Jona 2:1

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Da ba Jonas til Herren sin Gud fra fiskens mage.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 130:1-2 : 1 Fra dypet har jeg ropt til deg, Herre. 2 Herre, hør min stemme. La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine bønner.
  • Job 13:15 : 15 Om han enn dreper meg, vil jeg fortsatt stole på ham. Likevel vil jeg forsvare mine måter for ansiktet hans.
  • Sal 50:15 : 15 Og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal ære meg.
  • Sal 91:15 : 15 Han skal rope på meg, og jeg vil svare ham. Jeg vil være med ham i trengsel; jeg vil redde ham og ære ham.
  • 2 Krøn 33:11-13 : 11 Derfor brakte Herren over dem hærens høvdinger for kongen av Assyria, som tok Manasse blant torner, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon. 12 Da han var i nød, ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Han ba til ham, og han lot seg overtale, og hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem i hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
  • Jes 26:16 : 16 Herre, de har søkt deg i nød, de har hvisket en bønn da din tuktelse var over dem.
  • Klag 3:53-56 : 53 De har kappet av mitt liv i brønnen, kastet en stein over meg. 54 Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg: Jeg er avskåret. 55 Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra den dype brønn. 56 Du hørte min røst: skjul ikke ditt øre for min bønn, for mitt rop.
  • Hos 5:15-6:3 : 15 Jeg vil gå og vende tilbake til mitt sted, til de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt; i deres trengsel vil de ivrig søke meg. 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet, men han vil helbrede oss. Han har slått, men han vil forbinde oss. 2 Etter to dager vil han gi oss liv igjen; på den tredje dag vil han reise oss opp, så vi kan leve for hans åsyn. 3 Og vi skal kjenne Herren, og fortsette å søke kjennskap til ham. Hans komme er forberedt som morgenens lys, og han vil komme til oss som regnet, som seinregnet som vanner jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.

    3 For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmene omringet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

    4 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne, men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel.

    5 Vannet omringet meg helt til sjelen; dypet omfavnet meg, tang var viklet rundt mitt hode.

  • 85%

    9 Men jeg vil ofre til deg med takkens røst; det jeg har lovet, vil jeg oppfylle. Frelsen kommer fra Herren.

    10 Og Herren talte til fisken, og den spydde Jonas ut på det tørre land.

  • 76%

    1 Men det misbehaget Jona sterkt, og han ble veldig sint.

    2 Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var det ikke det jeg sa da jeg fortsatt var i mitt land? Derfor flyktet jeg i forveien til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig Gud, full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du angrer på det onde.

    3 Derfor, Herre, ber jeg deg nå ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.

    4 Da sa Herren: Er det rett av deg å være sint?

    5 Så gikk Jona ut av byen, og han satte seg øst for byen. Der laget han seg en løvhytte og satt i skyggen under den til han kunne se hva som ville skje med byen.

    6 Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp og gi skygge over Jonas hode for å fri ham fra hans plage. Og Jona var overmåte glad for ricinusplanten.

    7 Men Gud sendte en orm ved morgengry den neste dag, og den angrep planten så den visnet.

    8 Og da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen stakk Jona i hodet så han nesten besvimte. Han ønsket å dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.

    9 Da sa Gud til Jona: Er det rett av deg å være sint for ricinusplanten? Og han sa: Ja, det er rett av meg å være sint, til døden.

  • 75%

    14 Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og før oss ikke til ansvar for uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du ville.

    15 Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da ble havet stille fra sin raseri.

    16 Og mennene fryktet Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.

  • 75%

    1 Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:

    2 Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.

    3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte reisen og gikk ombord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.

    4 Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en mektig storm, slik at skipet var nær ved å bli knust.

    5 Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.

    6 Skipets styrmann kom til ham og sa: Hva gjør du, sovende? Stå opp, påkall din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går under.

    7 De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.

    8 Da sa de til ham: Si oss, hva er årsaken til denne ulykken? Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt folk?

  • 74%

    1 Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa:

    2 Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.

  • 1 Fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.

  • 7 Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg på Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel.

  • 1 I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.

  • 6 I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; fra sitt tempel hørte han min stemme, og mitt skrik nådde hans ører.

  • 55 Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra den dype brønn.

  • 17 Han rakte ut fra det høye, han grep meg og trakk meg opp av de mange vann.

  • 16 Fra det høye sendte han og grep meg; han dro meg opp av mange vann.

  • 1 Jeg ropte til Herren med min stemme; med min stemme ba jeg Herren om nåde.

  • 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.

  • 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.

  • 6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.

  • 4 Da ropte jeg til Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, befri min sjel!

  • 68%

    4 Jona begynte å gå gjennom byen en dag, og han ropte ut, og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.

    5 Folket i Ninive trodde på Gud, de utlyste en faste og kledde seg i sekkestrie, fra de største av dem til de minste.

  • 11 Så spurte de ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet raste og var voldsomt.

  • 7 I min nød kalte jeg på Herren, og jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.

  • 8 Jeg ropte til deg, Herre, og ba Herren om nåde.

  • 2 Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

  • 13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.

  • 1 Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel.