Forkynneren 12:8
Forgjengelighetens forgjengelighet, sier predikanten; alt er forgjengelighet.
Forgjengelighetens forgjengelighet, sier predikanten; alt er forgjengelighet.
Tomhet, bare tomhet, sier forkynneren; alt er tomhet.
Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
Tomhet over all tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
Det er meningsløsheters meningsløshet, sier forkynneren; alt er meningsløst.
Alt er forgjengelig, sa Forkynneren, alt er forgjengelig.
Forgjeves, forgjeves, sier Predikeren, alt er forgjeves.
Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.
Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
"Forgjeves, forgjeves," sier forkynneren, "alt er meningsløst."
'Utter futility,' says the Teacher. 'Everything is futile!'
Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
(Det er) idel Forfængelighed, sagde Prædikeren, (det er) altsammen Forfængelighed.
Vanity of vanities, saith the preacher; all is vanity.
Futility av futility, sier forkynneren; alt er futility.
Vanity of vanities, says the preacher; all is vanity.
Fåfenger som fåfenger, sier Predikeren; alt er fåfengt!
Forgjeves, sier forkynneren, alt er forgjeves.
Forgjeves, forgjeves, sier Forkynneren; alt er forgjeves.
Alt er meningsløst, sier Forkynneren, alt er meningsløst.
All is but vanite (sayeth the preacher) all is but playne vanite.
Vanitie of vanities, saieth the Preacher, all is vanitie.
All is but vanitie (saith the preacher) all is but playne vanitie.
¶ Vanity of vanities, saith the preacher; all [is] vanity.
Vanity of vanities, says the Preacher; All is vanity!
Vanity of vanities, said the preacher, the whole `is' vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; all is vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; all is vanity.
All things are to no purpose, says the Preacher, all is to no purpose.
"Vanity of vanities," says the Preacher. "All is vanity!"
Concluding Refrain: Qoheleth Restates His Thesis“Absolutely futile!” laments the Teacher,“All of these things are futile!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ordene til Forkynneren, Davids sønn, kongen i Jerusalem.
2Forgjengelighet, forgjengelighet, sier Forkynneren, forgjengelighet, forgjengelighet; alt er forgjengelig.
3Hva gagner det et menneske av all hans strev som han arbeider med under solen?
12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13Og jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som gjøres under himmelen: Dette onde strevet har Gud gitt menneskenes barn for å plage seg med.
14Jeg har sett alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
15Det som er kroket, kan ikke rettes opp; og det som mangler, kan ikke telles.
11Så betraktet jeg alle verkene som mine hender hadde utført, og det arbeidet jeg hadde slitt med å gjøre; og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.
12Og jeg vendte meg for å se på visdom, og galskap og dårskap. For hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Bare det som har blitt allerede gjort.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Som det hendte med dårer, slik vil det også hende med meg; hvorfor var jeg da så meget vis? Så sa jeg i mitt hjerte, også dette er tomhet.
16For det er ingen minne om den vise mer enn dårer for alltid; i de kommende dager skal alt glemmes. Og hvordan dør den vise? Som dåren.
17Derfor hatet jeg livet; for arbeidet som er gjort under solen synes meg å være ondt; for alt er tomhet og jag etter vind.
18Ja, jeg hatet all min slit som jeg har slitt under solen; for jeg må etterlate det til mannen som skal komme etter meg.
19Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel skal han herske over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med, og hvori jeg har vist meg vis under solen. Dette er også tomhet.
20Derfor begynte jeg å miste motet for alt arbeidet jeg har slitt med under solen.
21For det er en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet; men til en mann som ikke har arbeidet for det, må han gi det som sin del. Dette er også tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket for alt sitt arbeid, og for anstrengelsen av sitt hjerte, som han har slitt med under solen?
23For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er en plage; ja, til og med om natten finner hans hjerte ikke hvile. Dette er også tomhet.
11Når det er mange ting som øker tomhet, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle de dager av hans forgjengelige liv, som han bruker som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter ham under solen?
16Det er ingen ende på alt folket, på alle de som har vært før dem: De som kommer etter skal heller ikke glede seg i ham. Sannelig, dette er også forgjeveshet og jaging etter vind.
7Så vendte jeg tilbake og så forgjengelighet under solen.
8Det er én alene, og ingen annen; ingen sønn eller bror har han, men det er ingen ende på alt hans strev, heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt med rikdom. 'For hvem arbeider jeg og fratar min sjel det gode?' Dette er også forgjeveshet, ja, en ond beskjeftigelse.
7Da skal støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vende tilbake til Gud som ga den.
8Men dersom et menneske lever mange år, og gleder seg over dem alle, la ham da også huske de mørke dager, for de vil være mange. Alt som kommer, er forgjeves.
9Alt dette har jeg sett, og jeg la mitt hjerte til alt arbeid som blir gjort under solen: Det er en tid hvor en mann hersker over en annen til hans egen skade.
10Så jeg så de ugudelige begravet, de som kom og gikk fra det hellige stedet, og de ble glemt i byen der de hadde handlet slik: dette er også meningsløst.
7All menneskets arbeid er for deres munn, men deres appetitt blir ikke mettet.
8Hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige som vet hvordan han skal vandre blant de levende?
9Bedre er det å se med øynene enn å la ønsker vandre. Dette er også tomhet og jag etter vind.
14Det er en tomhet som blir gjort på jorden: at det finnes rettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de ugudeliges gjerninger; igjen er det urettferdige mennesker til hvem det skjer som etter de rettferdiges gjerninger: Jeg sa at dette også er meningsløst.
19For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.
20Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt fornøyelser; men se, også dette er tomhet.
2Jeg sa om latter: Det er galskap; og om glede: Hva godt gjør det?
4Igjen betraktet jeg alt strev, og alt ferdig arbeid, at for dette misunner en mann sin neste. Dette er også forgjeveshet og jaging etter vind.
9For øvrig, fordi predikanten var vis, lærte han folket kunnskap. Ja, han gav akt og søkte ut og ordnet mange ordspråk.
17Og jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap: Jeg innså at også dette er å jage etter vind.
8Alle ting er fulle av møye; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet mettes ikke av å se, og øret fylles ikke av å høre.
9Det som har vært, det er det som skal være; og det som er gjort, det er det som skal gjøres: og det finnes ingen ny ting under solen.
16Dette er også et stort onde, at akkurat som han kom, slik går han. Og hvilket utbytte har han som strever for vinden?
6Sannelig, hvert menneske vandrer som i et skinnbilde: Sannelig, de uroliger seg forgjeves; de samler opp rikdom og vet ikke hvem som skal få dem.
17så så jeg alt Guds arbeid, at mennesket ikke kan forstå det arbeid som blir gjort under solen; for selv om en mann jobber med å søke det, vil han ikke finne det; ja, selv om en vis mann tror at han vet det, vil han ikke kunne finne det.
22Derfor så jeg at det er ingenting bedre enn at et menneske gleder seg i sine gjerninger; for det er hans lodd: for hvem kan la ham se hva som vil skje etter ham?
15I mine forfengelighets dager har jeg sett alt: det finnes en rettferdig mann som omkommer i sin rettferdighet, og det finnes en ugudelig mann som får leve lenge i sin ugudelighet.
12Og videre, ved disse, min sønn, la deg advare: Det er ingen ende på å lage mange bøker, og mye studering er en tretthet for kroppen.
13La oss høre konklusjonen av hele saken: Frykt Gud og hold Hans bud, for dette er hele menneskets plikt.
12Jeg vet at det finnes ikke noe godt i dem, bare at et menneske gleder seg og gjør godt i sitt liv.
3Dette er en ondskap blant alt som gjøres under solen, at det finnes én skjebne for alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etterpå går de til de døde.
26For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i hans øyne; men til synderen gir han besværet å samle og hope opp, slik at det kan gis til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og jag etter vind.