Forkynneren 3:2
En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;
En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;
En tid til å bli født, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;
En tid for å bli født og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.
En tid for å fødes og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.
En tid til å bli født og en tid til å dø. En tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å ta opp det som er plantet;
Det er en tid for å fødes, og en tid for å dø, en tid for å plante, og en tid for å rykke opp det plantede,
En tid for å fødes, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rykke opp det plantede.
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet;
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet.
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet;
En tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.
A time to be born and a time to die; a time to plant and a time to uproot what is planted.
En tid til å bli født, og en tid til å dø. En tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet.
Der er Tid at fødes, og Tid at døe, Tid at plante, og Tid at oprykke det Plantede,
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
En tid for å fødes, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rydde bort det som er plantet.
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up what is planted;
En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det plantede;
En tid til å føde, og en tid til å dø. En tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet.
en tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet;
En tid for å bli født og en tid for å dø; en tid for å plante og en tid for å dra opp;
There is a tyme to be borne, and a tyme to dye. There is a tyme to plate, and a tyme to plucke vp the thinge, yt is planted:
A time to bee borne, and a time to die: a time to plant, and a time to plucke vp that which is planted.
There is a tyme to be borne, and a tyme to dye: there is a tyme to plant, and a tyme to plucke vp the thyng that is planted.
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up [that which is] planted;
A time to be born, And a time to die; A time to plant, And a time to pluck up that which is planted;
A time to bring forth, And a time to die. A time to plant, And a time to eradicate the planted.
a time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
a time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
A time for birth and a time for death; a time for planting and a time for uprooting;
a time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to uproot what was planted;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1For alt er det en tid, og en tid for hver hensikt under himmelen:
3En tid til å drepe, og en tid til å helbrede; en tid til å rive ned, og en tid til å bygge opp;
4En tid til å gråte, og en tid til å le; en tid til å sørge, og en tid til å danse;
5En tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner; en tid til å omfavne, og en tid til å avholde seg fra å omfavne;
6En tid til å få, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;
7En tid til å rive sønder, og en tid til å sy sammen; en tid til å tie, og en tid til å tale;
8En tid til å elske, og en tid til å hate; en tid for krig, og en tid for fred.
9Hva nytte har den som arbeider, av det som han strever etter?
10Jeg har sett den oppgave Gud har gitt menneskene, for at de skal bli opptatt med den.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid: også har han lagt evigheten i deres hjerte, så ingen kan finne ut det verk Gud gjør fra begynnelsen til slutten.
12Jeg vet at det finnes ikke noe godt i dem, bare at et menneske gleder seg og gjør godt i sitt liv.
6For det er en tid og måle for hver hensikt, derfor er menneskets ulykke tungt på ham.
15Det som har vært, det er nå; og det som skal bli, det har allerede vært; og Gud søker frem det som er forsvunnet.
16Og videre, jeg så under solen, på rettens sted var det ondskap; og på rettferdighetens sted var det urett.
17Jeg sa i mitt hjerte, Gud skal dømme den rettferdige og den urettferdige; for der er en tid for hver hensikt og for hvert verk.
19For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.
20Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.
9Alt dette har jeg sett, og jeg la mitt hjerte til alt arbeid som blir gjort under solen: Det er en tid hvor en mann hersker over en annen til hans egen skade.
2Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset, for der ender alle mennesker, og de levende legger det på hjertet.
3Hva gagner det et menneske av all hans strev som han arbeider med under solen?
4Én slekt går bort, og en annen slekt kommer; men jorden består til evig tid.
5Solen står opp, og solen går ned, og skynder seg tilbake til sitt sted hvor den igjen skal stige opp.
6Så ditt frø om morgenen, og hvil ikke hånden om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler vil være bra.
1Da betraktet jeg alt dette i mitt hjerte for å kunne erklære dette: De rettferdige og de vise, samt deres verk, er i Guds hånd. Ingen vet verken kjærlighet eller hat ut fra alt som er foran dem.
2Alt skjer likt for alle: det er én skjebne for den rettferdige og for den onde, for den gode, den rene og den urene; for den som ofrer, og for den som ikke ofrer: som det går den gode, så går det synderen; og den som sverger, som den som frykter ed.
3Dette er en ondskap blant alt som gjøres under solen, at det finnes én skjebne for alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etterpå går de til de døde.
10Alt dine hender finner å gjøre, gjør det med din kraft; for det er ingen verk, ingen plan, ingen kunnskap eller visdom i graven, hvor du går.
11Jeg vendte tilbake og så under solen, at kappløpet ikke er for de raske, ei heller er kampen for de sterke, heller ikke brød for de vise, eller rikdom for de kloke, ei heller nåde for de dyktige; for tid og tilfeldighet møter dem alle.
12For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondskapsfullt nett, og som fuglene som blir fanget i en snare, slik blir menneskene fanget i en ond tid, når det plutselig faller over dem.
22Derfor så jeg at det er ingenting bedre enn at et menneske gleder seg i sine gjerninger; for det er hans lodd: for hvem kan la ham se hva som vil skje etter ham?
9Det som har vært, det er det som skal være; og det som er gjort, det er det som skal gjøres: og det finnes ingen ny ting under solen.
7Da skal støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vende tilbake til Gud som ga den.
8Forgjengelighetens forgjengelighet, sier predikanten; alt er forgjengelighet.
15Jeg betraktet alle de levende som vandrer under solen, med det andre barnet som skal stå i stedet etter ham.
8Selv om roten eldes i jorden, og stammen dør i bakken,
9vil det ved duften av vann skyte knopper og bære greiner som en nyplanting.
1Er det ikke en fastsatt tid for mennesker på jorden? Er ikke hans dager som dagene til en leiekar?
14På en god dag, vær glad, men på en dårlig dag, reflekter: Gud har også gjort den ene i motsetning til den andre, så mennesket ikke skal finne noe etter seg.
12Mens det ennå er grønt og ikke avskåret, visner det før noe annet gress.
14Det er en tomhet som blir gjort på jorden: at det finnes rettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de ugudeliges gjerninger; igjen er det urettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de rettferdiges gjerninger: Jeg sa at dette også er meningsløst.
2Derfor priste jeg de døde som allerede er døde, mer enn de levende som ennå lever.
3Ja, bedre er han som ennå ikke har vært, som ikke har sett de onde handlingene som gjøres under solen.
4Jeg utførte store verk, jeg bygde hus til meg selv, jeg plantet vingårder.
5Jeg laget hager og parker til meg selv, og plantet alle slags frukttrær i dem.
2Han kommer fram som en blomst og blir kuttet ned. Han flykter som en skygge, og fortsetter ikke.
26Du skal komme til din grav i en fullmoden alder, som en kornbunt bæres inn i sin tid.
11På dagen skal du få planten din til å vokse, og om morgenen skal du få såkornet ditt til å trives: men høsten skal bli en haug på dagen for sorg og kritisk smerte.
16Dette er også et stort onde, at akkurat som han kom, slik går han. Og hvilket utbytte har han som strever for vinden?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle de dager av hans forgjengelige liv, som han bruker som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter ham under solen?
11Så betraktet jeg alle verkene som mine hender hadde utført, og det arbeidet jeg hadde slitt med å gjøre; og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.