eselet selv, for å ri på det og gå til kongen, fordi din tjener er halt.

  • 79%

    1David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?

    2Det var en tjener fra Sauls hus ved navn Siba. Da de kalte ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er han.

    3Kongen spurte: Er det ikke noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Det er en sønn av Jonatan som er lam i føttene.

    4Kongen spurte ham: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.

    5Da sendte kong David noen for å hente ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lo Debar.

    6Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han på sitt ansikt og bøyde seg. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!

    7David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.

    8Mefibosjet bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle bry deg om en slik død hund som meg?

    9Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt din mesters sønn.

    10Derfor skal du og dine sønner og dine tjenere dyrke jorden for ham, og bringe inn fruktene, så din mesters sønn kan ha mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise brød ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.

    11Siba sa til kongen: Alt som min herre, kongen, har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Men Mefibosjet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.

    12Mefibosjet hadde en ung sønn ved navn Mika. Alle som bodde i Sibas hus var tjenere for Mefibosjet.

    13Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i begge føtter.

  • 9Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.

  • 3Så vil jeg bringe hele folket tilbake til deg, som om mannen du søker blir ført tilbake. Hele folket skal være i fred.

  • 7Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 71%

    36Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?

    37La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.

    38Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Og alt du ønsker fra meg, vil jeg gjøre for deg.

    39Hele folket gikk over Jordan. Da kongen hadde kommet over, kysset han Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt eget sted.

  • 15Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.

  • 31Barsillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og gikk over Jordan med kongen for å lede ham over Jordan.

  • 70%

    18En ferge ble sendt over for å bringe kongens husstand over og for å gjøre hva som syntes godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, falt ned for kongen da han skulle krysse Jordan.

    19Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.

  • 33Kongen sa til Barsillai: Kom med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.

  • 30Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel.

  • 6Og slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.

  • 27Og Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Og han sa: «Hør, alle folk.»

  • 1Josjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.

  • 35David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg.

  • 28Mika sa: «Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Han sa: «Hør, alle folkeslag!»

  • 20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.

  • 5Ellers kan han gripe tak i min styrke, så han kan slutte fred med meg, ja, han skal gjøre fred med meg.

  • 21Abner sa til David: Jeg vil gå og samle hele Israel til deg, min konge, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han dro i fred.

  • 38Og Sjimei sa til kongen: Det er godt; som min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre. Og Sjimei bodde i Jerusalem mange dager.

  • 4Kongen av Israel svarte og sa: Herre, konge, i samsvar med ditt ord, jeg er din, og alt jeg har.

  • 23Alt dette, å konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud gi deg velvilje.»

  • 20Nå, konge, kom ned etter all din sjels lengsel, for å komme ned; og vi skal overgi ham i kongens hånd.

  • 7Så vend nå tilbake i fred, så du ikke misbehager filisternes herrer.»

  • 28Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt er vel. Og han bøyde seg til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min lord kongen.

  • 9Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.

  • 17Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»