Esra 2:63
Og tirshataen sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Og tirshataen sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Og stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av det høyhellige før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av det høyhellige før det stod fram en prest med Urim og Tummim.
Stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av de høyhellige gavene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av de høyhellige tingene før en prest stod fram med urim og tummim.
Og Tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste ting, før det stod opp en prest med Urim og Thummim.
Guvernøren sa til dem at de ikke skulle spise av de høyhellige ofrene før en prest sto der med Urim og Tummim.
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto frem en prest med urim og tummim.
Og Tirshata sa til dem at de ikke skulle spise av de aller helligste ting, før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Og Tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av de aller helligste ting før en prest med Urim og Tummim stod fram.
Og Tirshata sa til dem at de ikke skulle spise av de aller helligste ting, før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Tirsjataen befalte dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto en prest med urim og tummim.
The governor instructed them not to eat of the most holy things until a priest could consult the Urim and Thummim.
Guvernøren sa til dem at de ikke skulle spise av det høyst hellige før det sto en prest der med Urim og Tummim.
Og Hattirsatha sagde til dem, at de skulde ikke æde af de særdeles hellige Ting, indtil en Præst stod med Urim og med Thummim.
And the Tirshatha said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
Og Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av det aller helligste før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
And the governor said to them that they should not eat of the most holy things until there stood up a priest with Urim and Thummim.
Høvdingen sa til dem at de ikke skulle spise av det helligste før det stod opp en prest med Urim og Tummim.
og Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før en prest sto fram med Urim og Tummim.
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før det sto fram en prest med urim og tummim.
Landshøvdingen sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste gavene før en prest sto frem med urim og tummim.
And the governor{H8660} said{H559} unto them, that they should not eat{H398} of the most{H6944} holy things,{H6944} till there stood up{H5975} a priest{H3548} with Urim{H224} and with Thummim.{H8550}
And the Tirshatha{H8660} said{H559}{(H8799)} unto them, that they should not eat{H398}{(H8799)} of the most{H6944} holy things{H6944}, till there stood up{H5975}{(H8800)} a priest{H3548} with Urim{H224} and with Thummim{H8550}.
And Hathirsatha sayde vnto them, that they shulde not eate of the most holy, tyll there rose vp a prest with the lighte and perfectnesse.
And Tirshatha saide vnto them, that they should not eate of the most holy thing, tell there rose vp a Priest with Vrim and Thummim.
And Hathirsatha said vnto them that they should not eate of the most holy, till there rose vp a priest to weare Urim and Thummim.
And the Tirshatha said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
The governor said to them, that they should not eat of the most holy things, until there stood up a priest with Urim and with Thummim.
and the Tirshatha saith to them, that they eat not of the most holy things till the standing up of a priest with Urim and with Thummim.
And the governor said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
And the governor said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
And the Tirshatha said that they were not to have the most holy things for their food, till a priest came to give decision by Urim and Thummim.
The governor said to them, that they should not eat of the most holy things, until there stood up a priest with Urim and with Thummim.
The governor instructed them not to eat any of the sacred food until there was a priest who could consult the Urim and Thummim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
64 Disse lette etter sin slektskrivning blant dem som ble talt med av ætt, men den ble ikke funnet; derfor ble de, som var urene, utelukket fra prestetjenesten.
65 Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige tingene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
66 Hele menigheten sammen var førtito tusen tre hundre og seksti,
62 Disse søkte etter sitt innskrevne slektsregister, men det ble ikke funnet. Derfor ble de, som urene, utelukket fra prestedømmet.
64 Hele menigheten utgjorde tilsammen førtito tusen tre hundre og seksti.
4 Før dette hadde presten Eljasjib, som hadde tilsyn med lagerkamrene i vår Guds hus, knyttet seg til Tobia.
5 Og han hadde laget et stort kammer for ham, hvor de før hadde lagt matofrene, røkelsen, karene og kornets tiende, den nye vinen og oljen som var påbudt å bli gitt til levittene, sangerne og portvaktene, samt offergavene til prestene.
23 Hva enn som er befalt av himmelens Gud, la det bli ivrig gjort for huset til himmelens Gud. For hvorfor skulle det være vrede over kongens rike og hans sønner?
24 Vi gir også beskjed til dere om at angående noen av prestene og levittene, sangerne, portvokterne, Nethinimene eller ministrene i dette Guds hus, skal det ikke være lovlig å pålegge dem toll, skatt eller avgift.
14 Fra den tiden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra det tjuende året og til det trettiførste året til kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
29 Kom i hu, min Gud, mot dem, for de har vanhelliget presteskapet og prestepakten og levittenes.
30 Så renset jeg dem fra alt fremmed, og bestemte prestene og levittene til å oppfylle sitt ansvar, hver i sin tjeneste.
3 For de kunne ikke feire den på den tid, fordi prestene ikke hadde helliget seg tilstrekkelig, og folket ikke hadde samlet seg i Jerusalem.
24 Da skilte jeg ut tolv av de øverste prestene, Sjerebja og Hashabja, med ti av deres brødre med dem,
25 og veide dem sølvet, gullet, og karene, den offergaven til vår Guds hus som kongen, hans rådgivere og fyrster, og hele Israel som var der, hadde gitt.
26 Disse var i Jojakims dager, sønn av Jesjua, sønn av Josadak, og i Nehemias dager, stattholderen, og Esra, presten, skriftlærd.
9 Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dag er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
70 Noen av slektenes ledere gav til arbeidet. Stattholderen gav til skattetempelet tusen drakmer av gull, femti kar, og fem hundre og tretti prestekjortler.
13 Da sa han til meg: De nordlige kamrene og de sørlige kamrene, som er foran det avsidesliggende stedet, er de hellige kamrene, hvor prestene som trer nær Herren, skal spise de helligste ting. Der skal de legge de hellige tingene, ofringene, syndofferet og skyldofferet; for stedet er hellig.
14 Når prestene går inn der, skal de ikke gå ut fra det hellige stedet til den ytre forgården, men der skal de legge fra seg klærne de tjener i, for de er hellige. De skal ta på seg andre klær når de nærmer seg det som er for folket.
22 Levittene i Eljasjibs dager, Jojada, Johanan, og Jaddua, ble oppskrevet som ledere for slektene, også prestene, til Darius perserens regjeringstid.
6 Nå, Tatnai, guvernør vestenfor elven, Shetar-Boznai, og dere andre følgesvenner, hold dere borte fra dette stedet.
7 La arbeidet på dette Guds hus fortsette. La jødenes guvernør og jødenes eldste bygge opp dette Guds hus på stedet der det står.
8 Videre gir jeg denne befaling om hva dere skal gjøre for de eldste av disse jødene for byggingen av dette Guds hus: La utgiftene betales omgående av kongens rikdom, altså av det som kreves inn vestenfor elven, så de ikke blir hindret.
6 Hver mannlig prest skal spise av den: den skal spises på et hellig sted. Den er høyhellig.
23 Og de skal lære mitt folk forskjellen mellom hellig og vanhellig, og la dem skjelne mellom urent og rent.
11 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Spør nå prestene om loven, og si:
14 Nå, ettersom vi har underhold fra kongens palass, og det ikke passer for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt og informert kongen;
29 Ta vare på og vokt dem, til dere veier dem for de øverste prestene, levittene og lederne for Israels fedre, i Jerusalem, i husets kamre til Herren.
9 Deretter befalte jeg at kamrene skulle renses, og jeg førte tilbake karene i Guds hus, sammen med matofrene og røkelsen.
13 De skal ikke komme nær til meg for å utføre presteembete for meg, eller komme nær noen av mine hellige ting, til det aller helligste, men de skal bære sin skam og sine avskyeligheter som de har gjort.
3 På samme tid kom Tattenai, stattholderen på denne siden av elven, og Sjeter-Boznai og deres ledsagere til dem og spurte: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre denne muren?
2 Nå var de første innbyggerne som bodde i sine eiendommer i sine byer, israelittene, prestene, levittene og tempeltjenerne.
19 Og de karene som er gitt deg for tjenesten i huset til din Gud, de skal du overlevere foran Jerusalems Gud.
22 Han kan spise sin Guds brød, både av det aller helligste og av det hellige.
6 Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i Johanans rom, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget på grunn av overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
69 De ga, etter sin evne, til arbeidet: sekstien tusen drakmer gull og fem tusen miner sølv og ett hundre prestekjortler.
70 Så bosatte prestene, levittene, noen av folket, sangerne, dørvokterne og nettinimene seg i sine byer, og hele Israel i sine byer.
12 De sa: "Vi vil gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi vil gjøre som du sier." Så kalte jeg prestene og lot dem sverge på å gjøre etter dette løftet.
21 Gi nå befaling om å få disse mennene til å opphøre, slik at denne byen ikke bygges, før en annen befaling blir gitt fra meg.
44 På den tiden ble det utnevnt folk over kamrene for skatter, offer, førstegrøder, og tiender, for å samle inn fra markene rundt byene de foreskrevne delene for prestene og levittene; for Juda gledet seg over de ventende prester og levitter.
5 Men Guds øye våket over de eldste blant jødene, slik at de ikke kunne stanse dem før saken kom frem for Darius. Deretter svarte de med et brev om denne saken.
9 Dog kom ikke prestene ved offerhaugene opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant sine brødre.
34 Men prestene var for få, så de kunne ikke flå alle brennofferne. Derfor hjalp deres brødre levittene dem til arbeidet var ferdig, og til de andre prestene hadde helliget seg. For levittene hadde større iver til å hellige seg enn prestene.
16 De lokale lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. Jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, adelen, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
8 Disse bragte Kyros, kongen av Persia, frem ved Mithredats hånd, skatteforvalteren, og telte dem opp for Sjesjbassar, fyrsten av Juda.
6 Men ingen skal komme inn i Herrens hus unntatt prestene og de som tjener blant levittene; de skal gå inn, for de er hellige. Men hele folket skal holde vakt for Herren.
33 Og de skal spise de tingene med hvilket forsoning ble gjort, for å innvie og hellige dem. Men en fremmed skal ikke spise av det, fordi det er hellig.
10 Ingen fremmed skal spise av det hellige; en fastboende hos en prest eller en leietjener skal ikke spise av det hellige.