Forkynneren 3:4

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

En tid til å gråte, og en tid til å le; en tid til å sørge, og en tid til å danse;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:20 : 20 Og Mirjam, profetinnen, Arons søster, tok en tamburin i hånden; og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og dans.
  • Sal 30:5 : 5 Hans vrede varer bare et øyeblikk, men hans godvilje varer livet ut: gråt kan vare en natt, men glede kommer om morgenen.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer, skal høste med jubel. 6 Den som går ut gråtende, bærende på kostbart såkorn, skal visselig komme igjen med jubel, bærende sine kornbånd med seg.
  • Jes 22:12-13 : 12 Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret. 13 Men se, det var glede og jubel, slaktet okser, drepte sauer, spiste kjøtt og drakk vin; "La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø!"
  • Sal 126:1-2 : 1 Da Herren brakte Sions fangenskap tilbake, var vi som de som drømmer. 2 Da ble vår munn fylt med latter, og vår tunge med sang. Da sa de blant folkeslagene: Herren har gjort store ting for dem.
  • 2 Sam 6:16 : 16 Da Herrens ark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet og så kong David som sprang og danset for Herrens åsyn. Og hun foraktet ham i sitt hjerte.
  • Neh 8:9-9 : 9 Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dag er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord. 10 Så sa han til dem: Gå bort, spis fete retter, og drikk søte drikker, og send deler til dem som ikke har noe ferdig, for denne dag er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet; for glede i Herren er deres styrke. 11 Levittene stilnet folket ved å si: Vær stille, for dagen er hellig; vær ikke bedrøvet. 12 Og hele folket dro bort for å spise og drikke, og for å sende deler, og for å feire med stor glede, for de hadde forstått ordene som var blitt kunngjort for dem.
  • Neh 9:1-9 : 1 Nå, på den tjuefjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste og i sekkestrie, og de strødde jord på seg. 2 Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, og de sto og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger. 3 De sto på sin plass og leste i Herrens, sin Guds lovbok i en fjerdedel av dagen, og i en annen fjerdedel bekjente de sine synder og tilba Herren sin Gud. 4 Så sto Jeshua, Bani, Kadmiel, Sjevanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani, levittene, opp på en trapp, og ropte med høy røst til Herren sin Gud. 5 Levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hasabnja, Sjerebja, Hodia, Sjevanja og Petaja sa, «Stå opp og velsign Herren deres Gud fra evighet til evighet; velsignet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all velsignelse og pris.» 6 Du alene er Herren; du har skapt himmelen, himlenes himmel med all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem. Du gir liv til dem alle, og himmelens hær tilber deg. 7 Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt, og opprettet en pakt med ham for å gi hans ætt landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene, og du oppfylte dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og under på Farao og på alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de motarbeidet dem med stolthet. Slik har du skapt deg et navn, som det er i dag. 11 Du delte havet foran dem, slik at de gikk gjennom midt i havet på tørt land, men deres forfølgere kastet du i dypet, som en stein i de mektige vannene. 12 Du ledet dem om dagen med en skystøtte, og om natten med en ildstøtte for å lyse opp veien de skulle gå. 13 Du kom ned på Sinaifjellet og talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem, og ga dem bud, forskrifter og lov gjennom din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem. 16 Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud. 17 De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser; 19 I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå. 20 Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsørget du dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe. Deres klær ble ikke utslitte, og deres føtter hovnet ikke opp. 22 Du ga dem kongeriker og folk, og delte dem opp i hjørner. Så arvet de landet til Sihon og landet til kongen i Hesbon, og landet til Og, kongen i Basan. 23 Du multipliserte deres barn som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme og ta i eie. 24 Så kom barna inn og tok landet i eie, og du underkastet de som bodde i landet, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, med deres konger og folket i landet, så de kunne gjøre med dem som de selv ønsket. 25 De tok sterke byer og et fruktbart land, og tok i eie hus fylt med alle gode ting, uthugde brønner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. De åt, ble mette og fete, og nøt din store godhet. 26 Likevel handlet de ulydig og trosset deg, kastet din lov bak seg og drepte dine profeter som advarte dem for å vende dem tilbake til deg. De forårsaket store provokasjoner. 27 Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender. 28 Men etter å ha fått fred, gjorde de igjen ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de fikk herredømme over dem. Likevel, når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å få dem tilbake til din lov. Men de handlet stolte og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine dommer. De trakk skuldrene fra, gjorde nakkene stive og ville ikke høre. 30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre, så du overga dem i folkenes hender. 31 Likevel gjorde du dem ikke helt ut til intet, og forlot dem ikke i din store barmhjertighet, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har handlet ugudelig. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, eller gitt akt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 De har ikke tjent deg i sitt rike og i din store godhet som du ga dem, og i det vide og fruktbare landet du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og landet som du ga våre fedre til å spise frukten av og dets gode, se, vi er slaver i det. 37 Det produserer rikelig avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De styrer våre kropper og vårt husdyr som de vil, og vi er i stor nød.
  • 1 Mos 21:6 : 6 Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører om det vil le med meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    1 For alt er det en tid, og en tid for hver hensikt under himmelen:

    2 En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;

    3 En tid til å drepe, og en tid til å helbrede; en tid til å rive ned, og en tid til å bygge opp;

  • 85%

    5 En tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner; en tid til å omfavne, og en tid til å avholde seg fra å omfavne;

    6 En tid til å få, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;

    7 En tid til å rive sønder, og en tid til å sy sammen; en tid til å tie, og en tid til å tale;

    8 En tid til å elske, og en tid til å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

    9 Hva nytte har den som arbeider, av det som han strever etter?

    10 Jeg har sett den oppgave Gud har gitt menneskene, for at de skal bli opptatt med den.

    11 Han har gjort alt vakkert i sin tid: også har han lagt evigheten i deres hjerte, så ingen kan finne ut det verk Gud gjør fra begynnelsen til slutten.

    12 Jeg vet at det finnes ikke noe godt i dem, bare at et menneske gleder seg og gjør godt i sitt liv.

    13 Og at hvert menneske bør spise og drikke, og glede seg over all sin streben; det er Guds gave.

  • 74%

    2 Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset, for der ender alle mennesker, og de levende legger det på hjertet.

    3 Sorg er bedre enn latter, for gjennom tristhet i ansiktet blir hjertet fornyet.

    4 De vises hjerte er i sørgehuset, men dårenes hjerte er i gledeshuset.

  • 72%

    14 Det er en tomhet som blir gjort på jorden: at det finnes rettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de ugudeliges gjerninger; igjen er det urettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de rettferdiges gjerninger: Jeg sa at dette også er meningsløst.

    15 Da roste jeg gleden, fordi mennesket har ikke noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad; for dette vil følge ham gjennom hans jentejaks dager, som Gud gir ham under solen.

  • 13 Selv i latter er hjertet sorgfullt, og enden på den glede er bedrøvelse.

  • 71%

    1 Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt fornøyelser; men se, også dette er tomhet.

    2 Jeg sa om latter: Det er galskap; og om glede: Hva godt gjør det?

  • 6 For det er en tid og måle for hver hensikt, derfor er menneskets ulykke tungt på ham.

  • 11 Du har forvandlet min sørgmodighet til dans, du tok av meg sekkedrakten og ikledde meg glede,

  • 15 Gleden i våre hjerter har opphørt; vår dans er blitt til sorg.

  • 69%

    16 Og videre, jeg så under solen, på rettens sted var det ondskap; og på rettferdighetens sted var det urett.

    17 Jeg sa i mitt hjerte, Gud skal dømme den rettferdige og den urettferdige; for der er en tid for hver hensikt og for hvert verk.

  • 14 På en god dag, vær glad, men på en dårlig dag, reflekter: Gud har også gjort den ene i motsetning til den andre, så mennesket ikke skal finne noe etter seg.

  • 22 Derfor så jeg at det er ingenting bedre enn at et menneske gleder seg i sine gjerninger; for det er hans lodd: for hvem kan la ham se hva som vil skje etter ham?

  • 13 Da skal jomfruen glede seg i dans, både unge menn og gamle sammen; for jeg vil forvandle deres sorg til glede, og gi dem trøst og fryd fra deres sorg.

  • 9 Alt dette har jeg sett, og jeg la mitt hjerte til alt arbeid som blir gjort under solen: Det er en tid hvor en mann hersker over en annen til hans egen skade.

  • 13 Et lykkelig hjerte gir et lyst ansikt, men hjertesorg knuser ånden.

  • 68%

    8 Men dersom et menneske lever mange år, og gleder seg over dem alle, la ham da også huske de mørke dager, for de vil være mange. Alt som kommer, er forgjeves.

    9 Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte glede seg i din ungdoms dager, og følg dine hjertes veier og dine øynes lyst; men vit at for alt dette vil Gud føre deg frem for dommen.

    10 Fjern derfor sorg fra ditt hjerte, og fordriv ondskap fra ditt kjøtt, for ungdom og kraft er forgjeves.

  • 22 Et glad hjerte gir god helse, men en knust ånd tørker ut knoklene.

  • 22 som gleder seg og jubler når de kan finne graven?

  • 5 De som sår med tårer, skal høste med jubel.

  • 3 Dette er en ondskap blant alt som gjøres under solen, at det finnes én skjebne for alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etterpå går de til de døde.

  • 7 Gå du din vei, spis ditt brød med glede, og drikk ditt vin med et muntert hjerte; for Gud har nå godtatt dine verk.

  • 1 Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som er gjort under solen: Se, tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; kraften lå hos deres undertrykkere, men de hadde ingen trøster.

  • 21 Før Han fyller din munn med latter og dine lepper med rop av glede.

  • 3 La dem prise hans navn med dans, la dem lovsynge ham med tamburin og harpe.

  • 8 Gleden av tamburiner opphører, lyden av de som jubler tar slutt, gleden av harpen opphører.

  • 24 Det er ikke noe bedre for mennesket enn å spise og drikke, og å finne glede i sitt arbeid. Dette skjønte jeg også at det var fra Guds hånd.

  • 12 De synger til tamburiner og harper og gleder seg over lyden av fløyter.

  • 6 For som knitring av torner under gryten, slik er dårens latter; også dette er tomhet.

  • 26 For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i hans øyne; men til synderen gir han besværet å samle og hope opp, slik at det kan gis til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og jag etter vind.