2 Samuelsbok 7:15
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg tok bort foran deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg tok bort foran deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet foran deg.
«Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra deg.»
Men min miskunn skal ikke vike fra ham slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra ditt ansikt.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte fra ditt åsyn.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
Men min nåde skal ikke gå fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg tok bort fra deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik som jeg tok den bort fra Saul, som jeg fjernet for deg.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra deg.
men min miskunn vil ikke forlate ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avviste for deg.»
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg lot den vike fra Saul, som jeg avsatte for deg.
But my steadfast love will not depart from him, as I took it away from Saul, whom I removed from before you.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra ditt åsyn.
Men min Miskundhed skal ikke vige fra ham, saasom jeg borttog den fra Saul, som jeg borttog fra dit Ansigt.
But my mercy shall not depart away from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
men min miskunn skal ikke vike bort fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
But my mercy shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte for deg.
men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg fjernet for din skyld.
men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
Men min barmhjertighet vil jeg ikke ta fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
But my mercy shal not be withdrawen fro him, as I haue withdrawe it fro Saul, who I haue take awaye before the.
But my mercy shall not depart away from him, as I tooke it from Saul whome I haue put away before thee.
But my mercy shall not depart away from him, as I toke it from Saul, who I put away before thee.
But my mercy shall not depart away from him, as I took [it] from Saul, whom I put away before thee.
but my loving kindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
and My kindness doth not turn aside from him, as I turned it aside from Saul, whom I turned aside from before thee,
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
But my mercy will not be taken away from him, as I took it from him who was before you.
but my loving kindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
But my loyal love will not be removed from him as I removed it from Saul, whom I removed from before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Når dine dager er til ende og du går bort til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste hans trone for evig.
13Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, som jeg gjorde med han som var før deg.
14Men jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike for evig, og hans trone skal være grunnfestet for alltid.»
12Når dine dager er fullført, og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, som skal komme fra ditt liv, og jeg vil stadfeste hans kongerike.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans kongerikes trone for evig.
14Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Hvis han gjør urett, vil jeg refse ham med menneskers ris og med menneskers plager.
33Men min kjærlighet vil jeg ikke fullstendig ta fra ham, og min trofasthet vil jeg ikke la svikte.
34Min pakt vil jeg ikke bryte, og det som er utgått fra mine lepper, vil jeg ikke forandre.
28Min barmhjertighet vil jeg bevare for ham for alltid, og min pakt skal stå fast med ham.
29Hans ætt vil jeg for alltid gjøre evig, og hans trone som himmelens dager.
30Hvis hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine dommer,
18da vil jeg opprette ditt kongedømmes trone, som jeg har inngått pakt med David, din far, og sagt: "Det skal aldri mangle en mann til å styre i Israel."
14«Vis meg Herrens godhet mens jeg ennå lever, så jeg ikke dør.»
15«Du skal heller ikke kutte av din godhet fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren utsletter alle fiendene til David fra jordens overflate.»
5da vil jeg grunnfeste kongedømmets trone over Israel for alltid, som jeg lovet David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.
34Men jeg vil ikke ta hele riket fra ham; jeg vil la ham være fyrste alle hans livs dager, for min tjener Davids skyld, som jeg valgte fordi han holdt mine bud og forskrifter.
35Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi deg de ti stammene.
12Dog, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
13Likevel vil jeg ikke rive hele riket fra ham, men vil gi en stamme til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld som jeg har utvalgt.
4Slik at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn tar vare på sin vei, vandrer for meg i troskap av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg en mann på Israels trone.
16Og ditt hus og ditt kongerike skal være fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnlagt for alltid.
16Nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovet din tjener David, min far, og si: Det skal aldri mangle en mann for deg foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn akter på sin vei for å vandre i min lov, slik du har vandret foran meg.
10For din tjener Davids skyld, avvis ikke ditt salvedes ansikt.
11HERREN har i sannhet sverget til David, og han skal ikke vike fra det: Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
37Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38Det skal skje, hvis du hører på alt jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde; da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus som jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
39For denne grunn vil jeg ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har utsett seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til å være fyrste over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.
25Derfor, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg for å sitte foran meg på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i vare for sin vei, så de vandrer for mitt ansikt, som du har vandret for mitt ansikt.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
10Han skal bygge et hus til mitt navn; og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Og jeg vil skape hans konges trone over Israel for alltid.
26så vil jeg forkaste Jakobs ætt, og min tjener David, så jeg ikke skal ta noen av hans ætt til å være herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil bringe deres fangenskap tilbake, og ha barmhjertighet med dem.
7Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
42Herre Gud, vend ikke bort ansiktet fra din salvede: husk din tjener Davids barmhjertighet.
6Salomo svarte: Du har vist stor nåde mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i sannhet, rettferdighet og med et rett hjertelag mot deg. Du har bevart denne store nåden for ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone, slik som det er i dag.
8Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra saueflokken, for å være høvding over mitt folk, Israel.
7Jeg vil fastsette hans rike for alltid, hvis han ivrer etter å holde mine bud og forskrifter som på denne dag.'
36Hans ætt skal bestå for alltid, og hans trone som solen foran meg.
7Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus, på grunn av pakten Han hadde gjort med David, og ettersom Han hadde lovet å gi ham og hans sønner et lys for alltid.
7David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
29Israels styrke lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske så han skulle angre.
10Og jeg vil utpeke et sted for mitt folk Israel, og vil plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og aldri mer bli forstyrret; onde barn skal heller ikke plage dem mer, som før,
21Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil gjøre ende på mitt navn fra min fars hus.
24Men min trofasthet og min barmhjertighet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn bli opphøyd.
31«Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli etablert, heller ikke ditt kongerike. Send nå og hent ham til meg, for han skal sannelig dø.»
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
8Og jeg vil ikke la Israels fot igjen flytte seg fra det landet som jeg har gitt deres fedre, hvis de bare holder og gjør alt jeg har befalt dem, etter hele loven og forskriftene og budene, gitt ved Moses.
1David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?