Daniel 10:11
Og han sa til meg: "Daniel, mann høyt elsket, forstå ordene som jeg taler til deg, og stå på dine føtter, for nå er jeg sendt til deg." Og da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
Og han sa til meg: "Daniel, mann høyt elsket, forstå ordene som jeg taler til deg, og stå på dine føtter, for nå er jeg sendt til deg." Og da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, du som er høyt elsket! Merk deg ordene jeg taler til deg, og reis deg opp der du står, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
Og han sa til meg: 'Daniel, du mann høyt elsket, gi akt på de ordene jeg nå skal tale til deg og stå opp på føttene dine, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han sa dette til meg, stod jeg skjelvende.
Og han sa til meg: O Daniel, en høyt elsket mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg er nå sendt til deg. Og da han hadde sagt dette til meg, sto jeg der og skalv.
Han sa til meg: 'Daniel, høyt elskede mann, legg merke til de ordene jeg taler til deg, og stå opp, for nå er jeg sendt til deg.' Da han talte til meg, stod jeg opp skjelvende.
Han sa til meg: "Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og stå opp, for jeg er nå sendt til deg." Da han talte dette ordet til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.
Han sa til meg: «Daniel, du som er høyt elsket, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg har nå blitt sendt til deg.» Og da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå de ord jeg nå taler til deg, og stå oppreist, for jeg er sendt til deg.» Og da han hadde talt disse ordene, stod jeg og skalv.
Han sa til meg: «Daniel, du som er høyt elsket, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg har nå blitt sendt til deg.» Og da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: 'Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp der du står, for nå er jeg sendt til deg.' Da han talte disse ordene til meg, sto jeg skjelvende.
He said to me, 'Daniel, you who are highly esteemed, understand the words that I am speaking to you. Stand upright, for I have now been sent to you.' When he said this to me, I stood up, trembling.
Han sa til meg: 'Daniel, du høyt elskede mann, gi akt på de ord jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg opp skjelvende.
Og han sagde til mig: Daniel, du (meget) elskelige Mand! giv Agt paa de Ord, som jeg taler til dig, og staa paa dit Sted, thi jeg er nu sendt til dig; og der han talede dette Ord til mig, stod jeg og bævede.
And he said unto me, O niel, a man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright: for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes.
And he said to me, O Daniel, a man greatly beloved, understand the words that I speak to you, and stand upright; for to you am I now sent. And when he had spoken this word to me, I stood trembling.
Han sa til meg, Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp; for jeg er nå sendt til deg. Da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg skal tale til deg, og reis deg opp, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg dette ordet, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og reis deg opp, for jeg er nå sendt til deg.» Da han hadde talt disse ord til meg, sto jeg skjelvende.
Og han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg sier til deg og reis deg opp; for jeg er nå sendt til deg. Og da han sa dette til meg, reiste jeg meg opp, skjelvende av frykt.
And he said{H559} unto me, O Daniel,{H1840} thou man{H376} greatly beloved,{H2532} understand{H995} the words{H1697} that I speak{H1696} unto thee, and stand{H5975} upright;{H5977} for unto thee am I now sent.{H7971} And when he had spoken{H1696} this word{H1697} unto me, I stood{H5975} trembling.{H7460}
And he said{H559}{(H8799)} unto me, O Daniel{H1840}, a man{H376} greatly beloved{H2532}, understand{H995}{(H8685)} the words{H1697} that I speak{H1696}{(H8802)} unto thee, and stand{H5975}{(H8798)} upright{H5977}: for unto thee am I now sent{H7971}{(H8795)}. And when he had spoken{H1696}{(H8763)} this word{H1697} unto me, I stood{H5975}{(H8804)} trembling{H7460}{(H8688)}.
sayenge vnto me: O Daniel, thou well beloued man: take good hede of the wordes, that I shal saye vnto ye, & stode right vp, for vnto ye am I now sent. And when he had sayde these wordes, I stode vp tremblinge.
And he sayde vnto me, O Daniel, a man greatly beloued, vnderstand the wordes that I speake vnto thee, and stand in thy place: for vnto thee am I nowe sent; when hee had sayde this worde vnto me, I stood trembling.
And he saide vnto me: O Daniel, thou welbeloued man, take good heede to the wordes that I say vnto thee, and stand in thy place: for vnto thee am I nowe sent. And when he had said these words vnto me, I stoode vp trembling.
And he said unto me, O Daniel, a man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright: for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
He said to me, Daniel, you man greatly beloved, understand the words that I speak to you, and stand upright; for to you am I now sent. When he had spoken this word to me, I stood trembling.
`And he saith unto me: Daniel, man greatly desired, attend to the words that I am speaking unto thee, and stand on thy station, for now I have been sent unto thee. `And when he speaketh with me this word, I have stood trembling.
And he said unto me, O Daniel, thou man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright; for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
And he said unto me, O Daniel, thou man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright; for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
And he said to me, O Daniel, you man dearly loved, take in the sense of the words I say to you and get up on to your feet: for to you I am now sent; and when he had said this to me I got on to my feet, shaking with fear.
He said to me, Daniel, you man greatly beloved, understand the words that I speak to you, and stand upright; for am I now sent to you. When he had spoken this word to me, I stood trembling.
He said to me,“Daniel, you are of great value. Understand the words that I am about to speak to you. So stand up, for I have now been sent to you.” When he said this to me, I stood up shaking.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Da sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dag du begynte å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
13 Men fyrsten over det persiske riket stilte seg imot meg i tjueen dager, men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg, og jeg ble igjen der hos kongene i Persia.
14 Nå har jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet angår mange dager."
15 Og da han talte slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og var uten ord.
16 Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine; da åpnet jeg min munn og talte og sa til han som sto foran meg: "Å, herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ikke beholdt noen styrke.
17 Hvordan kan min herres tjener snakke med denne min herre? For nå er det ingen styrke igjen i meg, heller ikke er det ånd tilbake i meg."
18 Så kom han igjen og rørte ved meg, en som lignet en mann, og styrket meg.
19 Og han sa: "Frykt ikke, du høyt elskede mann; fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk!" Og da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
20 Så sa han: "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Og nå vil jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia; og når jeg drar ut, se, fyrsten av Hellas kommer.
21 Men jeg vil vise deg hva som er nedtegnet i sannhetens skrift. Det er ingen som støtter meg mot disse, unntatt Mikael, din fyrste."
21 ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet ved begynnelsen, og berørte meg omkring tiden for kveldsofferet.
22 Han underviste meg, talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23 Ved begynnelsen av dine bønner kom ordet ut, og jeg er kommet for å fortelle det, for du er elsket. Forstå derfor saken og vurder synet.
7 Og jeg, Daniel, var den eneste som så synet; de mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving kom over dem, så de rømte og gjemte seg.
8 Jeg ble igjen alene og så dette store synet; ingen styrke ble tilbake i meg, for min naturlige farge ble forandret til fordervelse, og jeg beholdt ikke noe kraft.
9 Likevel hørte jeg lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
10 Og se, en hånd rørte ved meg, som satte meg opp på knærne og på håndflatene mine.
15 Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, søkte jeg å forstå den, og se, en som så ut som en mann stod foran meg.
16 Og jeg hørte en mann stemme mellom banksene av Ulai, som ropte og sa: Gabriel, gi denne mannen kunnskap om visjonen.
17 Da han kom nær der jeg stod, ble jeg redd og falt med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for visjonen gjelder tiden for enden.
18 Mens han talte med meg, ble jeg tung av søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
15 Jeg, Daniel, ble bedrøvet i min ånd, inni meg, og synene i hodet mitt forstyrret meg.
16 Jeg kom nær en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg, og gjorde meg kjent med tydningen av sakene.
1 Og han sa til meg: «Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så vil jeg tale til deg.»
2 Og Ånden kom inn i meg da han talte til meg, og den stilte meg på føttene slik at jeg hørte ham som talte til meg.
27 Jeg, Daniel, ble utslått og syk i flere dager. Deretter reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid, men jeg var forferdet over visjonen og ingen skjønte den.
8 Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Min Herre, hva skal resultatet være for disse ting?
9 Han sa: Gå din vei, Daniel. For ordene er skjult og forseglet til endetiden.
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som ble kalt Belteshasar. Det var en sann åpenbaring, men den gjaldt en tid langt framme. Han forstod åpenbaringen og fikk innsikt i synet.
9 Gud hadde gitt Daniel velvilje og medfølelse hos hoffsjefen.
10 Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
11 Da sa Daniel til tilsynsmannen, som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja,
8 Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd, og jeg fortalte drømmen for ham og sa:
11 Det er en mann i ditt rike som har en hellig guds ånd i seg. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som gudene har, funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
12 Fordi en utmerket ånd, kunnskap og forstand til å tyde drømmer, forklare gåter og løse opp i tvetydigheter ble funnet i denne Daniel, som kongen kalte Beltsasar. Nå la Daniel bli hentet, og han vil kunngjøre tydningen.»
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: «Er du den Daniel fra Judas bortførte barn, som kongen min far førte fra Juda?
14 Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at lys og forstand og en utmerket visdom er funnet hos deg.
26 Jeg utsteder en forordning, at i hvert herredømme av mitt rike skal folk skjelve og frykte foran Daniels Gud; for han er den levende Gud, og konstant for alltid, og hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme vil vare til slutten.
23 Da ble kongen meget glad for ham, og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Så Daniel ble løftet opp av hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
6 Og jeg hørte ham tale til meg fra huset, mens en mann stod ved min side.
16 Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
25 Da førte Arjok Daniel raskt inn foran kongen, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de jødiske fangene, som vil gjøre kongen kjent med tolkningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som var kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg hadde sett, og dens tolkning?
24 dette er tydningen, konge, og det er Den Høyestes befaling som er kommet over min herre kongen.
19 Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i en nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
1 I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid fikk jeg, Daniel, en visjon, etter den første som hadde vist seg for meg.
1 Også jeg, i det første året til Dareios mederen, sto for å bekrefte og styrke ham.
20 Og da han kom nær hulen, ropte han med en klagende røst til Daniel. Kongen talte og sa til Daniel: O Daniel, tjeneren til den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
21 Da sa Daniel til kongen: O konge, må du leve evig!