Jesaja 49:5
Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener og føre Jakob tilbake til ham, selv om Israel ikke er samlet, skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener og føre Jakob tilbake til ham, selv om Israel ikke er samlet, skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
Og nå, sier HERREN, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg likevel være herlig i HERRENS øyne, og min Gud skal være min styrke.
Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal samles hos ham: Jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke.
Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal bli samlet hos ham: Jeg er blitt æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
Og nå sier HERREN, han som formet meg fra mors liv til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham. Selv om Israel ikke lar seg samle, er jeg æret i HERRENS øyne, og min Gud er min styrke.
Og nå sier Herren, som formet meg i mors liv til sin tjener for å bringe Jakob tilbake til ham, og for at Israel skal samles til ham – for jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud har blitt min kraft.
Og nå, sier Herren som skapte meg fra mors mag til å være hans tjener, for å føre Jacob tilbake til ham, selv om Israel ikke er samlet, vil jeg bli æret av Herren, og min Gud skal være min styrke.
Nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, at jeg skal vende Jakob tilbake til ham, men Israel vil ikke samles; likevel skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
Og nå sier Herren, som dannet meg fra mors liv til en tjener for seg, for å føre Jacob tilbake til seg, så Israel kan samles igjen til ham; jeg blir æret i Herrens øyne, min Gud er min styrke.
Og nå sier Herren, han som dannet meg fra mors liv til å være sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke samles, skal jeg likevel bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
Og nå sier Herren, han som formet meg i livmoren for å være sin tjener, for å føre Jakob tilbake til seg: Selv om Israel ikke er samlet, skal jeg likevel bli herlig i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
Og nå sier Herren, han som dannet meg fra mors liv til å være sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke samles, skal jeg likevel bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
Og nå sier Herren, som fra mors liv har formet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham, så Israel kan samles til ham, for jeg skal bli aktet i Herrens øyne, og min Gud har vært min styrke.
And now this is what the Lord says—He who formed me in the womb to be His servant, to bring Jacob back to Him and gather Israel to Himself. For I have been honored in the eyes of the Lord, and my God has been my strength.
Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, til å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel til seg. Jeg skal bli æret i Herrens øyne, og min Gud har blitt min styrke.
Og nu sagde Herren, som dannede mig fra (Moders) Liv til (at være) sin Tjener, at (jeg skulde) omvende Jakob til ham, — men Israel vil ikke lade sig sanke; dog skal jeg herliggjøres for Herrens Øine, og min Gud er min Styrke —
And now, saith the LORD that formed me from the womb to be his servant, to bring Jacob again to him, Though Israel be not gathered, yet shall I be glorious in the eyes of the LORD, and my God shall be my strength.
Og nå sier Herren, som formet meg i mors liv til å være hans tjener, for å bringe Jakob tilbake til ham. Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
And now, says the LORD who formed me from the womb to be his servant, to bring Jacob again to him, Though Israel is not gathered, yet shall I be glorious in the eyes of the LORD, and my God shall be my strength.
Nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å bringe Jakob tilbake til ham, og for at Israel skal samles til ham (for jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud har blitt min styrke):
Og nå sier Herren, han som formet meg i mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham, (selv om Israel ikke er samlet), men jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, til å føre Jakob tilbake til ham, og at Israel skal samles hos ham (for jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke);
Og nå, sier Herren, som gjorde meg til sin tjener mens jeg ennå var i min mors liv, slik at jeg kunne føre Jakob tilbake til ham, og at Israel skulle samles til ham; jeg ble æret i Herrens øyne, og min Gud ble min styrke.
And now saieth the LORDE (eue he that fashioned me fro my mothers wombe to be his seruaute, that I maye bringe Iacob agayne vnto him: howbeit, Israel will not be gathered vnto hi agayne. In whose sight I am greate, which also is my LORDE, my God and my stregth)
And now sayeth the Lord, that formed me from the wombe to be his seruaunt, that I may bring Iaakob againe to him (though Israel be not gathered, yet shall I bee glorious in the eyes of the Lord: and my God shall be my strength)
And nowe saith the Lorde, euen he that fashioned me from my mothers wombe to be his seruaunt, that I may bryng Iacob agayne vnto hym, albeit Israel wyll not be gathered vnto hym agayne, yet in Gods sight shall I be glorious, my God shalbe my strength.
And now, saith the LORD that formed me from the womb [to be] his servant, to bring Jacob again to him, Though Israel be not gathered, yet shall I be glorious in the eyes of the LORD, and my God shall be my strength.
Now says Yahweh who formed me from the womb to be his servant, to bring Jacob again to him, and that Israel be gathered to him (for I am honorable in the eyes of Yahweh, and my God is become my strength);
And now, said Jehovah, who is forming me from the belly for a servant to Him, To bring back Jacob unto Him, (Though Israel is not gathered, Yet I am honoured in the eyes of Jehovah, And my God hath been my strength.)
And now saith Jehovah that formed me from the womb to be his servant, to bring Jacob again to him, and that Israel be gathered unto him (for I am honorable in the eyes of Jehovah, and my God is become my strength);
And now saith Jehovah that formed me from the womb to be his servant, to bring Jacob again to him, and that Israel be gathered unto him (for I am honorable in the eyes of Jehovah, and my God is become my strength);
And now, says the Lord, who made me his servant when I was still in my mother's body, so that I might make Jacob come back to him, and so that Israel might come together to him: and I was honoured in the eyes of the Lord, and my God became my strength.
Now says Yahweh who formed me from the womb to be his servant, to bring Jacob again to him, and that Israel be gathered to him (for I am honorable in the eyes of Yahweh, and my God is become my strength);
So now the LORD says, the one who formed me from birth to be his servant– he did this to restore Jacob to himself, so that Israel might be gathered to him; and I will be honored in the LORD’s sight, for my God is my source of strength–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hør, dere øyer, lytt til meg! Lytt, dere folk i det fjerne: Herren har kalt meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
2Han har gjort min munn lik en skarp sverd; i skyggen av hans hånd har han skjult meg. Han har gjort meg til en polert pil; i sitt kogger har han skjult meg.
3Og han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli æret.
4Jeg sa: Jeg har strevd forgjeves, brukt min styrke for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
6Og han sa: Det er for lite for deg å være min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og bringe Israels bevarede tilbake. Jeg vil også gjøre deg til et lys for folkeslagene, så du kan bringe min frelse til jordens ende.
7Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den foraktede, til den folkeslagene avskyr, til tjeneren for herskere: Konger skal se på deg og stå opp, fyrster skal bøye seg, for Herrens skyld, som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg besvart deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg til en pakt for folket, til å gjenreise landet og gi urene arv til arv.
1Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, som skapte deg og formet deg fra mors liv, han som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du Jeshurun, som jeg har utvalgt.
8Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
9Du som jeg har hentet fra jordens ender og kalt fra dens fornemme menn, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
10Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke urolig, for jeg er din Gud: jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferdighets høyre hånd.
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
1Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, i hvem min sjel gleder seg. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
3Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som har blitt båret av meg fra mors liv, som har blitt båret fra mors skjød.
4Og selv til deres alderdom er jeg den, og til grå hår vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg vil bære; ja, jeg vil bære og redde dere.
13Jeg har reist ham opp i rettferdighet, og jeg vil jevne alle hans veier: han skal bygge min by og la mine fanger gå, ikke for lønn eller gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
14Så sier Herren: Egypternes arbeid og etiopiernes handel og sabere, menn av høy rang, skal komme over til deg, og de skal være dine; de skal gå bak deg, i lenker skal de komme, og de skal bøye seg for deg, de skal be til deg og si: Sannelig, Gud er i deg, og det er ingen annen, det er ingen Gud.
24Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som alene spenner ut himmelen, som brer ut jorden ved meg selv;
1Men nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
6Jeg Herren har kalt deg i rettferdighet, og jeg vil holde deg i hånden, og jeg vil bevare deg, og gi deg som en pakt for folket, som et lys for hedningene.
7For å åpne blindes øyne, for å bringe fanger ut fra fangenskapet, og dem som sitter i mørke ut av fengslet.
15Jeg, selv jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal lykkes på sin vei.
16Kom nær til meg, hør dette; jeg har ikke talt i hemmelighet fra begynnelsen. Fra den tid da det ble til, er jeg der; og nå har Herren Gud, og hans Ånd, sendt meg.
16Du skal suge folkenes melk og suge kongers bryst; og du skal vite at jeg, Herren, er din frelser og din forløser, Jakobs mektige.
4For Jakobs, min tjeners, skyld og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg har gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
5Jeg er Herren, og det er ingen annen; utenom meg er det ingen Gud. Jeg spente deg om, selv om du ikke kjente meg.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg og satte deg til profet for folkene.
21Dette folket har jeg formet for meg selv; de skal fortelle min pris.
16Og jeg har lagt mine ord i din munn, og dekket deg i min hånds skygge for å plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion, Du er mitt folk.
5Min rettferdighet er nær; min frelse er kommet ut, og mine armer skal dømme folkene; øyene skal vente på meg, og de skal sette sin lit til min arm.
13Se, min tjener skal handle klokt, han skal bli opphøyet og æret, og bli svært høy.
10Frykt derfor ikke, min tjener Jakob, sier Herren. La ikke Israel bli motløs, for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra deres fangenskap. Jakob skal vende tilbake, og være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. For selv om jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant, vil jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil tukte deg med rettferd, og jeg vil ikke la deg være helt ustraffet.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, heller ikke snudde jeg meg bort.
8Men jeg er virkelig fylt av kraft ved Herrens ånd, av rettferdighet og styrke, for å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er den At det før meg ikke ble dannet noen Gud, og etter meg skal det heller ikke være noen.
4Han skal stå fast og lede i Herrens styrke, i majesteten av Herrens, sin Guds navn. De skal bo trygt fordi han nå skal bli stor til jordens ender.
9Jeg vil frembringe et avkom fra Jakob, og fra Juda, en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal arve det, og mine tjenere skal bo der.
7Alle som er kalt ved mitt navn, som jeg har skapt til min ære, ja, jeg har formet ham og jeg har laget ham.
27Men frykt ikke, du min tjener Jakob, vær ikke redd, Israel. For se, jeg skal frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, og være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd.
18For slik sier Herren som skapte himmelen; Gud selv som formet jorden og laget den; han grunnfestet den, han skapte den ikke til intet, han formet den for å bo på den: Jeg er Herren, og det er ingen annen.
13Jeg bringer min rettferdighet nær; den er ikke langt unna, og min frelse vil ikke drøye. Jeg vil sette frelse i Sion for Israel, min herlighet.
1Herrens Guds Ånd er over meg, for Herren har salvet meg til å forkynne gode nyheter for de ydmyke. Han har sendt meg for å forbinde de som har et knust hjerte, for å proklamere frihet for fangene og åpning av fengselet for de bundne.
20Og det skal skje på den dagen, at jeg vil kalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn,
13Ja, til og med før dagen var, er jeg han; og ingen kan redde ut av min hånd; jeg vil virke, og hvem skal hindre det?
22Den minste skal bli til tusen, og den minste en sterk nasjon; jeg, Herren, skal framskynde det i sin tid.
18Se, jeg og barna som Herren har gitt meg, er tegn og under i Israel fra Herren, Hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.
5Dere skal se det med egne øyne og si: Herren skal bli opphøyet over Israels grense.
7For Herren Gud vil hjelpe meg, derfor skal jeg ikke bli vanæret. Derfor har jeg satt mitt ansikt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.