Forkynneren 2:17
Derfor hatet jeg livet; for arbeidet som er gjort under solen synes meg å være ondt; for alt er tomhet og jag etter vind.
Derfor hatet jeg livet; for arbeidet som er gjort under solen synes meg å være ondt; for alt er tomhet og jag etter vind.
Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som blir gjort under solen, var vondt for meg; for alt er tomhet og et jag etter vind.
Da hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble en plage for meg. For alt er tomhet og jag etter vind.
Så hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble meg tungt; for alt er tomhet og jag etter vind.
Jeg hatet livet, fordi det arbeidet som ble gjort under solen, var avskyelig for meg. Alt er tomhet og et jag etter vind.
Derfor hatet jeg livet; fordi arbeidet som gjøres under solen er tungt for meg; for alt er tomt og en jakt på vind.
Derfor hatet jeg livet, for arbeidet under solen syntes meg ondt; for alt er tomhet og jag etter vind.
Så hatet jeg livet, for jeg syntes det som skjer under solen var ondt for meg. Alt var forgjeves, som å jage etter vinden.
Derfor hatet jeg livet, for det arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg: for alt er forgjeves og jag etter vind.
Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.
Derfor hatet jeg livet, for det arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg: for alt er forgjeves og jag etter vind.
Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som er gjort under solen var vondt for meg; for alt er tomhet og jaging etter vind.
So I hated life, because the work done under the sun was grievous to me. For everything is meaningless, a chasing after the wind.
Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.
Derfor hadede jeg Livet, thi den Gjerning (syntes) ond for mig, som skeer under Solen; thi det er alt Forfængelighed og Aandsfortærelse.
Therefore I hated life; bause the work that is wrought under the sun is grievous unto me: for all is vanity and vexation of spirit.
Derfor hatet jeg livet, fordi arbeidet som er gjort under solen, var sorgfullt for meg; for alt er forgjengelig og jag etter vind.
Therefore I hated life, because the work that was done under the sun was grievous to me; for all is vanity and vexation of spirit.
Så jeg hatet livet, fordi arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg; for alt er tomhet og jag etter vind.
Jeg hatet livet, for arbeidet som er gjort under solen var trist for meg, for alt er forgjeves og et jag etter vind.
Så hatet jeg livet, fordi arbeidet som blir gjort under solen, var plagsomt for meg; for alt er forgjeves og jaging etter vind.
Så jeg hatet livet, fordi alt under solen var ondt for meg: alt var forgjeves og som å jage etter vinden.
So I hated{H8130} life,{H2416} because the work{H4639} that is wrought{H6213} under the sun{H8121} was grievous{H7451} unto me; for all is vanity{H1892} and a striving{H7469} after wind.{H7307}
Therefore I hated{H8130}{(H8804)} life{H2416}; because the work{H4639} that is wrought{H6213}{(H8738)} under the sun{H8121} is grievous{H7451} unto me: for all is vanity{H1892} and vexation{H7469} of spirit{H7307}.
Thus begane I to be weery of my life, in so moch that I coude awaye with nothinge that is done vnder the Sonne, for all was but vanite & vexacion of mynde:
Therefore I hated life: for the worke that is wrought vnder the sunne is grieuous vnto me: for all is vanitie, and vexation of the spirit.
Thus began I to be weery of my life, insomuch that I coulde away with nothyng that is done vnder the sunne: for all was but vanitie and vexation of mynde.
¶ Therefore I hated life; because the work that is wrought under the sun [is] grievous unto me: for all [is] vanity and vexation of spirit.
So I hated life, because the work that is worked under the sun was grievous to me; for all is vanity and a chasing after wind.
And I have hated life, for sad to me `is' the work that hath been done under the sun, for the whole `is' vanity and vexation of spirit.
So I hated life, because the work that is wrought under the sun was grievous unto me; for all is vanity and a striving after wind.
So I hated life, because the work that is wrought under the sun was grievous unto me; for all is vanity and a striving after wind.
So I was hating life, because everything under the sun was evil to me: all is to no purpose and desire for wind.
So I hated life, because the work that is worked under the sun was grievous to me; for all is vanity and a chasing after wind.
So I loathed life because what happens on earth seems awful to me; for all the benefits of wisdom are futile– like chasing the wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Ja, jeg hatet all min slit som jeg har slitt under solen; for jeg må etterlate det til mannen som skal komme etter meg.
19 Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel skal han herske over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med, og hvori jeg har vist meg vis under solen. Dette er også tomhet.
20 Derfor begynte jeg å miste motet for alt arbeidet jeg har slitt med under solen.
21 For det er en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet; men til en mann som ikke har arbeidet for det, må han gi det som sin del. Dette er også tomhet og et stort onde.
22 For hva har mennesket for alt sitt arbeid, og for anstrengelsen av sitt hjerte, som han har slitt med under solen?
23 For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er en plage; ja, til og med om natten finner hans hjerte ikke hvile. Dette er også tomhet.
24 Det er ikke noe bedre for mennesket enn å spise og drikke, og å finne glede i sitt arbeid. Dette skjønte jeg også at det var fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise, eller hvem kan nyte noe mer enn jeg?
26 For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i hans øyne; men til synderen gir han besværet å samle og hope opp, slik at det kan gis til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og jag etter vind.
10 Og hva enn mine øyne begjærte, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke hjertet mitt tilbake fra noen glede, for hjertet mitt gledet seg over alt mitt arbeid; og dette var min del av alt mitt arbeid.
11 Så betraktet jeg alle verkene som mine hender hadde utført, og det arbeidet jeg hadde slitt med å gjøre; og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.
12 Og jeg vendte meg for å se på visdom, og galskap og dårskap. For hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Bare det som har blitt allerede gjort.
13 Og jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som gjøres under himmelen: Dette onde strevet har Gud gitt menneskenes barn for å plage seg med.
14 Jeg har sett alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
2 Derfor priste jeg de døde som allerede er døde, mer enn de levende som ennå lever.
3 Ja, bedre er han som ennå ikke har vært, som ikke har sett de onde handlingene som gjøres under solen.
4 Igjen betraktet jeg alt strev, og alt ferdig arbeid, at for dette misunner en mann sin neste. Dette er også forgjeveshet og jaging etter vind.
2 Forgjengelighet, forgjengelighet, sier Forkynneren, forgjengelighet, forgjengelighet; alt er forgjengelig.
3 Hva gagner det et menneske av all hans strev som han arbeider med under solen?
7 Så vendte jeg tilbake og så forgjengelighet under solen.
8 Det er én alene, og ingen annen; ingen sønn eller bror har han, men det er ingen ende på alt hans strev, heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt med rikdom. 'For hvem arbeider jeg og fratar min sjel det gode?' Dette er også forgjeveshet, ja, en ond beskjeftigelse.
17 Og jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap: Jeg innså at også dette er å jage etter vind.
8 Forgjengelighetens forgjengelighet, sier predikanten; alt er forgjengelighet.
16 Det er ingen ende på alt folket, på alle de som har vært før dem: De som kommer etter skal heller ikke glede seg i ham. Sannelig, dette er også forgjeveshet og jaging etter vind.
15 Da sa jeg i mitt hjerte: Som det hendte med dårer, slik vil det også hende med meg; hvorfor var jeg da så meget vis? Så sa jeg i mitt hjerte, også dette er tomhet.
16 For det er ingen minne om den vise mer enn dårer for alltid; i de kommende dager skal alt glemmes. Og hvordan dør den vise? Som dåren.
16 Jeg avskyr det; jeg vil ikke leve evig: La meg være, for mine dager er forgjengelige.
9 Alt dette har jeg sett, og jeg la mitt hjerte til alt arbeid som blir gjort under solen: Det er en tid hvor en mann hersker over en annen til hans egen skade.
10 Så jeg så de ugudelige begravet, de som kom og gikk fra det hellige stedet, og de ble glemt i byen der de hadde handlet slik: dette er også meningsløst.
17 så så jeg alt Guds arbeid, at mennesket ikke kan forstå det arbeid som blir gjort under solen; for selv om en mann jobber med å søke det, vil han ikke finne det; ja, selv om en vis mann tror at han vet det, vil han ikke kunne finne det.
16 Dette er også et stort onde, at akkurat som han kom, slik går han. Og hvilket utbytte har han som strever for vinden?
17 Alle sine dager spiser han også i mørke, og han har mye sorg med sin sykdom og sinne.
11 Når det er mange ting som øker tomhet, hva gagner det mennesket?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle de dager av hans forgjengelige liv, som han bruker som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter ham under solen?
1 Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt fornøyelser; men se, også dette er tomhet.
2 Jeg sa om latter: Det er galskap; og om glede: Hva godt gjør det?
22 Derfor så jeg at det er ingenting bedre enn at et menneske gleder seg i sine gjerninger; for det er hans lodd: for hvem kan la ham se hva som vil skje etter ham?
14 Det er en tomhet som blir gjort på jorden: at det finnes rettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de ugudeliges gjerninger; igjen er det urettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de rettferdiges gjerninger: Jeg sa at dette også er meningsløst.
15 Da roste jeg gleden, fordi mennesket har ikke noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad; for dette vil følge ham gjennom hans jentejaks dager, som Gud gir ham under solen.
9 Bedre er det å se med øynene enn å la ønsker vandre. Dette er også tomhet og jag etter vind.
9 Hva nytte har den som arbeider, av det som han strever etter?
10 Jeg har sett den oppgave Gud har gitt menneskene, for at de skal bli opptatt med den.
12 Jeg vet at det finnes ikke noe godt i dem, bare at et menneske gleder seg og gjør godt i sitt liv.
8 Men dersom et menneske lever mange år, og gleder seg over dem alle, la ham da også huske de mørke dager, for de vil være mange. Alt som kommer, er forgjeves.
1 Da betraktet jeg alt dette i mitt hjerte for å kunne erklære dette: De rettferdige og de vise, samt deres verk, er i Guds hånd. Ingen vet verken kjærlighet eller hat ut fra alt som er foran dem.
1 Det finnes en ondskap som jeg har sett under solen, og den er vanlig blant mennesker:
3 Dette er en ondskap blant alt som gjøres under solen, at det finnes én skjebne for alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etterpå går de til de døde.
9 Lev med glede med den kvinnen du elsker alle de dager av ditt forgjengelige liv, som han har gitt deg under solen, alle dine forgjengelige dager; for dette er din del i livet, og i ditt arbeid som du strever med under solen.
10 Alt dine hender finner å gjøre, gjør det med din kraft; for det er ingen verk, ingen plan, ingen kunnskap eller visdom i graven, hvor du går.
4 Jeg utførte store verk, jeg bygde hus til meg selv, jeg plantet vingårder.