Jona 1:16
Og mennene fryktet Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Og mennene fryktet Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da fryktet mennene Herren meget, og ofret et offer til Herren, og avla løfter.
Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene svært redde for Herren, og de ofret et offer til Ham og inngikk løfter.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Then the men feared the Lord greatly, and they offered a sacrifice to the Lord and made vows to Him.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Og Mændene frygtede Herren ganske meget, og offrede Herren Slagtoffer og lovede Løfter.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, de ofret et slaktoffer til Herren og avla løfter.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice to the LORD, and made vows.
Da fryktet mennene Herren svært, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da fryktet mennene Herren meget, og de ofret et offer til Herren og gjorde løfter.
Da ble mennene fylt av stor ærefrykt for Herren, de ofret til Herren og avla løfter til ham.
Then the men{H582} feared{H3372} Jehovah{H3068} exceedingly;{H1419} and they offered{H2076} a sacrifice{H2077} unto Jehovah,{H3068} and made{H5087} vows.{H5088}
Then the men{H582} feared{H3372}{(H8799)} the LORD{H3068} exceedingly{H1419}{H3374}, and offered{H2076}{(H8799)} a sacrifice{H2077} unto the LORD{H3068}, and made{H5087}{(H8799)} vows{H5088}.
And ye men feared the LORde excedingly: and sacrificed sacrififice vn to the LORde: and vowed vowes.
And the men feared the LORDE exceadingly, doynge sacrifices ad makynge vowes vnto the LORDE.
Then the men feared the Lorde exceedingly, and offered a sacrifice vnto the Lorde, and made vowes.
And the men feared the Lorde exceedingly, and offered a sacrifice vnto the Lorde, and made vowes.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Then the men feared Yahweh exceedingly; and they offered a sacrifice to Yahweh, and made vows.
and the men fear Jehovah -- a great fear, and sacrifice a sacrifice to Jehovah, and vow vows.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then great was the men's fear of the Lord; and they made an offering to the Lord and took oaths to him.
Then the men feared Yahweh exceedingly; and they offered a sacrifice to Yahweh, and made vows.
The men feared the LORD greatly, and earnestly vowed to offer lavish sacrifices to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:
2 Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.
3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte reisen og gikk ombord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
4 Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en mektig storm, slik at skipet var nær ved å bli knust.
5 Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.
6 Skipets styrmann kom til ham og sa: Hva gjør du, sovende? Stå opp, påkall din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går under.
7 De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 Da sa de til ham: Si oss, hva er årsaken til denne ulykken? Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt folk?
9 Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.
10 Da ble mennene meget redde, og de sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens åsyn, for han hadde fortalt dem det.
11 Så spurte de ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet raste og var voldsomt.
12 Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne voldsomme stormen er over dere.
13 Men mennene rodde hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet raste vilt mot dem.
14 Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og før oss ikke til ansvar for uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du ville.
15 Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da ble havet stille fra sin raseri.
9 Men jeg vil ofre til deg med takkens røst; det jeg har lovet, vil jeg oppfylle. Frelsen kommer fra Herren.
10 Og Herren talte til fisken, og den spydde Jonas ut på det tørre land.
1 Da ba Jonas til Herren sin Gud fra fiskens mage.
32 De fryktet Herren, men laget seg også prester fra de laveste av folket til de høye steder, som ofret for dem i husene til de høye steder.
33 De fryktet Herren, men tjente også sine egne guder, etter skikken til de folkeslagene som de hadde bortført fra der.
11 Gi løfter og oppfyll dem til Herren din Gud; la alle omkring ham komme med gaver til den fryktinngytende.
35 Med hvem Herren hadde inngått en pakt og hadde befalt dem: Dere skal ikke frykte andre guder, heller ikke bøye dere for dem, heller ikke tjene dem, heller ikke ofre til dem.
36 Men Herren, som førte dere opp fra landet Egypt med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, og ham skal dere tilbe, og ham skal dere ofre til.
5 Folket i Ninive trodde på Gud, de utlyste en faste og kledde seg i sekkestrie, fra de største av dem til de minste.
13 Du skal frykte Herren din Gud og tjene ham, og ved hans navn skal du sverge.
10 Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.
14 Og de sverget til Herren med høy røst, med rop og med trompeter og horn.
17 Derfor ble de unge mennenes synd meget stor for Herren, for mennesker foraktet Herrens offergaver.
9 Og alle mennesker skal frykte og forkynne Guds gjerning; for de skal forstå hans verk.
20 Da reiste Job seg, rev kappene sine i stykker og barberte hodet. Han falt ned til jorden og tilba.
16 Derfor ofrer de til sitt garn og brenner røkelse for sitt dragningsnett, for ved dem blir deres andel rik, og deres føde rikelig.
14 Gi Gud takksigelse som offer, og oppfyll dine løfter til Den Høyeste.
8 La hele jorden frykte Herren; la alle innbyggerne i verden ære ham.
5 Og når dagene med gilde var over, sendte Job og helliget dem. Han sto opp tidlig om morgenen og ofret brennoffer etter antallet av dem alle. For Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og forbannet Gud i sine hjerter. Slik gjorde Job alltid.
1 Men det misbehaget Jona sterkt, og han ble veldig sint.
2 Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var det ikke det jeg sa da jeg fortsatt var i mitt land? Derfor flyktet jeg i forveien til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig Gud, full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du angrer på det onde.
21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga Han dem familier.
4 Kongen og hele folket ofret da slaktoffer for Herrens åsyn.
18 Josafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilbad Herren.
30 Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,
26 Mannen bøyde hodet og tilba Herren.
17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt befalte dem, men lot guttebarna leve.
7 Han tok et par okser, delte dem i biter, og sendte dem gjennom hele Israels land med budbærere, idet han sa: "Den som ikke følger Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser." Da falt Herrens frykt over folket, og de gikk ut som én mann.
20 Noah bygde et alter for Herren, tok av alle de rene dyrene og av alle de rene fuglene, og ofret brennoffer på alteret.
6 Ved miskunn og sannhet blir synd renset bort, og ved frykt for Herren vender folk seg bort fra det onde.
25 For stor er Herren, og høyt er han å prise. Han er fryktinngytende over alle guder.
62 Og kongen og hele Israel med ham ofret offer for Herren.
21 Elkana drog opp med hele sitt hus for å ofre til Herren den årlige offergaven og sitt løfte.