Daniel 9:21
ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet ved begynnelsen, og berørte meg omkring tiden for kveldsofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet ved begynnelsen, og berørte meg omkring tiden for kveldsofferet.
ja, mens jeg talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet først, flyvende raskt og rørte ved meg omkring tiden for kveldofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han jeg hadde sett i synet tidligere, flygende i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
Mens jeg ennå talte i bønn, kom Gabriel, som jeg hadde sett i et syn tidligere, flygende raskt til meg ved kveldsofferet.
Ja, mens jeg ba, kom Gabriel, som jeg hadde sett i visjonen tidligere, og han fløy raskt til meg og berørte meg ved tidspunktet for kveldsofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett tidligere i et syn, raskt flyvende, og berørte meg ved tiden for kveldsofferet.
mens jeg fremdeles talte i bønnen, kom mannen Gabriel til meg, han som jeg hadde sett i begynnelsen av synet, mens han kom flyvende med hast. Han nådde meg ved tiden for kveldsofferet.
mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
Mens jeg befant meg i bønn, kom Gabriel, mannen jeg hadde sett i den første åpenbaringen, og han ble raskt sendt og rørte meg omtrent ved tid for kveldens ofring.
mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
Mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i det første synet, hurtig og nådde meg ved kveldofferet.
while I was still praying, the man Gabriel, whom I had seen in the vision earlier, came to me in swift flight at the time of the evening sacrifice.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom den mannen Gabriel, som jeg før hadde sett i et syn, flygende raskt til meg ved tiden for kveldsofferet.
ja, der jeg endnu talede i Bønnen, da kom den Mand Gabriel, hvilken jeg havde seet tilforn i et Syn, hasteligen flyvende, (og) rørte ved mig ved Aftens Madoffers Tid.
Yea, whiles I was speaking in prayer, even the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, som fløy raskt og rørte ved meg omtrent ved tiden for kveldsofferet.
Yes, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me at the time of the evening offering.
ja, mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, og nådd meg raskt ved tiden for aftenofferet.
ja, mens jeg talte i bønn, kom en engel, Gabriel, som jeg tidligere hadde sett i et syn, raskt til meg på den tid offeret bringes om kvelden.
ja, mens jeg fortsatt talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, hastig og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
Mens jeg ennå ba, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i syne ved begynnelsen da jeg var utmattet, og rørte ved meg ved tiden for aftenofferet.
yea, while I was speaking{H1696} in prayer,{H8605} the man{H376} Gabriel,{H1403} whom I had seen{H7200} in the vision{H2377} at the beginning,{H8462} being caused to fly{H3286} swiftly,{H3288} touched{H5060} me about the time{H6256} of the evening{H6153} oblation.{H4503}
Yea, whiles I was speaking{H1696}{(H8764)} in prayer{H8605}, even the man{H376} Gabriel{H1403}, whom I had seen{H7200}{(H8804)} in the vision{H2377} at the beginning{H8462}, being caused to fly{H3286}{(H8716)} swiftly{H3288}, touched{H5060}{(H8802)} me about the time{H6256} of the evening{H6153} oblation{H4503}.
yee whyle I was yet speakinge in my prayer, beholde, the ma Gabriel (whom I had sene afore in the vision) came flyenge to me, and touched me aboute ye offeringe tyme in the euenynge.
Yea, while I was speaking in prayer, euen the man Gabriel, whome I had seene before in the vision, came flying, and touched mee about the time of the euening oblation.
Yea, while I was yet speaking in my prayer, the man Gabriel (whom I had seene afore in the vision) came fleeing, & touched me about the time of the euening oblation:
Yea, whiles I [was] speaking in prayer, even the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
yes, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening offering.
yea, while I am speaking in prayer, then that one Gabriel, whom I had seen in vision at the commencement, being caused to fly swiftly, is coming unto me at the time of the evening present.
yea, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
yea, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
Even while I was still in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at first when my weariness was great, put his hand on me about the time of the evening offering.
yes, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening offering.
yes, while I was still praying, the man Gabriel, whom I had seen previously in a vision, was approaching me in my state of extreme weariness, around the time of the evening offering.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folks Israel synd, og la fram min bønn for Herren min Guds hellige fjell,
22 Han underviste meg, talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23 Ved begynnelsen av dine bønner kom ordet ut, og jeg er kommet for å fortelle det, for du er elsket. Forstå derfor saken og vurder synet.
13 Da hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig spurte ham som talte: Hvor lenge skal denne visjonen om det daglige offer vare, og overtredelelsen som bringer ødeleggelse, slik at både helligdommen og hæren blir trampet ned?
14 Og han svarte meg: Inntil to tusen tre hundre kvelder og morgener, deretter skal helligdommen bli renset.
15 Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, søkte jeg å forstå den, og se, en som så ut som en mann stod foran meg.
16 Og jeg hørte en mann stemme mellom banksene av Ulai, som ropte og sa: Gabriel, gi denne mannen kunnskap om visjonen.
17 Da han kom nær der jeg stod, ble jeg redd og falt med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for visjonen gjelder tiden for enden.
18 Mens han talte med meg, ble jeg tung av søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
19 Han sa: Se, jeg skal fortelle deg hva som skal skje i den siste tiden av harmen, for det gjelder det fastsatte tidspunktet for enden.
7 Og jeg, Daniel, var den eneste som så synet; de mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving kom over dem, så de rømte og gjemte seg.
8 Jeg ble igjen alene og så dette store synet; ingen styrke ble tilbake i meg, for min naturlige farge ble forandret til fordervelse, og jeg beholdt ikke noe kraft.
9 Likevel hørte jeg lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
10 Og se, en hånd rørte ved meg, som satte meg opp på knærne og på håndflatene mine.
11 Og han sa til meg: "Daniel, mann høyt elsket, forstå ordene som jeg taler til deg, og stå på dine føtter, for nå er jeg sendt til deg." Og da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
12 Da sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dag du begynte å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
13 Men fyrsten over det persiske riket stilte seg imot meg i tjueen dager, men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg, og jeg ble igjen der hos kongene i Persia.
14 Nå har jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet angår mange dager."
15 Og da han talte slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og var uten ord.
16 Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine; da åpnet jeg min munn og talte og sa til han som sto foran meg: "Å, herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ikke beholdt noen styrke.
19 Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i en nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
18 Så kom han igjen og rørte ved meg, en som lignet en mann, og styrket meg.
19 Og han sa: "Frykt ikke, du høyt elskede mann; fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk!" Og da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
20 Så sa han: "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Og nå vil jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia; og når jeg drar ut, se, fyrsten av Hellas kommer.
21 Men jeg vil vise deg hva som er nedtegnet i sannhetens skrift. Det er ingen som støtter meg mot disse, unntatt Mikael, din fyrste."
1 I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid fikk jeg, Daniel, en visjon, etter den første som hadde vist seg for meg.
2 I denne visjonen så jeg meg selv ved borgen i Susan, som ligger i provinsen Elam, og jeg så meg selv ved elven Ulai.
2 i det første året av hans regjering, forstod jeg, Daniel, ved bøker antallet av årene som Herrens ord til profeten Jeremia nevnte, at Jerusalem skulle ligge øde i sytti år.
3 Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham med bønn og inntrengende bønn, med faste, iført sekkestrie og aske.
15 Jeg, Daniel, ble bedrøvet i min ånd, inni meg, og synene i hodet mitt forstyrret meg.
16 Jeg kom nær en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg, og gjorde meg kjent med tydningen av sakene.
5 Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min forundring; jeg hadde revet min kappe og min drakt, og jeg falt på kne og strakte ut hendene til Herren min Gud.
10 Da Daniel visste at skriftet var blitt undertegnet, gikk han inn i sitt hus; og med vinduene åpne i sitt kammer mot Jerusalem, bøyde han seg ned på sine knær tre ganger om dagen, og ba og takket sin Gud, som han alltid hadde gjort.
11 Da stevnet disse mennene sammen, og fant Daniel be for og be om nåde fra sin Gud.
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som ble kalt Belteshasar. Det var en sann åpenbaring, men den gjaldt en tid langt framme. Han forstod åpenbaringen og fikk innsikt i synet.
2 I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.
26 Visjonen om kvelden og morgenen, som er blitt sagt, er sann, men du, hold visjonen skjult, for den gjelder mange dager frem i tid.
27 Jeg, Daniel, ble utslått og syk i flere dager. Deretter reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid, men jeg var forferdet over visjonen og ingen skjønte den.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
13 I synene i mitt hode mens jeg lå på min seng, så jeg, og se, en vokter, en hellig, kom ned fra himmelen.
8 Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd, og jeg fortalte drømmen for ham og sa:
5 Jeg løftet mine øyne og så, og se, det sto en mann kledd i lin, med beltestedet omgitt av det fineste gull fra Ofir.
13 Jeg så i nattsyner, og se, en som liknet en menneskesønn, kom med himmelens skyer, og han kom til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
1 Engelen som snakket med meg kom igjen og vekket meg, som en mann blir vekket fra sin søvn.
22 Herrens hånd var over meg kvelden før den som unnslapp kom; og han hadde åpnet min munn inntil morgenen, da han kom til meg. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
24 Deretter løftet ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så forlot synet meg.