Jeremia 31:15
Så sier Herren: En røst ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn, hun nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de er borte.
Så sier Herren: En røst ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn, hun nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de er borte.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt: Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.
Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»
Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rahel gråtende etter sine barn nektet å la seg trøste, fordi de ikke var der.
Så sier Herren: En røst er hørt i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er borte.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn, hun vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er borte.
Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.
Slik sier HERREN: I Ramah ble det hørt en stemme av klage og bitter gråt; Rakhel gråt for sine barn og nektet å få trøst fordi de ikke lenger var.
Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
This is what the LORD says: A voice is heard in Ramah, lamentation and bitter weeping—Rachel weeping for her children, refusing to be comforted because they are no more.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer. Sela
Saa sagde Herren: Der er hørt en Røst i Rama, en Klage, en bitter Graad, Rachel græder over sine Børn; hun vægrer sig ved at trøstes over sine Børn, thi de ere ikke (mere til).
Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they were not.
Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråt for sine barn og nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de ikke er mer.
Thus says the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rachel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they are no more.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun nekter å bli trøstet for sine barn, fordi de ikke er mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og lar seg ikke trøste, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke lenger.
Så har Herren sagt: I Rama høres gråt, klaging og bitter sorg; Rakel gråter over sine barn; hun lar seg ikke trøste over tapet av dem.
Thus saieth the LORDE: The voyce of heuynes, wepynge and lamentacion came vp in to heauen: euen of Rachel mournynge for hir children, and wolde not be comforted, because they were awaye.
Thus saith the Lord, A voyce was heard on hie, a mourning and bitter weeping. Rahel weeping for her children, refused to be comforted for her children, because they were not.
Thus saith the Lorde, The voyce of heauinesse, weepyng, and lamentation was hearde on hye, euen of Rachel mournyng for her children, and woulde not be comforted because they were not.
Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, [and] bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they [were] not.
Thus says Yahweh: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuses to be comforted for her children, because they are no more.
Thus said Jehovah, A voice in Ramah is heard, wailing, weeping most bitter, Rachel is weeping for her sons, She hath refused to be comforted for her sons, because they are not.
Thus saith Jehovah: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuseth to be comforted for her children, because they are not.
Thus saith Jehovah: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuseth to be comforted for her children, because they are not.
So has the Lord said: In Ramah there is a sound of crying, weeping and bitter sorrow; Rachel weeping for her children; she will not be comforted for their loss.
Thus says Yahweh: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuses to be comforted for her children, because they are no more.
The LORD says,“A sound is heard in Ramah, a sound of crying in bitter grief. It is the sound of Rachel weeping for her children and refusing to be comforted, because her children are gone.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så sier Herren: Hold tilbake din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for din gjerning skal bli belønnet, sier Herren; og de skal vende tilbake fra fiendens land.
17Og det er håp for din fremtid, sier Herren, at dine barn skal komme tilbake til sitt eget land.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; ingen skal være der for å begrave dem, deres koner, deres sønner eller deres døtre, for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
17Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
18Ingen leder henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
14Og jeg vil mette prestenes sjel med overflod, og mitt folk skal være tilfreds med min godhet, sier Herren.
3For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om fedrene som gir dem liv i dette landet:
31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.
5For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt og ikke av fred.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
20Hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres øre motta hans munns ord. Lær deres døtre klage, og hver kvinne sin nabo sørg.
31Derfor vil jeg gråte over Moab, og jeg vil rope over hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kir-Heres.
12Selv om de fostrer opp sine barn, vil jeg berøve dem, så det ikke blir noen tilbake; ja, ve også dem når jeg trekker meg tilbake fra dem!
11Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater.
3En røst av gråt skal høres fra Horonaim, plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er ødelagt; de små har fått ropet om hjelp til å høres.
5For på oppstigningen til Luhit går gråt uopphørlig opp; for på nedstigningen til Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
9Hun som fødte syv, ble svak. Hun har gitt opp ånden. Solen hennes har gått ned mens det ennå er dag. Hun har blitt til skamme og gjort til spott, og resten vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
2Hun gråter kraftig om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere er der for å trøste henne; alle vennene har vært troløse mot henne, de har blitt hennes fiender.
22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.
1Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg."
2Jakobs vrede ble opptent mot Rakel, og han sa: "Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livmors frukt?"
36Lyd av hyrdenes rop, og hylet fra de mektige i hjorden, vil bli hørt; for Herren har ødelagt beitemarkene deres.
19Rakel døde og ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.
5For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, ikke gå for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også nåde og barmhjertighet.
21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
16De reiste fra Betel, og det var bare en kort vei til Efrat. Da fødte Rakel, men hennes fødsel var vanskelig.
14Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Har vi fortsatt noe lodd eller arv i vår fars hus?
4Og jeg vil ikke ha medynk med hennes barn; for de er utuktens barn.
13Som en som hans mor trøster, slik vil jeg trøste dere, og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
13Ville dere vente på dem til de vokste opp? Ville dere avstå fra å gifte dere for deres skyld? Nei, mine døtre; for det gjør meg mer bitter for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
16Derfor, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, slik: Klagesang skal være i alle gater; og i alle veier skal de si: Ve! Ve! Og de skal kalle bønder til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
8For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagingen til Eglaim og hylingen til Beerelim.
11Jakob kysset Rakel, løftet sin stemme og gråt.
20Er Efraim min kjære sønn? Er han et yndet barn? For når jeg taler om ham, minnes jeg ham fortsatt; derfor er mitt hjerte beveget for ham; jeg vil sannelig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
17derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over Juda og alle Jerusalems innbyggere all den ulykke jeg har forkynt mot dem. Fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre, og jeg har kalt på dem, men de svarte ikke.
21Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg har jo vært barnløs, forlatt, en fanget kvinne som er drevet hit og dit. Hvem har fostret disse opp? Se, jeg var alene; hvor har disse kommet fra?'
2Juda sørger, og portene der slokner; de har mørke klær på seg, og Jerusalems rop stiger opp.
7Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
14Derfor skal en tummel oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, slik som Salman ødela Betarbel på slagets dag, der moren ble knust over sine barn.