2 Samuel 11:25
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham.
David sa til utsendingen: Si til Joab at han ikke skal ta denne saken tungt. Sverd fortærer både her og der. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den! Gi ham mot.
David sa til budbæreren: 'Si til Joab: La ikke dette være vondt i dine øyne. For sverdet fortærer nå den ene, nå den andre. Dra sterkere inn mot byen og ødelegg den!' Oppmuntre ham!
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
David said to the messenger, 'Say this to Joab: Don’t let this thing upset you, for the sword devours one as well as another. Press your attack against the city and destroy it. Encourage him.'
David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
Og David sagde til Budet: Saa skal du sige til Joab: Lad ikke den Gjerning synes ond for dine Øine, thi Sværdet fortærer paa den og den (Maade); hold fast ved med din Krig imod Staden og nedbryd den! og gjør ham frimodig.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
David sa til budbæreren: Si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og ødelegg den! Oppmuntre jo ham!
Then David said to the messenger, Thus you shall say to Joab: Do not let this thing trouble you, for the sword devours one as well as another. Strengthen your attack against the city, and overthrow it. So encourage him.
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
David sa til sendebudet: 'Si til Joab: La ikke dette plage deg, for sverdet fortærer både den ene og den andre; forsterk angrepet mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
Then David{H1732} said{H559} unto the messenger,{H4397} Thus shalt thou say{H559} unto Joab,{H3097} Let not this thing{H1697} displease{H3415} thee, for the sword{H2719} devoureth{H398} one as well as another;{H2090} make thy battle{H4421} more strong{H2388} against the city,{H5892} and overthrow{H2040} it: and encourage{H2388} thou him.
Then David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto the messenger{H4397}, Thus shalt thou say{H559}{(H8799)} unto Joab{H3097}, Let not this thing{H1697} displease{H3415}{(H8799)}{H5869} thee, for the sword{H2719} devoureth{H398}{(H8799)} one as well as another{H2090}: make thy battle{H4421} more strong{H2388}{(H8685)} against the city{H5892}, and overthrow{H2040}{(H8798)} it: and encourage{H2388}{(H8761)} thou him.
Dauid sayde vnto the messaunger: Thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not yt vexe the, for the swerde consumeth now one now another. Go forth with the battayll against the cite, that thou mayest destroye it, and coforte the men.
Then Dauid said vnto the messenger, Thus shalt thou say vnto Ioab, Let not this thing trouble thee: for the sworde deuoureth one as well as another: make thy battell more strong against the citie & destroy it, & encourage thou him.
And Dauid saide vnto the messenger, thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not that thing trouble thee, for ye sword deuoureth one as well as another: Make thy battayle more strong against the citie to ouerthrowe it, & encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the messenger, Thus shall you tell Joab, Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another; make your battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage you him.
And David saith unto the messenger, `Thus dost thou say unto Joab, Let not this thing be evil in thine eyes; for thus and thus doth the sword devour; strengthen thy warfare against the city, and throw it down -- and strengthen thou him.'
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the man, Go and say to Joab, Do not let this be a grief to you; for one man may come to his death by the sword like another: put up an even stronger fight against the town, and take it: and do you put heart into him.
Then David said to the messenger, "Thus you shall tell Joab, 'Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another. Make your battle stronger against the city, and overthrow it.' Encourage him."
David said to the messenger,“Tell Joab,‘Don’t let this thing upset you. There is no way to anticipate whom the sword will cut down. Press the battle against the city and conquer it.’ Encourage him with these words.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Da sendte David bud til Joab og sa: «Send Uria hetitten til meg.» Så sendte Joab Uria til David.
7 Da Uria kom til ham, spurte David ham om hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen gikk.
8 David sa til Uria: «Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.» Uria gikk ut av kongens hus, og det ble sendt en gave fra kongen etter ham.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
10 Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
11 Uria sa til David: «Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpent felt. Skulle jeg da gå hjem til mitt hus for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, skal jeg ikke gjøre dette.»
12 David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
13 David inviterte ham inn, og han spiste og drakk hos ham, og David fikk ham til å bli full. Om kvelden gikk Uria ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.
14 Om morgenen skrev David et brev til Joab som han sendte med Uria.
15 I brevet skrev han: «Sett Uria i forreste linje der hvor kampen er hardest, og trekk dere deretter tilbake fra ham, så han blir slått og dør.»
16 Da Joab bevoktet byen, satte han Uria på det stedet han visste det var sterke menn.
17 Da mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab, falt noen av folkene blant Davids tjenere, og Uria hetitten døde også.
18 Joab sendte bud og meldte til David alt som hadde skjedd i krigen.
19 Han påla budbringeren: «Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,
20 og hvis kongens vrede oppstår, og han sier til deg: ‘Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21 Hvem drepte Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren?’ Da skal du si: ‘Din tjener Uria hetitten er også død.’»
22 Så gikk budbringeren og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham for å si.
23 Budbringeren sa til David: «Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.
24 Bueskytterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde, og din tjener Uria hetitten er også død.»
26 Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverdet og tatt hans hustru til din hustru, og du har drept ham med ammonittenes sverd.
10 Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til din hustru.
11 Så sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i all offentlighet, i denne solens skue.
11 En av Joabs menn sto ved Amasa og sa: Den som holder med Joab og den som er for David, følg Joab!
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.
6 David ble svært bedrøvet, fordi folket talte om å steine ham, da alle folkets sjeler var såret, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de tapre menn.
15 For det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne, etter å ha slått alle menn i Edom.
3 Joab svarte: Må Herren gjøre sitt folk hundre ganger så stort som det er nå. Men, min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du bringe skyld over Israel?
4 Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro og reiste omkring i hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
12 Vær modig, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer. Må Herren gjøre det som synes godt for ham."
13 Da sa David til sine menn: Fest sverdet på. Så festet hver mann sitt sverd, og David festet også sitt sverd. Omkring fire hundre mann dro opp etter David, og to hundre ble tilbake ved trossene.
10 Og David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren selv vil slå ham; eller hans dag skal komme da han må dø, eller han vil dra ned i strid og omkomme.»
1 Da året var omme, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble værende i Jerusalem.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
5 Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg; hva han gjorde mot de to hærsjefene i Israel, nemlig Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte, og sølte krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet rundt sine lender og i skoene på sine føtter.
6 Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå fredfullt ned i graven.
23 David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
13 Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
3 Og Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger flere enn de er nå, og måtte min herre kongen få se det selv. Men hvorfor har min herre kongen lyst til å gjøre dette?»
21 Saken er ikke slik. Men en mann fra Efraims fjell, som heter Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så skal jeg forlate byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
8 Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de kraftige menn.
15 Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.
11 David lot verken menn eller kvinner i live for å bringe nyheter til Gat, for han tenkte: "De kunne rapportere om oss og si 'Slik gjorde David.' Slik var hans fremferd så lenge han bodde i filisternes land."
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
3 David sendte bud for å finne ut hvem kvinnen var, og en sa: «Er det ikke Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hetitten?»
27 Og Joab sendte budbringere til David og sa: "Jeg har kjempet mot Rabbah og har tatt vannbyen."
28 Samle nå resten av folket, slå leir mot byen og ta den, for at ikke jeg skal ta byen, og den blir kalt etter mitt navn."