Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett, like som mitt er med ditt hjerte?» Og Jonadab svarte: «Det er det.» Da sa han: «Gi meg din hånd.» Og han rakte ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Er det så, så gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Jehu hilste ham og sa: Er ditt hjerte oppriktig med mitt, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Gi meg hånden! Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen til seg.
Da han dro derfra, traff han Jonadab, sønn av Rekab, som kom ham i møte. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot mitt, slik mitt er mot ditt? Jonadab svarte: Ja, så visst! Gi meg hånden. Han rakte ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Han dro derfra og møtte Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: 'Er ditt hjerte ærlig mot meg, liksom mitt hjerte er mot ditt?' Jonadab svarte: 'Ja, det er det.' Jehu svarte: 'Gi meg hånden.' Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han hadde reist derfra, møtte han Jehonadab, Rechabs sønn, som kom for å møte ham; han hilste ham og sa: Er ditt hjerte i harmoni med mitt? Jehonadab svarte: Ja, det er. Hvis det er, gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom imot ham og han velsignet ham og sa: Er ditt hjerte like oppriktig som mitt er med ditt hjerte? Jonadab sa: Det er det. Da sa han: Gi meg din hånd; og han ga ham sin hånd, og han lot ham stige opp til seg i vognen.
Da han dro videre derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Han hilste på ham og spurte: «Er ditt hjerte riktig mot meg, som mitt hjerte er mot deg?» Jonadab svarte: «Ja, det er det.» «Hvis det er, gi meg din hånd.» Da ga han ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han forlot stedet, møtte han Jehonadab, sønn av Rechab, på vei for å møte ham; Jehu hilste ham og spurte: «Er ditt hjerte i harmoni med mitt?» Jehonadab svarte: «Ja, det er det. Om så, gi meg din hånd.» Han tok hans hånd og løftet ham opp i vognen sin.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han dro videre, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og spurte: «Står ditt hjerte rett, som mitt hjerte står med ditt?» Jonadab svarte: «Ja, det gjør det.» «Gi meg din hånd,» sa Jehu. Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen til seg.
When Jehu left there, he met Jehonadab son of Rechab, who was coming to meet him. Jehu greeted him and said, "Is your heart as true to mine as mine is to yours?" Jehonadab replied, "It is." "If so," Jehu said, "give me your hand." So he gave his hand, and Jehu helped him into the chariot.
Da han dro derfra, fant han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett med mitt, som mitt hjerte er med ditt?» Jonadab svarte: «Det er det!» Da sa Jehu: «Gi meg din hånd.» Han ga ham sin hånd, og Jehu lot ham stige inn til seg i vognen.
Og der han drog derfra, da fandt han Jonadab, Rechabs Søn, som mødte ham, og han velsignede ham og sagde til ham: Mon dit Hjerte er oprigtigt, saasom mit Hjerte med dit Hjerte? og Jonadab sagde: Det er. Er det saa, da giv (mig) din Haand; og han gav (ham) sin Haand, og han lod ham stige op til sig i Vognen.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro derfra, møtte han Jehonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rettferdig, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
And when he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? And Jehonadab answered, It is. If it is, give me your hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro videre derfra, traff han Jehonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg din hånd. Han ga ham sin hånd, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham, og han velsignet ham og sa: ‘Er ditt hjerte rett, slik som mitt hjerte er med ditt hjerte?’ Og Jonadab sa: ‘Det er rett.’ – ‘Gi meg da din hånd,’ så han ga ham sin hånd, og Jehu fikk ham opp i vognen sin,
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham; og han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jonadab svarte: Ja, det er det. Hvis det er tilfelle, gi meg din hånd. Han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Og da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, og hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot meg, som mitt er mot deg? Og Jonadab svarte: Det er det. Og Jehu sa: Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han fikk ham opp i vognen sin.
And when he was departed{H3212} thence, he lighted{H4672} on Jehonadab{H3082} the son{H1121} of Rechab{H7394} coming to meet{H7125} him; and he saluted{H1288} him, and said{H559} to him, Is{H3426} thy heart{H3824} right,{H3477} as my heart{H3824} is with thy heart?{H3824} And Jehonadab{H3082} answered,{H559} It is.{H3426} If it be, give{H5414} me thy hand.{H3027} And he gave{H5414} him his hand;{H3027} and he took him up{H5927} to him into the chariot.{H4818}
And when he was departed{H3212}{(H8799)} thence, he lighted{H4672}{(H8799)} on Jehonadab{H3082} the son{H1121} of Rechab{H7394} coming to meet{H7125}{(H8800)} him: and he saluted{H1288}{(H8762)} him, and said{H559}{(H8799)} to him, Is{H3426} thine heart{H3824} right{H3477}, as my heart{H3824} is with thy heart{H3824}? And Jehonadab{H3082} answered{H559}{(H8799)}, It is{H3426}. If it be, give{H5414}{(H8798)} me thine hand{H3027}. And he gave{H5414}{(H8799)} him his hand{H3027}; and he took him up{H5927}{(H8686)} to him into the chariot{H4818}.
And whan he wente from thence, he foude Ionadab ye sonne of Rechab, which met him, & saluted him. And he sayde vnto him: Is thyne hert righte, as myne hert is with thyne hert? Ionadab sayde: Yee. Yf it be so (sayde he) then geue me thy hande. And he gaue him his hande. And so he caused him to syt besyde him in the charet,
And when he was departed thence, hee met with Iehonadab the sonne of Rechab coming to meete him, and he blessed him, and sayde to him, Is thine heart vpright, as mine heart is towarde thine? And Iehonadab answered, Yea, doubtlesse. Then giue me thine hande; when he had giuen him his hande, he tooke him vp to him into the charet.
And when he was departed thence, he met with Iehonadab the sonne of Rechab comming against him, and he blessed him, & sayde to him: Is thyne heart right, as myne heart is true with thine? And Iehonadab aunswered: Yea that it is. Then geue me thyne hand. And when he had geuen him his hande, he toke him vp to him into the charet,
¶ And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab [coming] to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart [is] with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give [me] thine hand. And he gave [him] his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he was departed there, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? Jehonadab answered, It is. If it be, give me your hand. He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And he goeth thence, and findeth Jehonadab son of Rechab -- to meet him, and blesseth him, and saith unto him, `Is thy heart right, as my heart `is' with thy heart?' and Jehonadab saith, `It is;' -- `Then it is; give thy hand;' and he giveth his hand, and he causeth him to come up into him into the chariot,
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he had gone away from there, he came across Jehonadab, the son of Rechab: and he said good-day to him, and said to him, Is your heart true to mine, as mine is to yours? And Jehonadab in answer said, It is; and Jehu said, If it is, give me your hand. And he gave him his hand, and he made him come up into his carriage.
When he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him. He greeted him, and said to him, "Is your heart right, as my heart is with your heart?" Jehonadab answered, "It is." "If it is, give me your hand." He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he left there, he met Jehonadab, son of Rekab, who had been looking for him. Jehu greeted him and asked,“Are you as committed to me as I am to you?” Jehonadab answered,“I am!” Jehu replied,“If so, give me your hand.” So he offered his hand and Jehu pulled him up into the chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Og han sa: «Kom med meg, og se min iver for Herren.» Så lot de ham kjøre med i vognen.
23 Så gikk Jehu inn med Jonadab, Rekabs sønn, til Ba'als hus, og sa til Ba'als tilbedere: «Søk og se at det ikke er noen av Herrens tjenere her med dere, bare Ba'als tilbedere.»
16 Fordi Jonadabs, sønn av Rekab, etterkommere har holdt sin fars bud, det han påla dem, men dette folket har ikke lyttet til meg,
31 Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.
32 Så bandt de sekkestrier om sine hofter og tau om hodene sine, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la min sjel leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33 Mennene tok ham ivrig på ordet og sa raskt: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han fikk ham opp i vognen.
2 Gå til rekabittenes hus og tal til dem. Før dem til Herrens hus, inn i et av kamrene, og gi dem vin å drikke.
3 Så tok jeg Jaasanja, sønn av Jeremia, sønn av Habassinia, og hans brødre, alle hans sønner, og hele rekabittenes hus.
5 Jeg satte skåler fulle av vin og kopper foran rekabittenes sønner og sa til dem: Drikk vin.
6 Men de sa: Vi drikker ikke vin. For Jonadab, sønn av Rekab, vår far, har pålagt oss og sagt: Dere skal aldri drikke vin, verken dere eller deres sønner, i all evighet.
12 Så reiste han seg og dro og kom til Samaria. På veien, ved gjeternes skjæringssted,
13 møtte Jehu brødrene til Akasja, kongen i Juda, og sa: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er brødrene til Akasja, og vi kommer for å hilse på kongens og dronningens barn.»
14 Og han sa: «Ta dem levende.» Og de tok dem levende, og drepte dem ved gropen i gjeternes skjæringssted, førtito menn, og han lot ikke noen av dem være igjen.
18 Og til rekabittenes hus sa Jeremia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har vært lydige mot Jonadab, deres far, og holdt alle hans bud og gjort alt han har pålagt dere,
19 derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jonadab, sønn av Rekab, skal aldri mangle en mann til å stå foran meg for alltid.
7 Han dro og sendte til Josjafat, kongen av Juda, og sa: "Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?" Han svarte: "Jeg vil dra. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
14 Jonadabs, sønn av Rekab, ord, da han forbød sine sønner å drikke vin, holdes; til denne dag drikker de ikke, for de følger sin fars bud. Men jeg har talt til dere, tidlig og ofte, men dere lyttet ikke til meg.
4 Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
2 Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser for ham i mengder, og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med ham til Ramot i Gilead.
3 Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»
21 Joram sa: Gjør vognen klar. Og vognen ble gjort klar. Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møtte ham på Nabots, jisreelittens, jorder.
8 Vi har adlydt Jonadab, sønn av Rekab, vår far, i alt han har pålagt oss, og har ikke drukket vin hele vårt liv, verken vi, våre kvinner, våre sønner eller våre døtre.
26 Men Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde fra vognen sin for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger, klær, olivenlunder, vinmarker, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
25 Deretter sa Jehu til Bidkar, sin offiser: Ta ham opp og kast ham på Nabot jisreelittens jorde; husk hvordan vi to satt i vognen bak hans far Ahab da Herren la denne byrden på ham.
2 Når du kommer dit, finn Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, og få ham til å reise seg blant sine brødre og føre ham inn i et indre rom.
20 Han forlot oksene, løp etter Elia og sa: «La meg få kysse min far og min mor, så skal jeg følge deg.» Elia svarte: «Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort deg?»
21 Elisha vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med åkene til oksene og ga det til folket, og de spiste. Så reiste han seg, gikk etter Elia og tjente ham.
11 Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
12 Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: "Bør du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren."
10 Vi har bodd i telt og adlydt, og gjort alt som Jonadab, vår far, har pålagt oss.
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
14 Han vant hjertene til alle Judas menn, som hjertet til én mann; de sendte denne beskjed til kongen: Kom tilbake, du og alle dine tjenere.
15 Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, for å kjempe mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og arameerne slo Joram.
35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener sa, slik er det.
18 «Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
14 Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik og sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Og han svarte: Jeg er.
15 Da sa han til ham: Kom hjem til meg og spis brød.
5 Og når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham og kysset ham.
5 Da han kom dit, satt hærens offiserer der, og han sa: Jeg har et ærend å tale med deg, hærfører. Jehu sa: Hvem av oss? Og han svarte: Med deg, hærfører.
16 Så kjørte Jehu i vognen sin til Jisreel, for Joram lå der. Og Akasja, kongen av Juda, hadde dratt ned for å se Joram.
32 For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
4 Elias sa til ham: "Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
21 Så Gehazi fulgte etter Naaman, og da Naaman så ham komme løpende, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt vel?"
17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
23 Og det skjedde, etter at han hadde spist brød og drukket, at han salte eselet for profeten som han hadde ført tilbake.
29 Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.