1 Mosebok 31:15
Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han solgte oss, og har helt oppbrukt våre penger.
Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han solgte oss, og har helt oppbrukt våre penger.
Regner han oss ikke som fremmede? For han har solgt oss og til og med fortært pengene våre.
Blir vi ikke regnet som fremmede for ham? For han har solgt oss og til og med brukt opp pengene våre.
«Er vi ikke regnet som fremmede for ham? Han solgte oss jo, og pengene våre har han også brukt opp.»
Er vi ikke regnet som fremmede av ham? For han har solgt oss og har også fortært våre penger.
Anser han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og har også brukt opp pengene våre.
Blir vi ikke betraktet som fremmede av ham? For han har solgt oss, og han har også fortært pengene våre.
Blir vi ikke behandlet som fremmede? For han har solgt oss og helt brukt opp vår verdi.
Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han solgte oss og har også brukt opp pengene våre.
Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.
«Er vi ikke talt som fremmede for ham? Han har solgt oss og rett og slett lagt våre penger i røyk.»
Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.
Behandler han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og han har brukt opp pengene som ble betalt for oss.
Does he not regard us as foreigners? For he has sold us and has even spent what was paid for us.
Er vi ikke regnet som fremmede av ham? For han har solgt oss og even moneyet for oss har han brukt opp.
Ere vi ikke regnede for ham som Fremmede? thi han haver solgt os, og endogsaa aldeles fortæret vor Værdi.
Are we not counted of him stranrs? for he hath sold us, and hath quite devoured also our money.
Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han har solgt oss, og har også fortært våre penger.
Are we not regarded by him as strangers? For he has sold us, and has also utterly consumed our money.
Blir vi ikke betraktet av ham som fremmede? For han har solgt oss og forbrukt våre penger.
Han regner oss ikke lenger som døtre, men har solgt oss og til og med brukt opp pengene våre.
Blir vi ikke regnet av ham som fremmede? For han har solgt oss, og han har også fortært pengene våre.
Er vi ikke som fremmede for ham? For han har solgt oss og brukt opp pengene.
Are we not accounted by him as foreigners? for he hath sold us, and hath also quite devoured our money.
he cownteth us eue as straungers for he hath solde vs and hath euen eaten vp the price of vs.
& he hath couted vs as straugers, for he hath solde vs, & spent vp or wages.
Doeth not he count vs as strangers? For he hath solde vs, and hath eaten vp and consumed our money.
Doth not he count vs euen as straungers? for he hath solde vs, & hath quite deuoured also our money.
Are we not counted of him strangers? for he hath sold us, and hath quite devoured also our money.
Aren't we accounted by him as foreigners? For he has sold us, and has also quite devoured our money.
have we not been reckoned strangers to him? for he hath sold us, and he also utterly consumeth our money;
Are we not accounted by him as foreigners? for he hath sold us, and hath also quite devoured our money.
Are we not accounted by him as foreigners? for he hath sold us, and hath also quite devoured our money.
Are we not as people from a strange country to him? for he took a price for us and now it is all used up.
Aren't we accounted by him as foreigners? For he has sold us, and has also quite devoured our money.
Hasn’t he treated us like foreigners? He not only sold us, but completely wasted the money paid for us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Har vi fortsatt noe lodd eller arv i vår fars hus?
16For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
20og sa: Herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat,
21og det skjedde da vi kom til vertshuset at vi åpnet våre sekker, og se, hver manns penger var i munnen på hans sekk, våre penger med full vekt; og vi har brakt dem tilbake i vår hånd.
22Og vi har med oss andre penger til å kjøpe mat; vi vet ikke hvem som la våre penger i våre sekker.
2Vår arv er vendt til fremmede, våre hus til utlendinger.
3Vi er farløse og foreldreløse, våre mødre er som enker.
4Vi må betale for vannet vi drikker, vårt ved kjøpes til høy pris.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
8Se, pengene som vi fant i sekkene våre, tok vi tilbake til deg fra Kanaans land: hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
1Og han hørte Labans sønners ord, som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han oppnådd all denne rikdom.
18Da det året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule det for vår herre, at pengene er brukt opp, og husdyrene har vår herre. Ingenting er igjen foran vår herre bortsett fra kroppene våre og landen vår.
19Hvorfor skal vi dø foran dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så vi kan bli faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir øde.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror og vårt kjød. Og hans brødre var enige.
28Da passerte midianittiske handelsmenn forbi; og de dro Josef opp fra brønnen, og solgte Josef til ismaelittene for tjue sølvpenger. Og de førte Josef til Egypt.
31Og de sa: Skal han behandle vår søster som en hore?
5Og nå er vårt kjød som våre brødres kjød, våre barn som deres barn. Men se, vi må gjøre våre sønner og våre døtre til slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt gjort til slaver. Vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre jorder og vingårder tilhører andre."
30Mannen, landets herre, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
28Han sa til sine brødre: Mine penger er gitt tilbake; se, de er i sekken min! Da smeltet hjertene deres, og de var redde mens de sa til hverandre: Hva har Gud gjort mot oss?
11Du gir oss som sauer bestemt til slakt og sprer oss blant hedningene.
12Du selger ditt folk for ingenting og blir ikke rik av prisen for dem.
9Slik tok Gud deres fars buskap og ga dem til meg.
15Så sa Laban til Jakob: "Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Fortell meg hva din lønn skal være."
31Jakob sa: Selg meg førstefødselsretten din i dag.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye om vår familie, og om vår far fortsatt lever, og om vi har en annen bror. Og vi svarte ham i tråd med disse ordene. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror ned?
47Hvis en fremmed eller en midlertidig bosatt blant dere blir rik, og din bror ved siden av ham blir fattig og selger seg til fremmede eller midlertidige bosatte blant dere, eller til en etterkommer av en fremmeds familie:
11Se hvordan de gjengjelder oss, ved å komme for å jage oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
15For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen varighet.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid, og egypterne mishandlet oss og våre fedre.
30Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
7Men deres far har bedratt meg, og ti ganger har han forandret min lønn; men Gud har ikke tillatt ham å skade meg.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i våre sekker første gangen, at vi nå er ført inn, for at han skal finne en feil med oss, falle over oss, ta oss til slaver, og våre esler.
4For vi, jeg og mitt folk, er solgt for å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare blitt solgt som treller og trellkvinner, hadde jeg vært stille, for fienden kan ikke oppveie skade for kongen.»
32Med hvem du finner dine guder, la ham ikke leve: foran våre brødre, se etter det som er ditt hos meg, og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
37Siden du har lett gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine husgjenstander? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
35Og det skjedde mens de tømte sekkene sine, se, hver manns pengesekk var i sekken hans. Da de og deres far så pengesekkene, ble de redde.
36Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin bort. Alt dette kommer over meg.
26Og Laban sa til Jakob: Hva har du gjort, at du har stjålet deg bort fra meg og ført bort mine døtre, som fanger tatt med sverd?
21Da sa de til hverandre: Sannelig, vi er skyldige med hensyn til vår bror, fordi vi så sjelens nød når han ba oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne nød kommet over oss.