1 Samuel 30:6

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

David ble svært bedrøvet, fordi folket talte om å steine ham, da alle folkets sjeler var såret, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    David var dypt fortvilet, for folket snakket om å steine ham; alle var bittre i sjelen, hver og en for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; hele folket var bittre i sjelen, hver mann for sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    David kom i stor nød, for folket talte om å steine ham; hver og en var bitter i sinn for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, fordi alle var bitre over tapet av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Norsk King James

    Og David var sterkt fortvilet; for folket talte om å steine ham, fordi de var bedrøvet over sønnene og døtrene sine: men David styrket seg selv i Herren sin Gud.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David var svært bekymret, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen på grunn av sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    David var meget fortvilet, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da ble David svært bedrøvet, for folket talte om å steinmyrde ham, ettersom hver enkelt var dypt sorget over sine sønner og døtre. Men David fant trøst i Herren, sin Gud.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    David kom i stor nød fordi folket snakket om å steine ham. Hele folket var i bitre sjeler over sine sønner og døtre, men David tok mot til seg ved Herren sin Gud.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    David was greatly distressed because the people talked about stoning him. They were all bitter in spirit because of their sons and daughters, but David found strength in the Lord his God.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    David var i stor nød, for folket talte om å steine ham. Sjelene til hele folket var bitre, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og David blev saare ængstet, thi Folket havde sagt, at de vilde stene ham, thi det ganske Folks Sjæle vare beskeligen bedrøvede, hver for sine Sønner og for sine Døttre; men David styrkede sig i Herren sin Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • KJV 1769 norsk

    David ble svært urolig, for folket talte om å steine ham, siden hele folket var bedrøvet, hver mann på grunn av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • KJV1611 – Modern English

    And David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David var svært engstelig, for folket talte om å steine ham, fordi sjelen til alle folket var bedrøvet, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    David var i stor nød, for folket ønsket å steine ham, siden alle var bitre til sinns over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David var svært bekymret fordi folket snakket om å steine ham; hele folket var bedrøvet, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk oversettelse av BBE

    David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, da hver mann var bitter i sjelen over sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} was greatly{H3966} distressed;{H3334} for the people{H5971} spake{H559} of stoning{H5619} him, because the soul{H5315} of all the people{H5971} was grieved,{H4843} every man{H376} for his sons{H1121} and for his daughters:{H1323} but David{H1732} strengthened{H2388} himself in Jehovah{H3068} his God.{H430}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} was greatly{H3966} distressed{H3334}{(H8799)}; for the people{H5971} spake{H559}{(H8804)} of stoning{H5619}{(H8800)} him, because the soul{H5315} of all the people{H5971} was grieved{H4843}{(H8804)}, every man{H376} for his sons{H1121} and for his daughters{H1323}: but David{H1732} encouraged{H2388}{(H8691)} himself in the LORD{H3068} his God{H430}.

  • Coverdale Bible (1535)

    And Dauid was very soroufull, for the people wolde haue stoned him: for ye soule of all the people was in greate heuynes, euery one ouer his sonnes and doughters. Neuertheles Dauid strengthed him selfe in the LORDE his God,

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid was in great sorowe: for the people entended to stone him, because the heartes of all the people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: but Dauid comforted him selfe in the Lorde his God.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid was in great cumbraunce: For the people entended to stone him, because the heartes of all ye people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: But Dauid toke a good courage to him in the Lorde his God,

  • Authorized King James Version (1611)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Webster's Bible (1833)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and David hath great distress, for the people have said to stone him, for the soul of all the people hath been bitter, each for his sons and for his daughters; and David doth strengthen himself in Jehovah his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • Bible in Basic English (1941)

    And David was greatly troubled; for the people were talking of stoning him, because their hearts were bitter, every man sorrowing for his sons and his daughters: but David made himself strong in the Lord his God.

  • World English Bible (2000)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • NET Bible® (New English Translation)

    David was very upset, for the men were thinking of stoning him; each man grieved bitterly over his sons and daughters. But David drew strength from the LORD his God.

Henviste vers

  • Sal 56:3-4 : 3 Når jeg er redd, setter jeg min lit til deg. 4 I Gud vil jeg prise Hans ord, i Gud har jeg satt min lit; jeg skal ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.
  • Sal 56:11 : 11 I Gud har jeg satt min lit; jeg skal ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.
  • Sal 25:17 : 17 Mitt hjertes trengsler er store, før meg ut av min nød.
  • Sal 18:6 : 6 I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; fra sitt tempel hørte han min stemme, og mitt skrik nådde hans ører.
  • 2 Mos 17:4 : 4 Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
  • Sal 27:1-3 : 1 Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; for hvem skal jeg være redd? 2 Når de onde, mine fiender og motstandere, kom imot meg for å sluke mitt kjøtt, snublet de og falt. 3 Selv om en hær skulle slå leir mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte; selv om krig skulle bryte ut mot meg, er jeg likevel trygg.
  • Sal 40:1-2 : 1 Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. 2 Han løftet meg også opp fra en forferdelig grav, ut av det myke leiret, og satte mine føtter på en klippe og gjorde mine steg faste.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens bånd omringet meg, og nødens kvaler grep meg; jeg fant sorg og bekymring. 4 Da ropte jeg til Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, befri min sjel!
  • Sal 116:10 : 10 Jeg trodde, derfor talte jeg: Jeg var svært plaget.
  • Sal 62:5 : 5 Min sjel, vent bare på Gud; for mitt håp er fra ham.
  • Sal 62:8-9 : 8 Stol på ham til alle tider, folk; utøs deres hjerte for ham. Gud er vår tilflukt. Selah. 9 Sannelig, mennesker av lav rang er tomhet, og mennesker av høy rang er en løgn. Når de legges på vekten, er de lettere enn tomhet, alle sammen.
  • Sal 27:14 : 14 Vent på Herren! Vær frimodig, og han skal styrke ditt hjerte; vent, jeg sier, på Herren!
  • Sal 34:1-8 : 1 Jeg vil velsigne Herren til alle tider; hans pris skal alltid være i min munn. 2 Min sjel skal rose seg i Herren; de ydmyke skal høre det og glede seg. 3 Opphøy Herren sammen med meg, og la oss opphøye hans navn sammen. 4 Jeg søkte Herren, og han svarte meg og reddet meg fra all min frykt. 5 De så til ham, og deres ansikter strålte; de ble ikke til skamme. 6 Denne fattige mannen ropte, og Herren hørte ham og frelste ham fra alle hans trengsler. 7 Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham, og han redder dem. 8 Smak og se at Herren er god; salig er den mann som stoler på ham.
  • 4 Mos 14:10 : 10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i tabernaklet for alle Israels barn.
  • 1 Sam 1:10 : 10 Hanna var i bitter sjeleangst; hun ba til Herren og gråt sårt.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å avvise henne, men Guds mann sa: "La henne være; for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det."
  • Job 13:15 : 15 Om han enn dreper meg, vil jeg fortsatt stole på ham. Likevel vil jeg forsvare mine måter for ansiktet hans.
  • Sal 62:1 : 1 Sannelig, min sjel venter stille på Gud; fra ham kommer min frelse.
  • Hab 3:17-18 : 17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vintreet; selv om oliventrærnes arbeid mislykkes, og markene ikke gir mat; selv om flokken blir kuttet av fra innhegningen, og det ikke er storfe i båset, 18 likevel vil jeg fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud.
  • Sal 118:8-9 : 8 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker. 9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster. 10 Alle folkeslag omringet meg, men i Herrens navn skal jeg tilintetgjøre dem. 11 De omringet meg, ja, de omringet meg; i Herrens navn skal jeg tilintetgjøre dem. 12 De omringet meg som bier; de sloknet som en ild i tornekratt; i Herrens navn skal jeg tilintetgjøre dem. 13 Du drev meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
  • Ordsp 18:10 : 10 Herrens navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper dit og er trygg.
  • Jes 25:4 : 4 For du har vært en styrke for den fattige, en styrke for den trengende i hans nød, et tilfluktssted fra stormen, en skygge fra heten, når de fryktinngytendes storm er som en storm mot veggen.
  • Jes 37:14-20 : 14 Hiskia tok brevet fra sendebudene og leste det. Så gikk han opp til Herrens hus og bredde det ut for Herren. 15 Og Hiskia ba til Herren og sa: 16 «Hærskarenes Herre, Israels Gud, du som troner mellom kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himlene og jorden. 17 Vend ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle Senakeribs ord som han har sendt for å håne den levende Gud. 18 Sannelig, Herre, Assyrias konger har ødelagt alle landene og deres riker, 19 og kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men verk av menneskehender, av tre og stein. Derfor har de ødelagt dem. 20 Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens kongedømmer kan vite at du alene er Herren.»
  • Jer 16:19 : 19 Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på trengselens dag, folkeslag skal komme til deg fra jordens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, tomhet, og ting uten verdi.
  • 2 Sam 17:8 : 8 Husai fortsatte: «Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er bitre i sjelen, som en bjørn røvet for unger på marken. Din far er en krigsmann, og han vil ikke overnatte blant folket.
  • Dom 18:25 : 25 Danittenes barn svarte ham: 'La ikke din stemme bli hørt blant oss, ellers kan voldsomme menn angripe deg, og du mister ditt liv og dine husholdningers liv.'
  • Sal 26:1-2 : 1 Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min uskyld; jeg har også satt min lit til Herren, derfor skal jeg ikke vakle. 2 Prøv meg, Herre, og ransak meg; test mitt hjerte og mine nyrer.
  • Sal 42:5 : 5 Hvorfor er du nedslått, min sjel, og urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for frelsen fra hans åsyn.
  • Sal 42:7 : 7 Dyp kaller på dyp ved bruset av dine fossefall. Alle dine brenninger og bølger går over meg.
  • Sal 42:11 : 11 Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor er du så urolig inni meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham, min frelses Gud og min Gud.
  • 1 Mos 32:7 : 7 Da ble Jakob svært redd og engstelig, og han delte folket som var med ham, samt flokkene, buskapen og kamelene i to leirer;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    3 Da David og hans menn kom til byen, så var den brent med ild, og deres koner, sønner og døtre var tatt til fange.

    4 Så David og folket som var med ham, løftet opp sine røster og gråt, til de ikke hadde mer styrke til å gråte.

    5 Davids to koner, Akinoam fra Jisre'el og Abigajil, konen til Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.

  • 25 Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»

  • 71%

    7 David sa til presten Abjatar, sønn av Ahimelek: «Jeg ber deg, bring hit efoden.» Så brakte Abjatar efoden til David.

    8 David spurte Herren og sa: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Vil jeg innhente dem?» Og Herren svarte ham: «Forfølg, for du vil sikkert innhente dem og uten tvil befri alt.»

  • 71%

    1 David dro derfor bort derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre om det, kom de ned til ham.

    2 Alle som var i nød, i gjeld eller ulykkelige samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre mann med ham.

    3 David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og mor komme hit til deg til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»

  • 71%

    1 David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."

    2 Da reiste David seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.

  • 70%

    12 Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.

    13 Da sa David til sine menn: Fest sverdet på. Så festet hver mann sitt sverd, og David festet også sitt sverd. Omkring fire hundre mann dro opp etter David, og to hundre ble tilbake ved trossene.

  • 21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge David, og som de hadde latt bli igjen ved bekken Besor, dro de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem.

  • 9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

  • 23 David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.

  • 14 David sa til Gad: «Jeg er i stor nød! La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.»

  • 16 Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

  • 30 Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.

  • 30 Etter at filisternes fyrster dro ut, hendte det at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble meget akta.

  • 69%

    2 Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.

    3 Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?

  • 69%

    31 Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.

    32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.

  • 18 David gjenvant alt det amalekittene hadde tatt med seg, og han reddet sine to koner.

  • 26 David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær?

  • 69%

    13 Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Ke'ila, og de vandret hvor de enn kunne gå. Og det ble fortalt Saul at David hadde flyktet fra Ke'ila; så han lot være å dra ut.

    14 David holdt til i ørkenen på skjulesteder, og bodde på et berg i ørkenen ved Zif. Og Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.

  • 12 Og David forstod at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd kongedømmet for sitt folk Israels skyld.

  • 17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.

  • 1 En sang ved opstigelser. HERRE, husk David og alle hans lidelser.

  • 68%

    1 David sang for Herren denne sangen på den dagen da Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:

    2 Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.

  • 14 David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?

  • 7 David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.

  • 12 Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.

  • 29 David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn?

  • 3 Men folket svarte: Du skal ikke dra ut. For om vi må flykte, bryr de seg ikke, og om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke. Men du er verd ti tusen av oss, derfor er det bedre at du støtter oss fra byen.

  • 10 Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Jeg ber deg, Herre, ta bort misgjerningen fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.»

  • 7 David bodde i borgen, og derfor kalte de den Davids by.

  • 11 Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.

  • 20 Da sto David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær, og han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han til sitt eget hus, og når han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.

  • 17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»

  • 17 David sa til Gud: Er det ikke jeg som beordret folket å bli telt? Jeg har syndet og virkelig gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de lider pest.

  • 6 Da Israels menn så at de var i nød, for folket var trengt, gjemte de seg i huler, i kratt, i klipper, i festningsverk og i groper.

  • 13 David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La meg da falle i Herrens hånd, for meget stor er hans barmhjertighet, men la meg ikke falle i menneskets hånd.

  • 14 David oppførte seg klokt i alle sine veier, og Herren var med ham.

  • 9 Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.

  • 24 Vær sterke, og han skal styrke deres hjerter, alle dere som håper på Herren.