Forkynneren 8:6
For det er en tid og måle for hver hensikt, derfor er menneskets ulykke tungt på ham.
For det er en tid og måle for hver hensikt, derfor er menneskets ulykke tungt på ham.
For hver sak har sin tid og dom; derfor er menneskets plage stor over ham.
For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.
For for hver sak er det en tid og en måte, for menneskets ulykke ligger tungt over ham.
For det finnes en tid og en dom for alt, men mennesket har en tung byrde å bære.
For hver hensikt har sin tid og dom; derfor er menneskets nød stor.
For alt vi ønsker, har sin tid og dom, fordi menneskets ulykke ligger tungt over ham.
For det er en tid og en dom for enhver hensikt, fordi menneskets ondskap er stor over ham.
For til hvert formål er det tid og dom, derfor er menneskets nød stor over ham.
Siden for hver hensikt finnes en tid og en dom, er menneskets elendighet stor.
For til hvert formål er det tid og dom, derfor er menneskets nød stor over ham.
For hver sak er det en tid og en dom, for menneskets ulykke er stor over det.
For every purpose there is a proper time and procedure, though the misery of mankind weighs heavily upon them.
For det er en tid og dom for alle ting, for menneskets ulykke er stor over ham.
Thi alt (det, man haver) Lyst til, haver Tid og Ret, efterdi Menneskets Ulykke er megen over ham.
Bause to every purpose there is time and judgment, therefore the misery of man is great upon him.
For til enhver hensikt er det tid og dom; derfor er menneskenes elendighet stor over dem.
Because to every purpose there is time and judgment, therefore the misery of man is great upon him.
For det finnes en tid og en måte for hvert formål, selv om menneskets elendighet er tung å bære.
For for hvert behov er det en tid og en dom, fordi menneskets ulykke er stor over ham.
For enhver hensikt er det tid og dom, fordi menneskets elendighet er stor over ham.
For hver hensikt er det en tid og en beslutning, for menneskets sorg er stor i ham.
for to every purpose{H2656} there is{H3426} a time{H6256} and judgment;{H4941} because the misery{H7451} of man{H120} is great{H7227} upon him:
Because to every purpose{H2656} there is{H3426} time{H6256} and judgment{H4941}, therefore the misery{H7451} of man{H120} is great{H7227} upon him.
For euery thinge wil haue opportunite and iudgment, and this is the thinge that maketh men full of carefulnes & sorowe.
For to euery purpose there is a time and iudgement, because the miserie of man is great vpon him.
For euery thing wyll haue oportunitie and iudgement: and this is the thing that maketh men full of carefulnesse and sorowe.
¶ Because to every purpose there is time and judgment, therefore the misery of man [is] great upon him.
For there is a time and procedure for every purpose, although the misery of man is heavy on him.
For to every delight there is a time and a judgment, for the misfortune of man is great upon him.
for to every purpose there is a time and judgment; because the misery of man is great upon him:
for to every purpose there is a time and judgment; because the misery of man is great upon him:
For every purpose there is a time and a decision, because the sorrow of man is great in him.
For there is a time and procedure for every purpose, although the misery of man is heavy on him.
For there is a proper time and procedure for every matter, for the oppression of the king is severe upon his victim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Den som holder budet, vil ikke oppleve noe ondt; og den kloke manns hjerte kjenner både tid og dom.
7 For han vet ikke hva som skal komme; for hvem kan fortelle ham når det vil skje?
1 For alt er det en tid, og en tid for hver hensikt under himmelen:
2 En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;
9 Alt dette har jeg sett, og jeg la mitt hjerte til alt arbeid som blir gjort under solen: Det er en tid hvor en mann hersker over en annen til hans egen skade.
16 Og videre, jeg så under solen, på rettens sted var det ondskap; og på rettferdighetens sted var det urett.
17 Jeg sa i mitt hjerte, Gud skal dømme den rettferdige og den urettferdige; for der er en tid for hver hensikt og for hvert verk.
18 Jeg sa i mitt hjerte angående menneskesønnenes tilstand, at Gud prøver dem, for at de skal se at de selv er dyr.
10 Det som har vært, er allerede nevnt, og det er kjent at det er mennesket; og man kan ikke stri med han som er sterkere enn han.
11 Når det er mange ting som øker tomhet, hva gagner det mennesket?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle de dager av hans forgjengelige liv, som han bruker som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter ham under solen?
11 Fordi dommen over en ond gjerning ikke skjer raskt, er derfor menneskenes hjerte fullt ut rettet mot å gjøre ondt.
14 Det er en tomhet som blir gjort på jorden: at det finnes rettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de ugudeliges gjerninger; igjen er det urettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de rettferdiges gjerninger: Jeg sa at dette også er meningsløst.
15 Da roste jeg gleden, fordi mennesket har ikke noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad; for dette vil følge ham gjennom hans jentejaks dager, som Gud gir ham under solen.
16 Da jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og se på arbeidet som blir utført på jorden (for også om dagen og natten ser hans øyne ikke søvn),
17 så så jeg alt Guds arbeid, at mennesket ikke kan forstå det arbeid som blir gjort under solen; for selv om en mann jobber med å søke det, vil han ikke finne det; ja, selv om en vis mann tror at han vet det, vil han ikke kunne finne det.
8 En tid til å elske, og en tid til å hate; en tid for krig, og en tid for fred.
9 Hva nytte har den som arbeider, av det som han strever etter?
10 Jeg har sett den oppgave Gud har gitt menneskene, for at de skal bli opptatt med den.
11 Han har gjort alt vakkert i sin tid: også har han lagt evigheten i deres hjerte, så ingen kan finne ut det verk Gud gjør fra begynnelsen til slutten.
12 Jeg vet at det finnes ikke noe godt i dem, bare at et menneske gleder seg og gjør godt i sitt liv.
11 Jeg vendte tilbake og så under solen, at kappløpet ikke er for de raske, ei heller er kampen for de sterke, heller ikke brød for de vise, eller rikdom for de kloke, ei heller nåde for de dyktige; for tid og tilfeldighet møter dem alle.
12 For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondskapsfullt nett, og som fuglene som blir fanget i en snare, slik blir menneskene fanget i en ond tid, når det plutselig faller over dem.
13 Denne visdommen så jeg også under solen, og den syntes stor for meg:
8 Men dersom et menneske lever mange år, og gleder seg over dem alle, la ham da også huske de mørke dager, for de vil være mange. Alt som kommer, er forgjeves.
9 Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte glede seg i din ungdoms dager, og følg dine hjertes veier og dine øynes lyst; men vit at for alt dette vil Gud føre deg frem for dommen.
1 Det finnes en ondskap som jeg har sett under solen, og den er vanlig blant mennesker:
14 På en god dag, vær glad, men på en dårlig dag, reflekter: Gud har også gjort den ene i motsetning til den andre, så mennesket ikke skal finne noe etter seg.
15 I mine forfengelighets dager har jeg sett alt: det finnes en rettferdig mann som omkommer i sin rettferdighet, og det finnes en ugudelig mann som får leve lenge i sin ugudelighet.
6 En tid til å få, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;
3 Dette er en ondskap blant alt som gjøres under solen, at det finnes én skjebne for alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etterpå går de til de døde.
22 Derfor så jeg at det er ingenting bedre enn at et menneske gleder seg i sine gjerninger; for det er hans lodd: for hvem kan la ham se hva som vil skje etter ham?
1 Da betraktet jeg alt dette i mitt hjerte for å kunne erklære dette: De rettferdige og de vise, samt deres verk, er i Guds hånd. Ingen vet verken kjærlighet eller hat ut fra alt som er foran dem.
26 For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i hans øyne; men til synderen gir han besværet å samle og hope opp, slik at det kan gis til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og jag etter vind.
21 For det er en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet; men til en mann som ikke har arbeidet for det, må han gi det som sin del. Dette er også tomhet og et stort onde.
22 For hva har mennesket for alt sitt arbeid, og for anstrengelsen av sitt hjerte, som han har slitt med under solen?
23 For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er en plage; ja, til og med om natten finner hans hjerte ikke hvile. Dette er også tomhet.
6 Sannelig, hvert menneske vandrer som i et skinnbilde: Sannelig, de uroliger seg forgjeves; de samler opp rikdom og vet ikke hvem som skal få dem.
8 Forgjengelighetens forgjengelighet, sier predikanten; alt er forgjengelighet.
7 All menneskets arbeid er for deres munn, men deres appetitt blir ikke mettet.
8 Hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige som vet hvordan han skal vandre blant de levende?
13 Og jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som gjøres under himmelen: Dette onde strevet har Gud gitt menneskenes barn for å plage seg med.
17 Derfor hatet jeg livet; for arbeidet som er gjort under solen synes meg å være ondt; for alt er tomhet og jag etter vind.
1 Er det ikke en fastsatt tid for mennesker på jorden? Er ikke hans dager som dagene til en leiekar?
18 For i stor visdom er det stor smerte: og den som øker kunnskap, øker sorg.
2 Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset, for der ender alle mennesker, og de levende legger det på hjertet.
14 For Gud skal føre enhver gjerning til dom, med alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.
19 Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel skal han herske over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med, og hvori jeg har vist meg vis under solen. Dette er også tomhet.
16 Dette er også et stort onde, at akkurat som han kom, slik går han. Og hvilket utbytte har han som strever for vinden?
20 Hvorfor gis lys til den som er i elendighet, og liv til den som har bitter sjel,