Jona 1:15

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da ble havet stille fra sin raseri.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 107:29 : 29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir stille.
  • Sal 93:3-4 : 3 Elvene har løftet seg, HERRE, elvene har løftet sin stemme; elvene løfter sine bølger. 4 HERREN i det høye er mektigere enn bruset fra mange vann, ja, mektigere enn de veldige bølgene i havet.
  • Jos 7:24-26 : 24 Josva, og hele Israel med ham, tok Achan, sønn av Zerah, det sølvet, kappen, gulltungen, hans sønner, hans døtre, hans okser, hans esler, hans sauer, teltet hans og alt han hadde, og de førte dem til Akordalen. 25 Josva sa: Hvorfor har du brakt trøbbel over oss? Herren vil bringe trøbbel over deg i dag. Og hele Israel steinet ham med steiner, brente dem med ild etter at de hadde steinet dem med steiner. 26 De reiste over ham en stor haug av steiner, som er der til denne dag. Så vendte Herren bort fra sin brennende vrede. Derfor ble navnet på det stedet kalt Akordalen, til denne dag.
  • 2 Sam 21:8-9 : 8 Kongen tok de to sønnene til Rispa, datter av Ajja, som hun hadde født Saul – Armoni og Mefibosjet – og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde oppfostret for Adriel, sønn av Barzillai, meholatitten. 9 Han overga dem i gibeonittenes hender, og de hengte dem opp på fjellet foran Herren; de falt alle syv sammen, og de ble henrettet i de første dagene av kornhøsten, i begynnelsen av bygginnhøstingen.
  • Sal 65:7 : 7 som stiller havets brus, bølgenes larm og folkenes oppstyr.
  • Sal 89:9 : 9 Du hersker over havets opprør; når bølgene hever seg, stiller du dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    10Da ble mennene meget redde, og de sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens åsyn, for han hadde fortalt dem det.

    11Så spurte de ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet raste og var voldsomt.

    12Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne voldsomme stormen er over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet raste vilt mot dem.

    14Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og før oss ikke til ansvar for uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du ville.

  • 83%

    1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:

    2Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.

    3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte reisen og gikk ombord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.

    4Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en mektig storm, slik at skipet var nær ved å bli knust.

    5Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.

    6Skipets styrmann kom til ham og sa: Hva gjør du, sovende? Stå opp, påkall din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går under.

    7De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.

    8Da sa de til ham: Si oss, hva er årsaken til denne ulykken? Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt folk?

  • 16Og mennene fryktet Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.

  • 10Og Herren talte til fisken, og den spydde Jonas ut på det tørre land.

  • 76%

    28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.

    29Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir stille.

    30Da gleder de seg fordi de er rolige, og han leder dem til den havnen de ønsket.

  • 1Da ba Jonas til Herren sin Gud fra fiskens mage.

  • 10Du blåste med din vind, havet dekket dem: de sank som bly i de mektige vann.

  • 74%

    1Men det misbehaget Jona sterkt, og han ble veldig sint.

    2Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var det ikke det jeg sa da jeg fortsatt var i mitt land? Derfor flyktet jeg i forveien til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig Gud, full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du angrer på det onde.

  • 73%

    24de ser Herrens gjerninger og hans under i dypet.

    25For han taler, og en stormvind reises, og den løfter bølgene.

    26De stiger opp til himmelen og synker ned i dypet; deres sjeler svømmer av angst.

  • 8Og da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen stakk Jona i hodet så han nesten besvimte. Han ønsket å dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.

  • 3For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmene omringet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

  • 15De drar alle opp med kroken, de fanger dem i sitt garn, og samler dem i sitt dragningsnett; derfor fryder de seg og er glade.

  • 9Du hersker over havets opprør; når bølgene hever seg, stiller du dem.

  • 5Dypet har dekket dem, de sank til bunn som en stein.

  • 17Skal de derfor tømme sitt nett og uten opphold fortsette å drepe nasjoner?

  • 7som stiller havets brus, bølgenes larm og folkenes oppstyr.

  • 11Du delte havet foran dem, slik at de gikk gjennom midt i havet på tørt land, men deres forfølgere kastet du i dypet, som en stein i de mektige vannene.

  • 4Da sa Herren: Er det rett av deg å være sint?