Forkynneren 7:2

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset, for der ender alle mennesker, og de levende legger det på hjertet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset; for det er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjertet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Det er bedre å gå til et sørgehus enn å gå til et gjestebud; for der er enden for alle mennesker, og den som lever, tar det til hjertet.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Det er bedre å gå til et sørgehus enn å gå til et gjestebud; for det er enden for alle mennesker, og den som lever, tar det til hjertet.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for døden er enden for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjerte.

  • Norsk King James

    Det er bedre å gå til et sorghus enn til et festhus; for det er enden for alle mennesker, og de levendes hjerter vil ta det til etterretning.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der ender alle mennesker. De som lever, bør ta det til hjertet.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for der ser man slutten for alle mennesker, og den levende legger det på hjertet.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

  • o3-mini KJV Norsk

    Det er bedre å gå til sørens hus enn til festens hus, for det er alle menneskers endelige skjebne, og de levende bærer det i sitt hjerte.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Det er bedre å gå til sorgens hus enn til gjestebudets hus, for der ender alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    It is better to go to a house of mourning than to a house of feasting, because death is the destination of everyone, and the living should take it to heart.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til et festhus, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Det er bedre at gaae til Sorrigs Huus, end at gaae til Gjæstebuds Huus, thi i hiint er hvert Menneskes Ende; og den Levende skal lægge det paa sit Hjerte.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    It is better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

  • KJV 1769 norsk

    Det er bedre å gå til et sorgens hus enn til et festens hus, for det er enden for alle mennesker; og de som lever vil legge det til hjertet.

  • KJV1611 – Modern English

    It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting, for that is the end of all men, and the living will take it to heart.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Det er bedre å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, for der er slutten for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Det er bedre å gå til et hus hvor de sørger, enn å gå til et hus hvor de holder fest, for det er slutten for alle mennesker, og den levende legger det til sitt hjerte.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for det er enden for alle mennesker, og den levende vil ta det til hjertet.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Det er bedre å gå til sørgehuset enn til gjestebudshuset, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    It is better{H2896} to go{H3212} to the house{H1004} of mourning{H60} than to go{H3212} to the house{H1004} of feasting:{H4960} for{H834} that is the end{H5490} of all men;{H120} and the living{H2416} will lay{H5414} it to his heart.{H3820}

  • King James Version with Strong's Numbers

    It is better{H2896} to go{H3212}{(H8800)} to the house{H1004} of mourning{H60}, than to go{H3212}{(H8800)} to the house{H1004} of feasting{H4960}: for{H834} that is the end{H5490} of all men{H120}; and the living{H2416} will lay{H5414}{(H8799)} it to his heart{H3820}.

  • Coverdale Bible (1535)

    It is better to go in to an house of mournynge, then in to a bancket house. For there is the ende of all men, and he that is lyuinge, taketh it to herte.

  • Geneva Bible (1560)

    (7:4) It is better to goe to the house of mourning, then to goe to the house of feasting, because this is the ende of all men: and the liuing shall lay it to his heart.

  • Bishops' Bible (1568)

    It is better to go into an house of mourning, then into a banketting house: For there is the ende of all men, and he that is liuing taketh it to heart.

  • Authorized King James Version (1611)

    [It is] better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that [is] the end of all men; and the living will lay [it] to his heart.

  • Webster's Bible (1833)

    It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Better to go unto a house of mourning, Than to go unto a house of banqueting, For that is the end of all men, And the living layeth `it' unto his heart.

  • American Standard Version (1901)

    It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

  • American Standard Version (1901)

    It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

  • Bible in Basic English (1941)

    It is better to go to the house of weeping, than to go to the house of feasting; because that is the end of every man, and the living will take it to their hearts.

  • World English Bible (2000)

    It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

  • NET Bible® (New English Translation)

    It is better to go to a funeral than a feast. For death is the destiny of every person, and the living should take this to heart.

Henviste vers

  • Sal 90:12 : 12 Lær oss derfor å telle våre dager, så vi får visdom i hjertet.
  • Jes 5:11-12 : 11 Ve dem som står opp tidlig om morgenen for å jage etter sterk drikk, som fortsetter til sent på kvelden til vinen gjør dem glødende. 12 Harpen og lyren, tamburinen og fløyten, og vinen er i deres fester, men de akter ikke på Herrens verk, og de ser ikke hans henders arbeid.
  • Jes 22:12-14 : 12 Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret. 13 Men se, det var glede og jubel, slaktet okser, drepte sauer, spiste kjøtt og drakk vin; "La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø!" 14 Og Herren, hærskarenes Gud, lot dette bli åpenbart i mine ører: Denne synden skal ikke få soning før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Jes 47:7 : 7 Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke hvordan det ville ende.
  • Amos 6:3-6 : 3 Dere som skyver den onde dagen bort og bringer voldens sete nær. 4 De som ligger på elfenbenssenger og strekker seg på sine senger, og spiser lammene fra flokken og kalvene fra fjøset. 5 De som synger til lyrenes lyd, og som finner opp musikkinstrumenter for seg selv, som David. 6 De som drikker vin av boller og salver seg med den beste olje, men sørger ikke over Josefs ødeleggelse.
  • Hagg 1:5 : 5 Så sier nå Herrens, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
  • Mal 2:2 : 2 Hvis dere ikke vil høre, og hvis dere ikke vil ta det til hjerte å gi ære til mitt navn, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg sende en forbannelse over dere, og jeg vil forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem fordi dere ikke legger det på hjertet.
  • 1 Mos 48:1-9 : 1 Etter disse hendelsene ble det fortalt til Josef: «Se, din far er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Og noen fortalte det til Jakob og sa: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Israel styrket seg og satte seg opp i sengen. 3 Og Jakob sa til Josef: «Gud den Almektige åpenbarte seg for meg i Lus i Kanaans land, og velsignet meg. 4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en mengde av folk. Jeg vil gi ditt avkom dette landet som en evig eiendom.'» 5 «Nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født deg i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, mine. Likesom Ruben og Simeon, skal de være mine. 6 Ditt avkom som du får etter dem, skal være ditt, og de skal bli kalt opp etter navnene til deres brødre i deres arv. 7 Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et lite stykke til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.» 8 Israel så Josefs sønner, og sa: «Hvem er disse?» 9 Josef sa til sin far: «De er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Bring dem hit til meg, jeg vil velsigne dem.» 10 Israels øyne var trette av alderdom, så han kunne ikke se. Han førte dem nærmere ham, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har til og med latt meg se din avkom.» 12 Josef førte dem bort fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nærmere ham. 14 Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han styrte hendene bevisst, for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: «Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli nevnt over dem, og mine fedre Abrahams og Isaks navn, og la dem bli mange midt på jorden.» 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var ille. Han grep håndens far for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: «Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.» 19 Men hans far nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans avkom skal bli en mengde nasjoner.» 20 Han velsignet dem den dagen og sa: «I deg skal Israel velsigne, og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Israel sa til Josef: «Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land. 22 Jeg gir deg en del mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.»
  • 1 Mos 49:2-9 : 2 Samle dere og hør, Jakobs sønner, lytt til Israel, deres far. 3 Ruben, du er min førstefødte, min styrke og begynnelsen på min kraft, fremragende i verdighet og fremragende i makt. 4 Ustabil som vann skal du ikke ha fortrinn, for du steg opp til din fars seng; da vanæret du den: han steg opp til min seng. 5 Simeon og Levi er brødre; voldelige våpen er i deres hjem. 6 Min sjel, kom ikke inn i deres hemmlige råd; i deres forsamling, min ære, foren deg ikke: for i deres vrede drepte de en mann, og i deres egenrådighet rev de ned en mur. 7 Forbannet være deres vrede, for den var voldsom; og deres harme, for den var grusom: Jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel. 8 Juda, deg skal dine brødre prise, din hånd skal hvile på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg. 9 Juda er en løveunge, fra byttet, min sønn, har du steget opp: han bøyde seg, la seg ned som en løve og som en gammel løve; hvem skal tørre å vekke ham? 10 Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, inntil Shiloh kommer, og folkeslagene skal lyde ham. 11 Han binder sitt føll til vintreet og sitt esels føll til den edle vinstokk; han vasker sine klær i vin og sine klær i drueblod. 12 Hans øyne er mørke av vin og hans tenner hvite av melk. 13 Sebulon skal bo ved havnen til sjøen, og han skal være for en havn for skip, og hans grense skal nå til Sidon. 14 Issakar er et sterkt esel, som ligger mellom to byrder. 15 Og han så at hvilen var god, og landet at det var behagelig; han bøyde sin rygg for å bære og ble en trell under tvangsarbeid. 16 Dan skal dømme sitt folk som en av Israels stammer. 17 Dan skal være en slange ved veien, en giftig slange ved stien, som biter hestens hæl så dens rytter faller bakover. 18 Jeg har ventet på din frelse, Herre. 19 En hær skal overvelde Gad, men han skal overvinne til slutt. 20 Fra Asher kommer fet mat, og han skal tilby kongelige delikatesser. 21 Naftali er en frislått hind, han gir vakre ord. 22 Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved en kilde, hvis grener løper over muren. 23 Bueskyttere har bittert angrepet ham, og skjøt og hatet ham, 24 Men hans bue forble sterk, og armene på hans hender ble styrket av Jakobs mektige Gud; fra ham er Israels hyrde, steinen. 25 Selv av din fars Gud, som skal hjelpe deg; og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, velsignelser av dypet som ligger under, velsignelser av brystene og av livmoren. 26 Din fars velsignelser har overgått mine forfedres velsignelser til det ytterste grense for de evige høyder: de skal være over hodet til Josef, og over kronen av hodet til ham som var adskilt fra sine brødre. 27 Benjamin skal rivende som en ulv: om morgenen skal han ete byttet, og om kvelden skal han dele byttet. 28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem, og velsignet dem; hver etter sin velsignelse velsignet han dem. 29 Han befalte dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk; begrav meg med mine fedre i hulen som er på marken til Efron hetitten, 30 I hulen som er på Machpelas mark, som er foran Mamre, i Kanaans land, som Abraham kjøpte med marken fra Efron hetitten til eiendomsrett til en gravplass. 31 Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone; og der begravde jeg Lea. 32 Kjøpet av marken og hulen som er der, var fra Hets barn. 33 Og da Jakob hadde fullført å befale sine sønner, trakk han føttene opp til sengen, åndet ut og ble samlet til sitt folk.
  • 1 Mos 50:15-17 : 15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: "Hva om Josef bærer nag mot oss og betaler oss tilbake for alt det onde vi gjorde mot ham?" 16 De sendte bud til Josef og sa: "Din far befalte før han døde og sa: 17 Slik skal dere si til Josef: 'Vi ber deg, tilgi nå dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde deg ondt.' Nå ber vi deg, tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere." Josef gråt da de talte til ham.
  • 4 Mos 23:10 : 10 Hvem kan telle Jakobs støv, og tallfeste en fjerdedel av Israel? La meg dø de rettferdiges død, og la min ende være som hans!
  • 5 Mos 32:29 : 29 Om de bare var vise, som forstod dette, så de ville innse deres endeblikk!
  • 5 Mos 32:46 : 46 sa han til dem: Sett deres hjerter til alle disse ordene som jeg i dag vitner for dere, som dere skal befale deres barn å holde og gjøre etter alle disse lovens ord.
  • Job 1:4-5 : 4 Sønnene hans pleide å holde gilder i sine hus, hver på sin dag, og de sendte bud og inviterte deres tre søstre til å spise og drikke sammen med dem. 5 Og når dagene med gilde var over, sendte Job og helliget dem. Han sto opp tidlig om morgenen og ofret brennoffer etter antallet av dem alle. For Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og forbannet Gud i sine hjerter. Slik gjorde Job alltid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    3 Sorg er bedre enn latter, for gjennom tristhet i ansiktet blir hjertet fornyet.

    4 De vises hjerte er i sørgehuset, men dårenes hjerte er i gledeshuset.

    5 Det er bedre å høre de vises irettesettelse enn å høre dårers sang.

  • 1 Et godt navn er bedre enn kostbar salve, og dødsdagen er bedre enn fødselsdagen.

  • 76%

    12 Det er en vei som synes riktig for et menneske, men enden på den er dødens veier.

    13 Selv i latter er hjertet sorgfullt, og enden på den glede er bedrøvelse.

  • 75%

    3 Dette er en ondskap blant alt som gjøres under solen, at det finnes én skjebne for alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etterpå går de til de døde.

    4 For den som er forent med alle de levende, er det håp; for en levende hund er bedre enn en død løve.

    5 For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; heller ikke har de lenger noen belønning, for deres minne er glemt.

  • 75%

    2 Derfor priste jeg de døde som allerede er døde, mer enn de levende som ennå lever.

    3 Ja, bedre er han som ennå ikke har vært, som ikke har sett de onde handlingene som gjøres under solen.

  • 75%

    14 På en god dag, vær glad, men på en dårlig dag, reflekter: Gud har også gjort den ene i motsetning til den andre, så mennesket ikke skal finne noe etter seg.

    15 I mine forfengelighets dager har jeg sett alt: det finnes en rettferdig mann som omkommer i sin rettferdighet, og det finnes en ugudelig mann som får leve lenge i sin ugudelighet.

  • 15 Da roste jeg gleden, fordi mennesket har ikke noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad; for dette vil følge ham gjennom hans jentejaks dager, som Gud gir ham under solen.

  • 74%

    8 Men dersom et menneske lever mange år, og gleder seg over dem alle, la ham da også huske de mørke dager, for de vil være mange. Alt som kommer, er forgjeves.

    9 Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte glede seg i din ungdoms dager, og følg dine hjertes veier og dine øynes lyst; men vit at for alt dette vil Gud føre deg frem for dommen.

    10 Fjern derfor sorg fra ditt hjerte, og fordriv ondskap fra ditt kjøtt, for ungdom og kraft er forgjeves.

  • 22 Derfor så jeg at det er ingenting bedre enn at et menneske gleder seg i sine gjerninger; for det er hans lodd: for hvem kan la ham se hva som vil skje etter ham?

  • 73%

    8 Hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige som vet hvordan han skal vandre blant de levende?

    9 Bedre er det å se med øynene enn å la ønsker vandre. Dette er også tomhet og jag etter vind.

  • 8 Slutten på en sak er bedre enn begynnelsen; tålmodighet i ånden er bedre enn stolthet i ånden.

  • 16 Den som vandrer bort fra forståelsens vei, skal hvile i de dødes forsamling.

  • 72%

    15 Alle den elendiges dager er onde, men den som har et glad hjerte har en konstant fest.

    16 Bedre er det med lite i Herrens frykt enn mye rikdom med uro.

  • 17 Vær ikke altfor ugudelig, og vær ikke tåpelig; hvorfor skulle du dø før din tid?

  • 8 Du skal heller ikke gå inn i festhuset, for å sitte med dem for å spise og drikke.

  • 12 Jeg vet at det finnes ikke noe godt i dem, bare at et menneske gleder seg og gjør godt i sitt liv.

  • 71%

    19 For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.

    20 Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.

  • 5 For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, ikke gå for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også nåde og barmhjertighet.

  • 16 For det er ingen minne om den vise mer enn dårer for alltid; i de kommende dager skal alt glemmes. Og hvordan dør den vise? Som dåren.

  • 6 For det er en tid og måle for hver hensikt, derfor er menneskets ulykke tungt på ham.

  • 4 En tid til å gråte, og en tid til å le; en tid til å sørge, og en tid til å danse;

  • 71%

    23 For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er en plage; ja, til og med om natten finner hans hjerte ikke hvile. Dette er også tomhet.

    24 Det er ikke noe bedre for mennesket enn å spise og drikke, og å finne glede i sitt arbeid. Dette skjønte jeg også at det var fra Guds hånd.

  • 71%

    7 Da skal støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vende tilbake til Gud som ga den.

    8 Forgjengelighetens forgjengelighet, sier predikanten; alt er forgjengelighet.

  • 71%

    11 Når det er mange ting som øker tomhet, hva gagner det mennesket?

    12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle de dager av hans forgjengelige liv, som han bruker som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter ham under solen?

  • 6 Ja, selv om han lever tusen år, to ganger over, og ikke ser noe godt, går de ikke alle til ett og samme sted?

  • 24 Livets vei går oppover for den vise for å unngå dødsriket nedenfor.

  • 27 Se, dette har vi gransket, slik er det; hør det, og vit det for ditt eget beste.

  • 13 Et lykkelig hjerte gir et lyst ansikt, men hjertesorg knuser ånden.

  • 3 Om en mann føder hundre barn og lever mange år, slik at hans dager blir mange, men hans sjel ikke fylles med godt, og han ikke får en gravferd, sier jeg at et dødfødt barn er bedre enn han.

  • 10 Alt dine hender finner å gjøre, gjør det med din kraft; for det er ingen verk, ingen plan, ingen kunnskap eller visdom i graven, hvor du går.

  • 71%

    1 Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt fornøyelser; men se, også dette er tomhet.

    2 Jeg sa om latter: Det er galskap; og om glede: Hva godt gjør det?

  • 10 Så jeg så de ugudelige begravet, de som kom og gikk fra det hellige stedet, og de ble glemt i byen der de hadde handlet slik: dette er også meningsløst.

  • 10 Si ikke: "Hva er grunnen til at de tidligere dager var bedre enn disse?" Du spør ikke med visdom om dette.

  • 11 Og du skal sukke til slutt, når ditt kjød og din kropp er oppbrukt.