Daniel 8:15
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, søkte jeg å forstå den, og se, en som så ut som en mann stod foran meg.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, søkte jeg å forstå den, og se, en som så ut som en mann stod foran meg.
Da jeg, jeg Daniel, hadde sett synet og søkte å forstå det, se, da sto det foran meg en som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å få forståelse, sto det foran meg en som så ut som en mann.
Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, så synet og prøvde å forstå det, se, da stod plutselig en som så ut som en mann foran meg.
Og det skjedde, da jeg, ja jeg, Daniel, hadde sett visjonen og søkt etter betydningen, se, det sto foran meg en mannskikkelse.
Mens jeg, Daniel, så på synet, forsøkte jeg å forstå det, og se, det sto foran meg en skikkelse som liknet en mann.
Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto der en som så ut som en mann foran meg.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
Og det skjedde at jeg, Daniel, da jeg hadde sett visjonen og søkte dens betydning, så en skikkelse som lignet en mann stå foran meg.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
Da jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto en skikkelse som en sterk mann foran meg.
While I, Daniel, was watching the vision and trying to understand it, there stood before me one who looked like a man.
Mens jeg, Daniel, betraktet synet og forsøkte å forstå det, sto det foran meg noe som så ut som en mann.
Og det skede, der jeg, Daniel, jeg saae samme Syn, da søgte jeg at forstaae det, og see, der stod for mig som en Mands Skikkelse.
And it came to pass, when I, even I niel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
Da skjedde det, mens jeg, jeg Daniel, hadde sett visjonen, og forsøkte å forstå den, at det plutselig sto en som hadde utseendet som en mann foran meg.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then behold, there stood before me one having the appearance of a man.
Det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, at jeg søkte å forstå den; og se, foran meg sto en som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, betraktet synet og prøvde å forstå det, la jeg merke til en som så ut som en sterk person som stod foran meg.
Og det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett synet, at jeg søkte å forstå det; og se, det sto foran meg en som så ut som en mann.
Og da jeg, Daniel, hadde sett dette synet, ønsket jeg å forstå betydningen av det; og jeg så en som liknet en mann stå foran meg.
And it came to pass, when I, even I Daniel,{H1840} had seen{H7200} the vision,{H2377} that I sought{H1245} to understand{H998} it; and, behold, there stood{H5975} before me as the appearance{H4758} of a man.{H1397}
And it came to pass, when I, even I Daniel{H1840}, had seen{H7200}{(H8800)} the vision{H2377}, and sought{H1245}{(H8762)} for the meaning{H998}, then, behold, there stood{H5975}{(H8802)} before me as the appearance{H4758} of a man{H1397}.
Now when I Daniel had sene this vision, and sought for the vnderstondinge of it: beholde, there stode before me a thinge like vnto a man.
Nowe when I Daniel had seene the vision, and sought for the meaning, beholde, there stoode before me like the similitude of a man.
Now when I Daniel had seene this vision, and sought for the vnderstanding of it: beholde, there stoode before me like the similitude of a man.
¶ And it came to pass, when I, [even] I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
It happened, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
`And it cometh to pass in my seeing -- I, Daniel -- the vision, that I require understanding, and lo, standing over-against me `is' as the appearance of a mighty one.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
And it came about that when I, Daniel, had seen this vision, I had a desire for the sense of it to be unfolded; and I saw one before me in the form of a man.
It happened, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and behold, there stood before me as the appearance of a man.
An Angel Interprets Daniel’s Vision While I, Daniel, was watching the vision, I sought to understand it. Now one who appeared to be a man was standing before me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Og jeg hørte en mann stemme mellom banksene av Ulai, som ropte og sa: Gabriel, gi denne mannen kunnskap om visjonen.
17 Da han kom nær der jeg stod, ble jeg redd og falt med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for visjonen gjelder tiden for enden.
18 Mens han talte med meg, ble jeg tung av søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
19 Han sa: Se, jeg skal fortelle deg hva som skal skje i den siste tiden av harmen, for det gjelder det fastsatte tidspunktet for enden.
15 Jeg, Daniel, ble bedrøvet i min ånd, inni meg, og synene i hodet mitt forstyrret meg.
16 Jeg kom nær en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg, og gjorde meg kjent med tydningen av sakene.
1 I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid fikk jeg, Daniel, en visjon, etter den første som hadde vist seg for meg.
2 I denne visjonen så jeg meg selv ved borgen i Susan, som ligger i provinsen Elam, og jeg så meg selv ved elven Ulai.
3 Jeg løftet mine øyne og så, og se, foran elven stod en vær som hadde to horn. De to hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyere hornet kom opp sist.
13 Da hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig spurte ham som talte: Hvor lenge skal denne visjonen om det daglige offer vare, og overtredelelsen som bringer ødeleggelse, slik at både helligdommen og hæren blir trampet ned?
14 Og han svarte meg: Inntil to tusen tre hundre kvelder og morgener, deretter skal helligdommen bli renset.
5 Jeg løftet mine øyne og så, og se, det sto en mann kledd i lin, med beltestedet omgitt av det fineste gull fra Ofir.
6 Hans kropp var som beryll, ansiktet hans som synet av lyn, øynene hans som flammende fakler, armene og føttene som glinsende bronse, og lyden av hans ord var som brusen av en folkemengde.
7 Og jeg, Daniel, var den eneste som så synet; de mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving kom over dem, så de rømte og gjemte seg.
8 Jeg ble igjen alene og så dette store synet; ingen styrke ble tilbake i meg, for min naturlige farge ble forandret til fordervelse, og jeg beholdt ikke noe kraft.
9 Likevel hørte jeg lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
10 Og se, en hånd rørte ved meg, som satte meg opp på knærne og på håndflatene mine.
11 Og han sa til meg: "Daniel, mann høyt elsket, forstå ordene som jeg taler til deg, og stå på dine føtter, for nå er jeg sendt til deg." Og da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
12 Da sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dag du begynte å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
21 ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet ved begynnelsen, og berørte meg omkring tiden for kveldsofferet.
22 Han underviste meg, talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23 Ved begynnelsen av dine bønner kom ordet ut, og jeg er kommet for å fortelle det, for du er elsket. Forstå derfor saken og vurder synet.
26 Visjonen om kvelden og morgenen, som er blitt sagt, er sann, men du, hold visjonen skjult, for den gjelder mange dager frem i tid.
27 Jeg, Daniel, ble utslått og syk i flere dager. Deretter reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid, men jeg var forferdet over visjonen og ingen skjønte den.
8 Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Min Herre, hva skal resultatet være for disse ting?
9 Han sa: Gå din vei, Daniel. For ordene er skjult og forseglet til endetiden.
14 Nå har jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet angår mange dager."
15 Og da han talte slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og var uten ord.
16 Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine; da åpnet jeg min munn og talte og sa til han som sto foran meg: "Å, herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ikke beholdt noen styrke.
13 Jeg så i nattsyner, og se, en som liknet en menneskesønn, kom med himmelens skyer, og han kom til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
5 Da så jeg, Daniel, to andre stående, en på denne siden av elven og en på den andre siden.
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som ble kalt Belteshasar. Det var en sann åpenbaring, men den gjaldt en tid langt framme. Han forstod åpenbaringen og fikk innsikt i synet.
4 Og se, der var Israels Guds herlighet, lik det synet jeg hadde sett i dalen.
18 Så kom han igjen og rørte ved meg, en som lignet en mann, og styrket meg.
19 Og han sa: "Frykt ikke, du høyt elskede mann; fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk!" Og da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
8 Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd, og jeg fortalte drømmen for ham og sa:
19 Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i en nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
8 Jeg betraktet hornene, og se, et annet horn, et lite, kom opp blant dem, og tre av de første hornene ble revet opp av roten for dets skyld. Og se, i dette hornet var det øyne som et menneskes øyne, og en munn som talte store ting.
25 Da førte Arjok Daniel raskt inn foran kongen, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de jødiske fangene, som vil gjøre kongen kjent med tolkningen.
16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: Et bilde var foran mine øyne, det var stille, og jeg hørte en røst si:
28 Her ender saken. Jeg, Daniel, ble meget urolig av mine tanker, og min ansiktsfarge forandret seg, men jeg beholdt saken i mitt hjerte.
13 I synene i mitt hode mens jeg lå på min seng, så jeg, og se, en vokter, en hellig, kom ned fra himmelen.
16 Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.
6 Og jeg hørte ham tale til meg fra huset, mens en mann stod ved min side.
2 Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt nattsyn, og se, de fire himmelens vinder kjempet på det store havet.
5 Mens jeg tenkte over dette, se, kom en geitebukk fra vest, og den beveget seg raskt over hele jorden uten å berøre bakken. Bukken hadde et ypperlig horn mellom øynene.
1 Engelen som snakket med meg kom igjen og vekket meg, som en mann blir vekket fra sin søvn.
3 Han førte meg dit, og se, det var en mann som så ut som bronse, med en linjesnor i hånden og en målerør, og han sto ved porten.
1 Og han sa til meg: «Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så vil jeg tale til deg.»