1 Mosebok 31:16
For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, den tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg!
All rikdommen som Gud har tatt fra vår far tilhører oss og våre barn. Så gjør nå alt Gud har sagt til deg."
For all rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn: nå, hva Gud har sagt til deg, gjør det.
Derfor tilhører all rikdom som Gud har tatt fra vår far, oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
All den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gå nå, og gjør det Gud har sagt til deg!"
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'
For alt det rike som Gud tok fra vår far, det er vårt og våre barns. Så nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'
All den rikdommen Gud tok fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt Gud har sagt til deg.»
Surely all the wealth that God took away from our father belongs to us and our children. So do whatever God has told you to do.'
All rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt som Gud har sagt til deg.'
Derfor, al den Rigdom, som Gud haver borttaget fra vor Fader, den hører os til og vore Børn; og gjør nu alt det, som Gud haver sagt til dig.
For all the riches which God hath taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå det Gud har sagt til deg.
For all the riches which God has taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatever God has said to you, do.
All den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå gjør alt Gud har sagt til deg."
All rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.'
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, det er vår og våre barns: Så gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
Den rikdom som Gud har tatt fra ham, tilhører oss og våre barn; så det Gud har sagt til deg, gjør det.
For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all the riches which God hath taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
Moreouer all the riches which God hath take from oure father that is oures and oure childerns. Now therfore what soeuer God hath sayde vnto the that doo.
Therfore hath God withdrawe or fathers riches from him vnto vs & oure children. What so euer now God hath sayde vnto the, that do.
Therefore all the riches, which God hath taken from our father, is ours and our childrens: nowe then whatsoeuer God hath saide vnto thee, doe it.
Therfore all the ryches whiche God hath taken from our father, that is ours and our chyldrens: nowe then whatsoeuer God hath sayde vnto thee, that do.
For all the riches which God hath taken from our father, that [is] ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all the riches which God has taken away from our father, that is ours and our children's. Now then, whatever God has said to you, do."
for all the wealth which God hath taken away from our father, it `is' ours, and our children's; and now, all that God hath said unto thee -- do.'
For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For the wealth which God has taken from him is ours and our children's; so now, whatever God has said to you, do.
For all the riches which God has taken away from our father, that is ours and our children's. Now then, whatever God has said to you, do."
Surely all the wealth that God snatched away from our father belongs to us and to our children. So now do everything God has told you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Har vi fortsatt noe lodd eller arv i vår fars hus?
15Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han solgte oss, og har helt oppbrukt våre penger.
1Og han hørte Labans sønners ord, som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han oppnådd all denne rikdom.
8Om han sa slik: De flekkete skal være din lønn; så bar alle buskapene flekkete; og om han sa slik: De stripete skal være din lønn; så bar alle buskapene stripete.
9Slik tok Gud deres fars buskap og ga dem til meg.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt arbeid, og formanet deg i går.
43Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
17Da brøt Jakob opp og satte sine sønner og sine koner på kamelene;
18Og han tok med seg all sin buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet, de buskapene han hadde anskaffet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
30For det var lite du hadde før jeg kom, men nå har det økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?"
31Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe; men hvis du gjør denne ene tingen for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
29Det er i min makt å gjøre deg ondt; men din fars Gud talte til meg i går, og sa: Pass deg, at du ikke taler til Jakob, verken godt eller ondt.
30Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
8Se, pengene som vi fant i sekkene våre, tok vi tilbake til deg fra Kanaans land: hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
32Med hvem du finner dine guder, la ham ikke leve: foran våre brødre, se etter det som er ditt hos meg, og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
37Siden du har lett gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine husgjenstander? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
28Han sa til sine brødre: Mine penger er gitt tilbake; se, de er i sekken min! Da smeltet hjertene deres, og de var redde mens de sa til hverandre: Hva har Gud gjort mot oss?
29Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde skjedd med dem, de sa:
23Vil ikke deres buskap og deres eiendom og all deres dyr være våre? La oss bare samtykke med dem, så vil de bo med oss.
5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.
8Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra og ikke dø, både vi og du og våre barn.
20Bry dere ikke om deres eiendeler, for det beste av Egypt er deres.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror og vårt kjød. Og hans brødre var enige.
9Jakob sa: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.
25Og vår far sa: Gå igjen, og kjøp oss litt mat.
12Og han sa: Løft nå dine øyne og se, alle værerne som hopper på buskapen er stripete, flekkete og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
4Måtte Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så du kan få arve det landet hvor du bor som fremmed, som Gud ga til Abraham.
4Hvorfor skal vår fars navn bli utslettet fra slekten hans fordi han ikke har sønner? Gi oss derfor en eiendom blant vår fars brødre.»
10Du skal bo i Gosen-landet, og du skal være nær meg, du og dine barn og dine barnebarn, dine flokker, dine hjorder og alt du eier.
26Våre små barn, våre koner, vår buskap og alle våre dyr skal være der i Gileads byer.
6De tok buskapen sin og sitt gods, som de hadde skaffet seg i Kanaans land, og dro til Egypt. Jakob og hele hans slekt kom med ham.
13At dere vil spare min far, min mor, mine brødre og mine søstre, og alle som er deres, og berge våre liv fra døden.
5Abraham ga alt han eide til Isak.