Jona 1:2
Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.
Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.
Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den! For ondskapen deres er kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.
Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den, for deres ondskap har nådd meg.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp og dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Arise, go to the great city of Nineveh, and proclaim against it, because their wickedness has come up before me.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Gjør dig rede, gak til Ninive, den store Stad, og raab over den; thi deres Ondskab er opkommen for mit Ansigt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Reis til Nineve, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness has come up before me.
"Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."
«Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og tal imot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise,{H6965} go{H3212} to Nineveh,{H5210} that great{H1419} city,{H5892} and cry{H7121} against it; for their wickedness{H7451} is come up{H5927} before{H6440} me.
Arise{H6965}{(H8798)}, go{H3212}{(H8798)} to Nineveh{H5210}, that great{H1419} city{H5892}, and cry{H7121}{(H8798)} against it; for their wickedness{H7451} is come up{H5927}{(H8804)} before{H6440} me.
ryse and gett the to Niniue that greate citie and preach vn to the how that theyr wekednesse is come vpp before me.
Aryse, and get the to Niniue that greate cite: and preach vnto them, how yt their wickednesse is come vp before me.
Arise, and goe to Nineueh, that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before mee.
Aryse, & go to Niniue that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach against it, for their wickedness has come up before me."
`Rise, go unto Nineveh, the great city, and proclaim against it that their wickedness hath come up before Me.'
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Up! go to Nineveh, that great town, and let your voice come to it; for their evil-doing has come up before me.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach against it, for their wickedness has come up before me."
“Go immediately to Nineveh, that large capital city, and announce judgment against its people because their wickedness has come to my attention.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa:
2 Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
3 Så reiste Jona seg og dro til Ninive, slik Herren hadde sagt. Nå var Ninive en utrolig stor by, som krevde tre dagers vandring.
4 Jona begynte å gå gjennom byen en dag, og han ropte ut, og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.
5 Folket i Ninive trodde på Gud, de utlyste en faste og kledde seg i sekkestrie, fra de største av dem til de minste.
6 Ordet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg sin kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
7 Han befalte at det skulle utropes i Ninive etter kongens og hans stormenns ordre: Ingen mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke spise, og de skal ikke drikke vann.
8 Men både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie og rope til Gud med makt; ja, de skal vende om fra sin onde vei og fra den vold som deres hender har gjort.
1 Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:
3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte reisen og gikk ombord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
4 Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en mektig storm, slik at skipet var nær ved å bli knust.
5 Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.
6 Skipets styrmann kom til ham og sa: Hva gjør du, sovende? Stå opp, påkall din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går under.
7 De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 Da sa de til ham: Si oss, hva er årsaken til denne ulykken? Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt folk?
1 Men det misbehaget Jona sterkt, og han ble veldig sint.
2 Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var det ikke det jeg sa da jeg fortsatt var i mitt land? Derfor flyktet jeg i forveien til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig Gud, full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du angrer på det onde.
6 Og jeg vil kaste motbydelig skitt på deg, gjøre deg foraktelig og sette deg til allmen beskuelse.
7 Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde. Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?
8 Er du bedre enn No-Amon, som var plassert ved elvene, som hadde vann rundt seg, der sin befestning var havet og hennes mur var fra havet?
8 Men Nineveh var som en vannpøl fra gamle dager: likevel skal de flykte. "Stå, stå," vil de rope; men ingen vender tilbake.
1 Da ba Jonas til Herren sin Gud fra fiskens mage.
2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
1 Byrden om Ninive. Boken med Nahums, elkosjittens, syn.
4 Da sa Herren: Er det rett av deg å være sint?
5 Så gikk Jona ut av byen, og han satte seg øst for byen. Der laget han seg en løvhytte og satt i skyggen under den til han kunne se hva som ville skje med byen.
6 Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp og gi skygge over Jonas hode for å fri ham fra hans plage. Og Jona var overmåte glad for ricinusplanten.
14 Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og før oss ikke til ansvar for uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du ville.
15 Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da ble havet stille fra sin raseri.
16 Og mennene fryktet Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
10 Og Herren talte til fisken, og den spydde Jonas ut på det tørre land.
17 Så du må binde opp dine kjortler, stå opp og tale til dem alt jeg befaler deg. Frykt ikke for dem, ellers vil jeg gjøre deg til skamme for dem.
8 Og da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen stakk Jona i hodet så han nesten besvimte. Han ønsket å dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
9 Da sa Gud til Jona: Er det rett av deg å være sint for ricinusplanten? Og han sa: Ja, det er rett av meg å være sint, til døden.
10 Da sa Herren: Du har hatt medlidenhet med ricinusplanten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som vokste opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
11 Og skulle ikke jeg skåne Ninive, den store byen, hvor det er mer enn 120 000 personer som ikke vet forskjellen mellom sin høyre hånd og sin venstre hånd, og også mye buskap?
11 Så spurte de ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet raste og var voldsomt.
12 Derfor nå også, sier Herren, vend tilbake til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
1 Rop høyt, spar ikke, løft din røst som en basun, og forkynn for mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
1 Herrens ord kom til meg og sa,
20 Og Herren sa: Fordi klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
1 Han ropte også i mine ører med høy røst og sa: La dem som har ansvaret for byen komme nær, enhver med sitt ødeleggende våpen i hånden.
1 Herrens ord kom til meg og sa:
11 Så gå nå og snakk til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg utformer ondt mot dere, og planlegger en plan mot dere. Vend om fra deres onde veier, og gjør deres veier og gjerninger gode.
1 Så sier Herren: Dra ned til kongens hus i Juda, og tal dette ord der.
9 Så sa han til meg: Gå inn, og se de onde avskyeligheter som de gjør her.