Forkynneren 6:7
All menneskets arbeid er for deres munn, men deres appetitt blir ikke mettet.
All menneskets arbeid er for deres munn, men deres appetitt blir ikke mettet.
Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for hans munn, likevel blir appetitten aldri mettet.
Hvert menneskes arbeid er for hans munns skyld, men sjelen kan ikke mettes.
All menneskets strev går til munnen, likevel blir ikke sjelen mettet.
All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
Alt menneskets slit er for hans egen nytelse, og likevel blir ikke appetitten mett.
All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
All menneskets arbeidsinnsats går til munnen, men sjelen blir aldri tilfredsstilt.
All human toil is for their mouth, yet their appetite is never satisfied.
Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel er hans sjel aldri tilfreds.
Hvert Menneskes Arbeide er for hans Munds Skyld, men Sjælen kan dog ikke fyldes.
All the labour of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir hans begjær ikke tilfredsstilt.
All the labor of man is for his mouth, and yet his appetite is not satisfied.
All menneskets arbeid er for munnen, og likevel er appetitten ikke fylt.
Alt menneskets strev er for munnen, men sjelen blir aldri fylt.
All menneskets strev er for munnen, og likevel blir appetitten ikke mettet.
Alt menneskets arbeid er for munnen, og likevel er det alltid en sult etter mer.
All the labor{H5999} of man{H120} is for his mouth,{H6310} and yet the appetite{H5315} is not filled.{H4390}
All the labour{H5999} of man{H120} is for his mouth{H6310}, and yet the appetite{H5315} is not filled{H4390}{(H8735)}.
All the laboure that a man taketh, is for himself, and yet his desyre is neuer fylled after his mynde.
All the labour of man is for his mouth: yet the soule is not filled.
All the labour that a man taketh, is for him selfe, and yet his desire is neuer fylled after his mynde.
¶ All the labour of man [is] for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labour of man `is' for his mouth, and yet the soul is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All the work of man is for his mouth, and still he has a desire for food.
All the labor of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
All of man’s labor is for nothing more than to fill his stomach– yet his appetite is never satisfied!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Den som strever, arbeider for seg selv, for hans munn presser ham til det.
8 Alle ting er fulle av møye; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet mettes ikke av å se, og øret fylles ikke av å høre.
6 Ja, selv om han lever tusen år, to ganger over, og ikke ser noe godt, går de ikke alle til ett og samme sted?
8 Hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige som vet hvordan han skal vandre blant de levende?
9 Bedre er det å se med øynene enn å la ønsker vandre. Dette er også tomhet og jag etter vind.
10 Det som har vært, er allerede nevnt, og det er kjent at det er mennesket; og man kan ikke stri med han som er sterkere enn han.
11 Når det er mange ting som øker tomhet, hva gagner det mennesket?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle de dager av hans forgjengelige liv, som han bruker som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter ham under solen?
19 Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel skal han herske over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med, og hvori jeg har vist meg vis under solen. Dette er også tomhet.
20 Derfor begynte jeg å miste motet for alt arbeidet jeg har slitt med under solen.
21 For det er en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet; men til en mann som ikke har arbeidet for det, må han gi det som sin del. Dette er også tomhet og et stort onde.
22 For hva har mennesket for alt sitt arbeid, og for anstrengelsen av sitt hjerte, som han har slitt med under solen?
23 For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er en plage; ja, til og med om natten finner hans hjerte ikke hvile. Dette er også tomhet.
24 Det er ikke noe bedre for mennesket enn å spise og drikke, og å finne glede i sitt arbeid. Dette skjønte jeg også at det var fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise, eller hvem kan nyte noe mer enn jeg?
1 Det finnes en ondskap som jeg har sett under solen, og den er vanlig blant mennesker:
2 En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han mangler ingenting av det han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. I stedet er det en fremmed som nyter det. Dette er tomhet og en ond lidelse.
3 Om en mann føder hundre barn og lever mange år, slik at hans dager blir mange, men hans sjel ikke fylles med godt, og han ikke får en gravferd, sier jeg at et dødfødt barn er bedre enn han.
2 Forgjengelighet, forgjengelighet, sier Forkynneren, forgjengelighet, forgjengelighet; alt er forgjengelig.
3 Hva gagner det et menneske av all hans strev som han arbeider med under solen?
8 Det er én alene, og ingen annen; ingen sønn eller bror har han, men det er ingen ende på alt hans strev, heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt med rikdom. 'For hvem arbeider jeg og fratar min sjel det gode?' Dette er også forgjeveshet, ja, en ond beskjeftigelse.
16 Dette er også et stort onde, at akkurat som han kom, slik går han. Og hvilket utbytte har han som strever for vinden?
17 Alle sine dager spiser han også i mørke, og han har mye sorg med sin sykdom og sinne.
18 Se, det jeg har sett er dette: det er godt og passende for en å spise og drikke, og nyte det gode av alt sitt strev han arbeider med under solen alle de dager Gud gir ham, for dette er hans del.
19 Enhver mann også som Gud har gitt rikdom og eiendeler, og har gitt ham makt til å spise av dem og ta sin del, og glede seg i sitt strev; dette er Guds gave.
6 Sannelig, hvert menneske vandrer som i et skinnbilde: Sannelig, de uroliger seg forgjeves; de samler opp rikdom og vet ikke hvem som skal få dem.
10 Og hva enn mine øyne begjærte, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke hjertet mitt tilbake fra noen glede, for hjertet mitt gledet seg over alt mitt arbeid; og dette var min del av alt mitt arbeid.
11 Så betraktet jeg alle verkene som mine hender hadde utført, og det arbeidet jeg hadde slitt med å gjøre; og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.
17 så så jeg alt Guds arbeid, at mennesket ikke kan forstå det arbeid som blir gjort under solen; for selv om en mann jobber med å søke det, vil han ikke finne det; ja, selv om en vis mann tror at han vet det, vil han ikke kunne finne det.
9 Hva nytte har den som arbeider, av det som han strever etter?
10 Jeg har sett den oppgave Gud har gitt menneskene, for at de skal bli opptatt med den.
6 Bedre er en håndfull med stillhet enn begge hender fulle med strev og jaging etter vind.
12 Jeg vet at det finnes ikke noe godt i dem, bare at et menneske gleder seg og gjør godt i sitt liv.
13 Og at hvert menneske bør spise og drikke, og glede seg over all sin streben; det er Guds gave.
4 Igjen betraktet jeg alt strev, og alt ferdig arbeid, at for dette misunner en mann sin neste. Dette er også forgjeveshet og jaging etter vind.
23 I alt arbeid er det profitt, men tomt snakk fører kun til fattigdom.
20 Dødsriket og undergangen blir aldri mette; slik blir heller aldri menneskets øyne tilfredsstilt.
10 Den som elsker sølv, vil ikke bli mettet av sølv, og den som elsker overflod, vil ikke få utbytte. Også dette er tomhet.
11 Når gode ting øker, øker også de som fortærer dem. Og hvilket gode har eieren av dem, annet enn å se dem med øynene?
12 Den arbeidendes søvn er søt, enten han spiser lite eller mye, men den rikes overflod vil ikke la ham sove.
14 Jeg har sett alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
17 Derfor hatet jeg livet; for arbeidet som er gjort under solen synes meg å være ondt; for alt er tomhet og jag etter vind.
16 Det er ingen ende på alt folket, på alle de som har vært før dem: De som kommer etter skal heller ikke glede seg i ham. Sannelig, dette er også forgjeveshet og jaging etter vind.
15 Da roste jeg gleden, fordi mennesket har ikke noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad; for dette vil følge ham gjennom hans jentejaks dager, som Gud gir ham under solen.
8 Forgjengelighetens forgjengelighet, sier predikanten; alt er forgjengelighet.
22 Derfor så jeg at det er ingenting bedre enn at et menneske gleder seg i sine gjerninger; for det er hans lodd: for hvem kan la ham se hva som vil skje etter ham?
6 Dere har sådd mye, men bringer inn lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men blir ikke tilfredse. Dere kler dere, men ingen blir varme. Og den som tjener penger, legger dem i en pung med hull.
1 Er det ikke en fastsatt tid for mennesker på jorden? Er ikke hans dager som dagene til en leiekar?
19 For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.
7 Den mette sjel forakter en honningkake; men for den sultne sjel er alt bittert søtt.