Jona 1:15
Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da ble havet stille fra sin raseri.
Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da ble havet stille fra sin raseri.
Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.
Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
Så tok de Jona og kastet ham i havet. Og havet ble stille.
Så tok de Jona og kastet ham ut i havet, og havet ble stille.
Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin voldsomme bølging.
Deretter tok de Jonas og kastet ham ut i havet, og havet sluttet å rase.
Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
Så tok de Jona opp og kastet ham ut over havet, og havet stilnet fra sitt raseri.
Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
They picked up Jonah and threw him into the sea, and the sea stopped its raging.
Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
Og de optoge Jonas og kastede ham i Havet; da stod Havet stille fra sin heftige Brusen.
So they took up ah, and cast him forth into the sea: and the sea ceased from her raging.
Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
So they took up Jonah, and threw him into the sea: and the sea ceased from its raging.
Så tok de Jona og kastet ham i havet; og havet sluttet å rase.
Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin opprør.
Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet med sitt raseri.
Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet stilnet fra sin vrede.
So they took up{H5375} Jonah,{H3124} and cast him forth{H2904} into the sea;{H3220} and the sea{H3220} ceased{H5975} from its raging.{H2197}
So they took up{H5375}{(H8799)} Jonah{H3124}, and cast him forth{H2904}{(H8686)} into the sea{H3220}: and the sea{H3220} ceased{H5975}{(H8799)} from her raging{H2197}.
And the they toke Ionas and cast hi in to ye se and the se lefte ragynge.
So they toke Ionas, and cast him in to the see, and the see lefte ragynge.
So they tooke vp Ionah, and cast him into the sea, and the sea ceased from her raging.
So they toke vp Ionas, and cast him into the sea, and the sea left raging.
So they took up Jonah, and cast him forth into the sea: and the sea ceased from her raging.
So they took up Jonah, and threw him into the sea; and the sea ceased its raging.
And they lift up Jonah, and cast him into the sea, and the sea ceaseth from its raging;
So they took up Jonah, and cast him forth into the sea; and the sea ceased from its raging.
So they took up Jonah, and cast him forth into the sea; and the sea ceased from its raging.
So they took Jonah up and put him into the sea: and the sea was no longer angry.
So they took up Jonah, and threw him into the sea; and the sea ceased its raging.
So they picked Jonah up and threw him into the sea, and the sea stopped raging.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Da ble mennene meget redde, og de sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens åsyn, for han hadde fortalt dem det.
11 Så spurte de ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet raste og var voldsomt.
12 Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne voldsomme stormen er over dere.
13 Men mennene rodde hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet raste vilt mot dem.
14 Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og før oss ikke til ansvar for uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du ville.
1 Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:
2 Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.
3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte reisen og gikk ombord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
4 Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en mektig storm, slik at skipet var nær ved å bli knust.
5 Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.
6 Skipets styrmann kom til ham og sa: Hva gjør du, sovende? Stå opp, påkall din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går under.
7 De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 Da sa de til ham: Si oss, hva er årsaken til denne ulykken? Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt folk?
16 Og mennene fryktet Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
10 Og Herren talte til fisken, og den spydde Jonas ut på det tørre land.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir stille.
30 Da gleder de seg fordi de er rolige, og han leder dem til den havnen de ønsket.
1 Da ba Jonas til Herren sin Gud fra fiskens mage.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem: de sank som bly i de mektige vann.
1 Men det misbehaget Jona sterkt, og han ble veldig sint.
2 Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var det ikke det jeg sa da jeg fortsatt var i mitt land? Derfor flyktet jeg i forveien til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig Gud, full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du angrer på det onde.
24 de ser Herrens gjerninger og hans under i dypet.
25 For han taler, og en stormvind reises, og den løfter bølgene.
26 De stiger opp til himmelen og synker ned i dypet; deres sjeler svømmer av angst.
8 Og da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen stakk Jona i hodet så han nesten besvimte. Han ønsket å dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
3 For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmene omringet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
15 De drar alle opp med kroken, de fanger dem i sitt garn, og samler dem i sitt dragningsnett; derfor fryder de seg og er glade.
9 Du hersker over havets opprør; når bølgene hever seg, stiller du dem.
5 Dypet har dekket dem, de sank til bunn som en stein.
17 Skal de derfor tømme sitt nett og uten opphold fortsette å drepe nasjoner?
7 som stiller havets brus, bølgenes larm og folkenes oppstyr.
11 Du delte havet foran dem, slik at de gikk gjennom midt i havet på tørt land, men deres forfølgere kastet du i dypet, som en stein i de mektige vannene.
4 Da sa Herren: Er det rett av deg å være sint?