Forkynneren 3:2

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 14:5 : 5 Når hans dager er bestemt, antallet av hans måneder er hos deg, du har satt grensene han ikke kan overskride.
  • Job 14:14 : 14 Om en mann dør, skal han da leve igjen? Hele tiden av min tildelte tid vil jeg vente, inntil min forandring kommer.
  • Sal 52:5 : 5 Gud skal også ødelegge deg for evig, han skal rive deg bort og plukke deg ut av ditt bosted og rykke deg opp fra de levendes land. Sela.
  • Sal 113:9 : 9 Han gir den barnløse kvinne et hjem, og gjør henne til en glad mor med barn. Lov Herren!
  • Jes 5:2-5 : 2 Han inngjerdet den, fjernet steinene og plantet de beste vinstokkene. Han bygde et vakttårn midt i den, og laget også en vinpresse. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar ville druer. 3 Nå, dere som bor i Jerusalem og mennene fra Juda, døm mellom meg og min vingård. 4 Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle bære druer, bar den ville druer? 5 Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg skal fjerne gjerdet dens, og den skal bli ødelagt. Jeg skal bryte ned muren dens, og den skal bli trampet ned.
  • Jes 38:1 : 1 På den tiden ble Hiskia dødssyk. Og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: «Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø og ikke leve.»
  • Jes 38:5 : 5 «Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil legge til femten år til dine dager.
  • Jes 54:1 : 1 Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke hadde fødselsveer: for flere er den ensliges barn enn den gifte kvinnens barn, sier HERREN.
  • Jer 1:10 : 10 Se, jeg har i dag satt deg over folkene og over rikene til å rykke opp, bryte ned, ødelegge, rive ned, bygge og plante.
  • Jer 18:7-9 : 7 På det tidspunkt jeg taler om et folk og et rike, om å rykke det opp, å rive det ned og ødelegge det; 8 Hvis det folket, som jeg har uttalt dette mot, vender seg bort fra sin ondskap, vil jeg angre det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem. 9 Og på det tidspunkt jeg taler om et folk og et rike, om å bygge og plante det; 10 Hvis de gjør det onde i mine øyne ved ikke å høre min røst, vil jeg angre det gode som jeg hadde sagt jeg ville gjøre for dem.
  • Jer 45:4 : 4 Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, vil jeg bryte ned, og det jeg har plantet, vil jeg rykke opp, ja, hele dette landet.
  • 1 Mos 17:21 : 21 Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde til deg på denne tid neste år.
  • 1 Mos 21:1-2 : 1 Herren besøkte Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde mot Sara som han hadde lovet. 2 Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den fastsatte tid Gud hadde sagt til ham.
  • 1 Mos 47:29 : 29 Da tiden nærmet seg for Israel at han skulle dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg da din hånd under min hofte, og vis meg godhet og trofasthet: Jeg ber deg, begrav meg ikke i Egypt.
  • 4 Mos 20:24-28 : 24 «Aron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.» 25 «Ta Aron og Eleazar, hans sønn, og før dem opp til fjellet Hor. 26 Og ta av Aron hans klær, og kle dem på Eleazar, hans sønn. Aron skal samles til sitt folk og dø der.» 27 Og Moses gjorde som Herren befalte. De gikk opp til fjellet Hor for øynene av hele menigheten. 28 Moses tok av Aron hans klær, og kledde dem på Eleazar, hans sønn; og Aron døde der på toppen av fjellet. Moses og Eleazar kom ned fra fjellet.
  • 4 Mos 27:12-14 : 12 Og Herren sa til Moses: «Gå opp på denne Abarim-fjellet og se det landet som jeg har gitt Israels barn. 13 Og når du har sett det, skal du også bli samlet til ditt folk, slik Aron, din bror, ble samlet. 14 For dere var ulydige mot mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin.»
  • 5 Mos 3:23-26 : 23 Og jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa: 24 Å, Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din mektige hånd; for hvilken gud er der i himmelen eller på jorden som kan gjøre underverker som dine? 25 La meg, ber jeg dere, gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det gode fjellet og Libanon. 26 Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer til meg om denne saken.
  • 5 Mos 34:5 : 5 Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land, etter Herrens ord.
  • 1 Sam 2:5 : 5 De mettet har leid seg ut for brød, mens de sultne ikke manglet mer. Den barren har fått syv barn, og hun med mange barn har blitt svak.
  • 1 Kong 13:2 : 2 Han ropte mot alteret etter Herrens ord og sa: O alter, alter, så sier Herren: Se, det skal fødes et barn i Davids hus, ved navn Josjia; og på deg skal han ofre prestene fra de høye stedene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.
  • 2 Kong 4:16 : 16 Han sa: "Neste år på denne tiden skal du omfavne en sønn." Hun svarte: "Nei, min herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjenestekvinne."
  • Job 7:1 : 1 Er det ikke en fastsatt tid for mennesker på jorden? Er ikke hans dager som dagene til en leiekar?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1For alt er det en tid, og en tid for hver hensikt under himmelen:

  • 88%

    3En tid til å drepe, og en tid til å helbrede; en tid til å rive ned, og en tid til å bygge opp;

    4En tid til å gråte, og en tid til å le; en tid til å sørge, og en tid til å danse;

    5En tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner; en tid til å omfavne, og en tid til å avholde seg fra å omfavne;

    6En tid til å få, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;

    7En tid til å rive sønder, og en tid til å sy sammen; en tid til å tie, og en tid til å tale;

    8En tid til å elske, og en tid til å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

    9Hva nytte har den som arbeider, av det som han strever etter?

    10Jeg har sett den oppgave Gud har gitt menneskene, for at de skal bli opptatt med den.

    11Han har gjort alt vakkert i sin tid: også har han lagt evigheten i deres hjerte, så ingen kan finne ut det verk Gud gjør fra begynnelsen til slutten.

    12Jeg vet at det finnes ikke noe godt i dem, bare at et menneske gleder seg og gjør godt i sitt liv.

  • 6For det er en tid og måle for hver hensikt, derfor er menneskets ulykke tungt på ham.

  • 71%

    15Det som har vært, det er nå; og det som skal bli, det har allerede vært; og Gud søker frem det som er forsvunnet.

    16Og videre, jeg så under solen, på rettens sted var det ondskap; og på rettferdighetens sted var det urett.

    17Jeg sa i mitt hjerte, Gud skal dømme den rettferdige og den urettferdige; for der er en tid for hver hensikt og for hvert verk.

  • 71%

    19For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.

    20Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.

  • 9Alt dette har jeg sett, og jeg la mitt hjerte til alt arbeid som blir gjort under solen: Det er en tid hvor en mann hersker over en annen til hans egen skade.

  • 2Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset, for der ender alle mennesker, og de levende legger det på hjertet.

  • 70%

    3Hva gagner det et menneske av all hans strev som han arbeider med under solen?

    4Én slekt går bort, og en annen slekt kommer; men jorden består til evig tid.

    5Solen står opp, og solen går ned, og skynder seg tilbake til sitt sted hvor den igjen skal stige opp.

  • 6Så ditt frø om morgenen, og hvil ikke hånden om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler vil være bra.

  • 70%

    1Da betraktet jeg alt dette i mitt hjerte for å kunne erklære dette: De rettferdige og de vise, samt deres verk, er i Guds hånd. Ingen vet verken kjærlighet eller hat ut fra alt som er foran dem.

    2Alt skjer likt for alle: det er én skjebne for den rettferdige og for den onde, for den gode, den rene og den urene; for den som ofrer, og for den som ikke ofrer: som det går den gode, så går det synderen; og den som sverger, som den som frykter ed.

    3Dette er en ondskap blant alt som gjøres under solen, at det finnes én skjebne for alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etterpå går de til de døde.

  • 69%

    10Alt dine hender finner å gjøre, gjør det med din kraft; for det er ingen verk, ingen plan, ingen kunnskap eller visdom i graven, hvor du går.

    11Jeg vendte tilbake og så under solen, at kappløpet ikke er for de raske, ei heller er kampen for de sterke, heller ikke brød for de vise, eller rikdom for de kloke, ei heller nåde for de dyktige; for tid og tilfeldighet møter dem alle.

    12For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondskapsfullt nett, og som fuglene som blir fanget i en snare, slik blir menneskene fanget i en ond tid, når det plutselig faller over dem.

  • 22Derfor så jeg at det er ingenting bedre enn at et menneske gleder seg i sine gjerninger; for det er hans lodd: for hvem kan la ham se hva som vil skje etter ham?

  • 9Det som har vært, det er det som skal være; og det som er gjort, det er det som skal gjøres: og det finnes ingen ny ting under solen.

  • 69%

    7Da skal støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vende tilbake til Gud som ga den.

    8Forgjengelighetens forgjengelighet, sier predikanten; alt er forgjengelighet.

  • 15Jeg betraktet alle de levende som vandrer under solen, med det andre barnet som skal stå i stedet etter ham.

  • 68%

    8Selv om roten eldes i jorden, og stammen dør i bakken,

    9vil det ved duften av vann skyte knopper og bære greiner som en nyplanting.

  • 1Er det ikke en fastsatt tid for mennesker på jorden? Er ikke hans dager som dagene til en leiekar?

  • 14På en god dag, vær glad, men på en dårlig dag, reflekter: Gud har også gjort den ene i motsetning til den andre, så mennesket ikke skal finne noe etter seg.

  • 12Mens det ennå er grønt og ikke avskåret, visner det før noe annet gress.

  • 14Det er en tomhet som blir gjort på jorden: at det finnes rettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de ugudeliges gjerninger; igjen er det urettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de rettferdiges gjerninger: Jeg sa at dette også er meningsløst.

  • 67%

    2Derfor priste jeg de døde som allerede er døde, mer enn de levende som ennå lever.

    3Ja, bedre er han som ennå ikke har vært, som ikke har sett de onde handlingene som gjøres under solen.

  • 67%

    4Jeg utførte store verk, jeg bygde hus til meg selv, jeg plantet vingårder.

    5Jeg laget hager og parker til meg selv, og plantet alle slags frukttrær i dem.

  • 2Han kommer fram som en blomst og blir kuttet ned. Han flykter som en skygge, og fortsetter ikke.

  • 26Du skal komme til din grav i en fullmoden alder, som en kornbunt bæres inn i sin tid.

  • 11På dagen skal du få planten din til å vokse, og om morgenen skal du få såkornet ditt til å trives: men høsten skal bli en haug på dagen for sorg og kritisk smerte.

  • 16Dette er også et stort onde, at akkurat som han kom, slik går han. Og hvilket utbytte har han som strever for vinden?

  • 12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle de dager av hans forgjengelige liv, som han bruker som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter ham under solen?

  • 11Så betraktet jeg alle verkene som mine hender hadde utført, og det arbeidet jeg hadde slitt med å gjøre; og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.