2 Samuelsbok 1:26

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Jeg er bedrøvet over deg, min bror Jonathan; du var meget kjær for meg. Din kjærlighet var vidunderlig for meg, mer enn kvinners kjærlighet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:1-4 : 1 Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv. 2 Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus. 3 Jonathan og David inngikk en pakt fordi han elsket ham som seg selv. 4 Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
  • 1 Sam 19:2 : 2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
  • 1 Sam 20:17 : 17 Jonathan fikk David til å sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som han elsket sin egen sjel.
  • 1 Sam 20:41 : 41 Etter at gutten hadde gått, reiste David seg fra sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt dypt.
  • 1 Sam 23:16 : 16 Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.

    23Saul og Jonathan, elskelige og behagelige i livet, og i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.

    24Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med herligheter, som satte gullsmykker på deres klær.

    25Hvordan de mektige er falt midt i kampen! Å Jonathan, drept på dine høyder!

  • 27Hvordan de mektige er falt, og krigens våpen gått til grunne!

  • 1Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 75%

    3Jonathan og David inngikk en pakt fordi han elsket ham som seg selv.

    4Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 17Jonathan fikk David til å sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som han elsket sin egen sjel.

  • 74%

    41Etter at gutten hadde gått, reiste David seg fra sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt dypt.

    42Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.

  • 72%

    11Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»

    13«Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»

    14«Vis meg Herrens godhet mens jeg ennå lever, så jeg ikke dør.»

  • 72%

    2Jonathan svarte ham: «Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle min far skjule dette fra meg? Det er ikke slik.»

    3David svarte igjen og sa: «Din far vet sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men sannelig, så sant Herren lever, og som du selv lever, det er bare ett steg mellom meg og døden.»

    4Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»

  • 12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 29Da sa Jonatan: "Min far har forstyrret landet; se, jeg ber dere, hvordan mine øyne har blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av denne honningen."

  • 4David sa til ham: Hvordan gikk det? Vær så snill, fortell meg. Og han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og Jonathan, hans sønn, er døde.

  • 30Da ble Sauls vrede tent mot Jonathan, og han sa til ham: «Du sønn av en fordervet, opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til skam for din mors nakenhet?»

  • 39For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.

  • 69%

    2Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.

    3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.

    4Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.

  • 69%

    8«Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noen misgjerning i meg, drep meg selv. Hvorfor skulle du føre meg til din far?»

    9Jonathan svarte: «Det være langt fra deg! Hvis jeg virkelig visste at ondskap var besluttet av min far mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?»

  • 69%

    43Da sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonatan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø."

    44Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."

    45Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.

  • 6Hvor vakker og behagelig, min kjære, er du i din ynde!

  • 1Å, om du bare var som en bror for meg, en som har diet ved min mors bryst! Når jeg finner deg ute, kunne jeg kysse deg, ja, og jeg ville ikke bli foraktet.

  • 13Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham.

  • 69%

    17Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.

    18De to inngikk da en pakt for Herrens ansikt. Og David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem.

  • 22Så det skjedde på krigens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; men det ble funnet med Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 68%

    6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 24Se, likesom ditt liv var høyt akta i mine øyne i dag, slik må mitt liv være høyt akta i Herrens øyne, og må han redde meg ut av all trengsel.»

  • 9Hva er din elskede mer enn en annen elsket, å du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, siden du trygler oss slik?

  • 10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver enn alle krydder!

  • 2Må han kysse meg med kyssene fra sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.

  • 21Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner kraftig. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 7Hans våpenbærer sa til ham: "Gjør alt som er i ditt hjerte; vend deg til, se, jeg er med deg som ditt hjerte ønsker."

  • 37Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan til gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»

  • 35Neste morgen gikk Jonathan ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.