1 Mosebok 47:18
Da det året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule det for vår herre, at pengene er brukt opp, og husdyrene har vår herre. Ingenting er igjen foran vår herre bortsett fra kroppene våre og landen vår.
Da det året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule det for vår herre, at pengene er brukt opp, og husdyrene har vår herre. Ingenting er igjen foran vår herre bortsett fra kroppene våre og landen vår.
Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.
Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»
Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.
Da året var omme, kom de tilbake det neste året og sa: 'Vi kan ikke skjule for deg, min herre, at vårt sølv er brukt opp og våre husdyr allerede tilhører deg. Alt vi har igjen er våre liv og vår jord.'
Da året var omme, kom de tilbake til ham det andre året og sa til ham: "Vi vil ikke skjule for min herre hvordan våre penger er brukt opp; vår herre har også vår buskap; det er ingenting igjen i min herres nærvær, uten våre liv og våre jorder:"
Da året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte og kveget vårt hører nå til min herre. Alt vi har igjen er våre kropper og jorden vår.
Da året var omme, kom de tilbake til Josef det følgende året og sa: "Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte, og dyrene er hos deg. Nå er det bare våre kropper og våre jorder igjen."
Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
Da det året var omme, kom de tilbake til ham det påfølgende året og sa: «Vi vil ikke skjule for deg, min herre, at pengene våre er oppbrukt; vår besetning er også hos deg, og alt som er igjen for din åsyn, er bare våre liv og våre jordstykker.»
Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: "Vi kan ikke skjule dette for vår herre: Pengene er blitt brukt, og våre buskap er overgitt til min herre; vi har ingenting igjen for min herre annet enn våre kropper og vår jord.
When that year was over, they came to him the next year and said, 'We cannot hide from our lord that our money is gone and our livestock has been given to you. There is nothing left for our lord but our bodies and our land.'
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: 'Vi kan ikke skjule fra vår herre at vi har brukt opp pengene og at all vår buskap tilhører vår herre; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.'
Der det samme Aar havde Ende, da kom de i det andet Aar til ham og sagde til ham: Vi ville ikke dølge for min Herre, at (ikke alene) Pengene ere borte, (men) og Fæet, som vi eiede, (er kommet) til min Herre; vi have Intet tilbage til min Herre, uden vore Legemer og vor Jord.
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide it from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule det for Herren vår, alle pengene er brukt opp, og Herrens hus eier buskapen vår. Vi har ingenting igjen, uten kroppene våre og våre landområder.
When that year ended, they came to him the second year, and said to him, We will not hide it from my lord, that our money is spent; my lord also has our herds of cattle; there is nothing left in the sight of my lord, but our bodies and our lands:
Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa til ham: "Vi skjuler ikke for vår herre at våre penger er brukt opp, og dyrene tilhører vår herre. Det er ingenting igjen for vår herres øyne, bortsett fra våre kropper og våre landområder.
Og det året var omme, og de kom til ham i det andre året og sa: 'Vi skjuler ikke for min herre at siden pengene er borte og buskapen tilhører min herre, er det bare våre kropper og vår jord igjen foran min herre.
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at både pengene våre og vår herres buskap er borte; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.
Og da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: Vi kan ikke holde det skjult for vår herre at alle våre penger er brukt opp, og all vår buskap tilhører vår herre; det er ingenting igjen å gi vår herre bortsett fra våre kropper og vår jord.
And when that year{H8141} was ended,{H8552} they came{H935} unto him the second{H8145} year,{H8141} and said{H559} unto him, We will not hide{H3582} from my lord,{H113} how that our money{H3701} is all spent;{H8552} and the herds{H4735} of cattle{H929} are my{H413} lord's;{H113} there is nought left{H7604} in the sight{H6440} of my lord,{H113} but our bodies,{H1472} and our lands:{H127}
When that year{H8141} was ended{H8552}{(H8799)}, they came{H935}{(H8799)} unto him the second{H8145} year{H8141}, and said{H559}{(H8799)} unto him, We will not hide{H3582}{(H8762)} it from my lord{H113}, how that our money{H3701} is spent{H8552}{(H8804)}; my lord{H113} also hath{H413} our herds{H4735} of cattle{H929}; there is not ought left{H7604}{(H8738)} in the sight{H6440} of my lord{H113}, but our bodies{H1472}, and our lands{H127}:
When that yere was ended they came vnto him the nexte yere and sayde vnto him: we will not hydest from my LORde how that we haue nether money nor catell for my LORde: there is no moare left for my LORde but euen oure bodies and oure londes.
Whan yt yeare was ended, they came vnto him the next yeare, & sayde vnto him: We wil not hyde it from or lorde, yt not onely the money, but all the catell also is spent vnto or lorde: & there is nothinge left more for or lorde, but onely or body & oure lande.
But when the yeere was ended, they came vnto him the next yeere, and sayd vnto him, We will not hide from my lord, that since our money is spent, and my lord hath the heards of the cattel, there is nothing left in the sight of my lorde, but our bodies and our ground.
But when that yere was ended, they came vnto hym the next yere, and sayde vnto hym: We wyl not hyde it from my lorde, howe that our money is spent: my lorde also had our heardes of cattel, nether is ther ought left in ye sight of my lorde but euen our bodies & our landes.
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide [it] from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
When that year was ended, they came to him the second year, and said to him, "We will not hide from my lord how our money is all spent, and the herds of cattle are my lord's. There is nothing left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands.
And that year is finished, and they come in unto him on the second year, and say to him, `We do not hide from my lord, that since the money hath been finished, and possession of the cattle `is' unto my lord, there hath not been left before my lord save our bodies, and our ground;
And when that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide from my lord, how that our money is all spent; and the herds of cattle are my lord's; there is nought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
And when that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide from my lord, how that our money is all spent; and the herds of cattle are my lord's; there is nought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
And when that year was ended, they came to him in the second year, and said, We may not keep it from our lord's knowledge that all our money is gone, and all the herds of cattle are my lord's; there is nothing more to give my lord but our bodies and our land;
When that year was ended, they came to him the second year, and said to him, "We will not hide from my lord how our money is all spent, and the herds of livestock are my lord's. There is nothing left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands.
When that year was over, they came to him the next year and said to him,“We cannot hide from our lord that the money is used up and the livestock and the animals belong to our lord. Nothing remains before our lord except our bodies and our land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Hvorfor skal vi dø foran dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så vi kan bli faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir øde.
20 Så kjøpte Josef hele Egyptens land for farao, for egypterne solgte hver mann sin mark fordi hungersnøden presset dem hardt. Slik ble landet faraos eiendom.
13 Det var ingen brød i hele landet, for hungersnøden var veldig alvorlig. Både Egyptens land og Kanaans land ble utmattet av hungersnøden.
14 Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og Kanaan fra kornet de kjøpte, og han brakte pengene inn i faraos hus.
15 Da pengene tok slutt i Egypt og Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø foran dine øyne? For pengene er brukt opp.
16 Josef sa: Gi meg husdyrene deres, så skal jeg gi dere mat i bytte mot husdyrene deres, siden pengene er slutt.
17 De brakte husdyrene sine til Josef, og han ga dem brød i bytte mot hestene, buskapen, storfeet og eslene. Han forsørget dem med brød for all deres buskap det året.
3 Farao spurte hans brødre: Hva er deres yrke? De svarte: Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre.
4 De sa videre til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beitemark for saueflokken til dine tjenere på grunn av den strenge hungersnøden i Kanaan. Vi ber deg nå, la dine tjenere bo i landet Goshen.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
8 Se, pengene som vi fant i sekkene våre, tok vi tilbake til deg fra Kanaans land: hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
18 Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i våre sekker første gangen, at vi nå er ført inn, for at han skal finne en feil med oss, falle over oss, ta oss til slaver, og våre esler.
20 og sa: Herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat,
25 De svarte: Du har reddet livet vårt. La oss finne nåde for min herres øyne, så vil vi bli faraos tjenere.
10 Men de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
1 Da gikk Josef og meldte til farao og sa: Min far og mine brødre, med sine sauer, storfe og alt de eier, har kommet fra landet Kanaan. De er nå i landet Goshen.
1 Og hungersnøden var stor i landet.
2 Og da de hadde spist opp kornet de hadde brakt med seg fra Egypt, sa deres far til dem: Gå igjen og kjøp litt mat til oss.
2 Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
33 Mannen, landets herre, sa til oss: På denne måten skal jeg få vite om dere er oppriktige menn; la en av deres brødre bli hos meg, ta mat for hungeren i husene deres og dra.
36 Denne maten skal være til lager for landet mot de sju årene med hungersnød, som skal komme i Egyptens land, så landet ikke omkommer i hungersnøden.
32 Disse mennene er gjetere, for de har holdt husdyr, og de har tatt med seg småfeet, buskapen og alt de eier.»
15 Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han solgte oss, og har helt oppbrukt våre penger.
54 Og de sju årene med hunger begynte å komme, som Josef hadde sagt; og hungeren var i alle land; men i hele Egyptens land var det brød.
55 Og da hele Egyptens land led sult, ropte folket til farao for brød; og farao sa til alle egypterne: Gå til Josef; hva han sier dere, gjør.
56 Og hungersnøden bredte seg over all jorden: Da åpnet Josef alle lagrene og solgte til egypterne; og hungersnøden ble svært alvorlig i Egyptens land.
57 Og alle landene kom til Egypt til Josef for å kjøpe korn; for hungersnøden var så alvorlig i alle land.
1 Og han befalte overhuset sitt, og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i sekkens åpning.
22 Og vi har med oss andre penger til å kjøpe mat; vi vet ikke hvem som la våre penger i våre sekker.
13 De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
17 Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Gjør dette; last deres dyr og dra til Kana'ans land.
6 For i to år har det nå vært hungersnød i landet, og enda gjenstår fem år hvor det verken vil være pløying eller innhøsting.
30 Men etter dem skal det komme sju år med hungersnød; og all overfloden skal bli glemt i Egyptens land; og hungersnøden skal ødelegge landet.
23 Josef sa til folket: Se, jeg har i dag kjøpt dere og deres land for farao. Her har dere såkorn, og dere skal så marken.
5 Israels sønner kom da for å kjøpe korn sammen med andre som kom, for det var hungersnød i Kanaans land.
6 Og Josef var herskeren over landet; det var han som solgte korn til alle folkene der. Og Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.
24 Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, min far, at vi fortalte ham min herres ord.
25 Josef befalte å fylle deres sekker med korn, og å gi hver mann pengene hans tilbake i sekken, og å gi dem proviant for veien. Slik gjorde han med dem.
11 Jeg vil sørge for deg der, for det er fortsatt fem år med hungersnød, så verken du, ditt hus eller noe av det du eier skal lide nød.
18 Hans brødre kom også og kastet seg ned foran ham og sa: "Se, vi er dine tjenere."