2 Samuel 12:22

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Han svarte: "Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Kanskje Herren vil være nådig mot meg og la barnet leve.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg sa: Hvem vet om Gud vil være meg nådig, så barnet kan få leve?

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Han svarte: Så lenge barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje Herren vil være meg nådig, så barnet får leve.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Han sa: Så lenge barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg sa til meg selv: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Han svarte: 'Mens barnet var i live, fastet jeg og gråt, fordi jeg tenkte: Hvem vet, kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.'

  • Norsk King James

    Og han sa: Mens barnet ennå var i live, fastet og gråt jeg; for jeg tenkte: Hvem kan si om Gud vil være nådig mot meg, slik at barnet kan leve?

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Han svarte: Mens barnet levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet kan leve.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Han svarte: 'Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Kanskje vil Herren vise meg nåde, slik at barnet kan leve.'

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?

  • o3-mini KJV Norsk

    Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem kan vite om Gud vil vise meg nåde og la barnet leve?

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren kan bli meg nådig og la barnet leve?

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    David answered, 'While the child was still alive, I fasted and wept. I thought, 'Who knows? The Lord may be gracious to me and let the child live.''

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Han svarte: 'Mens gutten ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: 'Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så gutten får leve.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og han sagde: Der Barnet endnu levede, fastede og græd jeg; thi jeg sagde: Hvo veed? Herren tør vorde mig naadig, at Barnet maa leve.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who can tell whether GOD will be gracious to me, that the child may live?

  • KJV 1769 norsk

    Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg sa: Hvem vet, kanskje blir Herren meg nådig så barnet får leve?

  • KJV1611 – Modern English

    He said, While the child was alive, I fasted and wept: for I said, Who can tell if God will be gracious to me, that the child may live?

  • Norsk oversettelse av Webster

    Han svarte: «Mens barnet enda levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet, kanskje Herren vil vise nåde mot meg, så barnet får leve.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Han svarte: «Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Herren kan ha barmhjertighet med meg, så barnet får leve.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Han sa: Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg sa: Hvem vet om ikke Herren gir meg nåde, så barnet får leve?

  • Norsk oversettelse av BBE

    Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt. Jeg tenkte: Kanskje vil Herren gi meg nåde og la barnet leve.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And he said,{H559} While the child{H3206} was yet alive,{H2416} I fasted{H6684} and wept:{H1058} for I said,{H559} Who knoweth{H3045} whether Jehovah{H3068} will not be gracious{H2603} to me, that the child{H3206} may live?{H2416}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And he said{H559}{(H8799)}, While the child{H3206} was yet alive{H2416}, I fasted{H6684}{(H8804)} and wept{H1058}{(H8799)}: for I said{H559}{(H8804)}, Who can tell{H3045}{(H8802)} whether GOD{H3068} will be gracious{H2603}{(H8804)}{(H8675)}{H2603}{(H8762)} to me, that the child{H3206} may live{H2416}?

  • Coverdale Bible (1535)

    He sayde: I fasted and wepte for the childe whan it was yet a lyue, for I thoughte: Who knoweth, peraduenture the LORDE maye be gracious vnto me, that the childe maye lyue.

  • Geneva Bible (1560)

    And he sayde, While the childe was yet aliue, I fasted, and wept: for I sayde, Who can tell whether God will haue mercy on me, that the childe may liue?

  • Bishops' Bible (1568)

    He said: While the childe was yet ailue I fasted and wept: for this I thought, Who can tell whether God wyll haue mercy on me, that the childe may lyue?

  • Authorized King James Version (1611)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who can tell [whether] GOD will be gracious to me, that the child may live?

  • Webster's Bible (1833)

    He said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who knows whether Yahweh will not be gracious to me, that the child may live?

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And he saith, `While the lad is alive I have fasted, and weep, for I said, Who knoweth? -- Jehovah doth pity me, and the lad hath lived;

  • American Standard Version (1901)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who knoweth whether Jehovah will not be gracious to me, that the child may live?

  • American Standard Version (1901)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who knoweth whether Jehovah will not be gracious to me, that the child may live?

  • Bible in Basic English (1941)

    And he said, While the child was still living I went without food and gave myself up to weeping: for I said, Who is able to say that the Lord will not have mercy on me and give the child life?

  • World English Bible (2000)

    He said, "While the child was yet alive, I fasted and wept; for I said, 'Who knows whether Yahweh will not be gracious to me, that the child may live?'

  • NET Bible® (New English Translation)

    He replied,“While the child was still alive, I fasted and wept because I thought,‘Perhaps the LORD will show pity and the child will live.

Henviste vers

  • Jes 38:1-3 : 1 På den tiden ble Hiskia dødssyk. Og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: «Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø og ikke leve.» 2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren. 3 Han sa: «Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.
  • Jes 38:5 : 5 «Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil legge til femten år til dine dager.
  • Joel 1:14 : 14 Innvi en faste, kall sammen en høytidsforsamling, samle de eldste og alle innbyggere i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
  • Joel 2:14 : 14 Hvem vet om han vil snu og angre, og etterlate en velsignelse etter seg, et matoffer og et drikkeoffer til Herren deres Gud?
  • Amos 5:15 : 15 Hat det onde, og elsk det gode, og etabler dom i porten: Kanskje Herren, hærskarenes Gud, vil være nådig mot Josefs rest.
  • Jona 1:6 : 6 Skipets styrmann kom til ham og sa: Hva gjør du, sovende? Stå opp, påkall din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går under.
  • Jona 3:9-9 : 9 Hvem vet, kanskje vil Gud snu om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne? 10 Da så Gud hva de gjorde, hvordan de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Sam 12:15-21
    7 vers
    84%

    15 Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.

    16 David ba til Gud for barnet, og han fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.

    17 De eldste i hans hus forsøkte å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke brød med dem.

    18 På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: "Mens barnet fremdeles levde, snakket vi til ham, men han ville ikke lytte til oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt."

    19 Da David så at hans tjenere hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Og David sa til sine tjenere: "Er barnet dødt?" Og de svarte: "Ja, det er dødt."

    20 Da sto David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær, og han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han til sitt eget hus, og når han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.

    21 Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."

  • 2 Sam 12:23
    83%

    23 Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han skal ikke vende tilbake til meg."

  • 1 Kong 17:19-22
    4 vers
    77%

    19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.

    20 Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?

    21 Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la denne guttens sjel vende tilbake til ham.

    22 Herren hørte Elias rop, og guttens sjel vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.

  • 2 Kong 4:18-20
    3 vers
    72%

    18 Da barnet var blitt stort, gikk han en dag ut til sin far hos høstarbeiderne.

    19 Han sa til sin far: "Hodet mitt, hodet mitt." Faren sa til en tjener: "Bær ham til hans mor."

    20 Så han bar ham til moren, og han satt på hennes knær til middagstid, og så døde han.

  • 1 Kong 3:20-21
    2 vers
    72%

    20 Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens din tjenestekvinne sov, og la ham i sitt fang. Og sitt døde barn la hun i mitt fang.

    21 Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mitt die, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke mitt barn, det som jeg hadde født.

  • 1 Mos 37:35
    72%

    35 Alle hans sønner og alle hans døtre reiste seg for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste; og han sa: For jeg vil gå ned i graven til min sønn i sorg. Slik sørget hans far over ham.

  • 1 Sam 1:26-27
    2 vers
    71%

    26 Hun sa: 'Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til Herren.'

    27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.

  • Sal 35:13-14
    2 vers
    70%

    13 Men da de var syke, kledde jeg meg i sekk; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.

    14 Jeg oppførte meg som om han var min venn eller bror; jeg sørget som en som sørger over sin mor, i dyp sorg.

  • 2 Sam 1:12
    70%

    12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 1 Mos 17:18
    70%

    18 Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!

  • 1 Mos 21:16
    70%

    16 Hun gikk og satte seg et stykke unna, så langt som et bueskudd, for hun sa: La meg ikke se guttens død. Hun satt der og gråt høyt.

  • 1 Mos 44:29-30
    2 vers
    70%

    29 Hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer ham en ulykke, vil dere bringe mine grå hår ned i sorg til graven.

    30 Nå derfor, når jeg kommer til din tjener min far, og gutten ikke er med oss; da hans liv er knyttet opp i guttens liv;

  • Job 30:25
    69%

    25 Gråt jeg ikke for ham som var i nød? Ble ikke min sjel bedrøvet for de fattige?

  • 1 Kong 17:17
    69%

    17 Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.

  • 1 Sam 1:10
    69%

    10 Hanna var i bitter sjeleangst; hun ba til Herren og gråt sårt.

  • Job 14:22
    69%

    22 Bare hans kropp på ham vil lide, og hans sjel i ham skal sørge.

  • Job 16:22
    69%

    22 Når et fåtall år er kommet, skal jeg gå den veien uten å vende tilbake.

  • Jona 4:3
    69%

    3 Derfor, Herre, ber jeg deg nå ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.

  • 2 Kong 6:28
    68%

    28 Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.

  • 2 Kong 8:11
    68%

    11 Og han stirret på ham til skam, mens Guds mann gråt.

  • 2 Kong 6:30
    68%

    30 Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.

  • 2 Sam 19:1
    68%

    1 Det ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

  • Jes 22:12
    68%

    12 Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.

  • Job 2:13
    68%

    13 Så satt de hos ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen talte et ord til ham, for de så at hans sorg var meget stor.

  • Sal 31:22
    68%

    22 For jeg sa i min hast: Jeg er avskåret fra dine øyne. Likevel hørte du min bønnskrift da jeg ropte til deg.

  • 2 Kong 4:30
    68%

    30 Moren til gutten sa: "Så sant Herren og din sjel lever, jeg forlater deg ikke." Så han reiste seg og fulgte henne.

  • 1 Mos 44:34
    68%

    34 For hvordan kan jeg dra opp til min far og gutten ikke er med meg? La det ikke skje at jeg ser den onde som vil ramme min far.

  • 2 Sam 14:11
    68%

    11 Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.