Jona 2:10
Og Herren talte til fisken, og den spydde Jonas ut på det tørre land.
Og Herren talte til fisken, og den spydde Jonas ut på det tørre land.
Da talte HERREN til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.
Men jeg vil ofre til deg med takkesang; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.
Men jeg vil ofre til deg med takksigelse; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren!
Og Herren talte til fisken, og den spydde ut Jonah på land.
Men jeg, med takkens røst vil jeg ofre til deg, jeg vil oppfylle det jeg har lovet. Frelsen hører Herren til.
Men jeg vil ofre til Deg med lovprisningens røst. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen er fra Herren."
Og Herren talte til fisken, og den kastet Jona opp på tørt land.
Og Herren talte til fisken, og den spyttet ut Jonah på det tørre land.
Og Herren talte til fisken, og den kastet Jona opp på tørt land.
Men jeg vil ofre til deg med takkens røst; det jeg har lovet, vil jeg innfri. Frelsen er fra HERREN.
But I, with shouts of thanksgiving, will sacrifice to You. What I have vowed I will fulfill. Salvation comes from the LORD.
Men jeg vil ofre til deg med takksigelses røst. Det jeg har lovet, vil jeg fullbyrde. Frelse tilhører Herren.
Men jeg, jeg vil med Taksigelses Røst offre til dig, jeg vil betale det, jeg haver lovet; Salighed (hører) Herren til.
And the LORD spake unto the fish, and it vomited out ah upon the dry land.
Og Herren talte til fisken, og den spydde meg ut på tørt land.
And the LORD spoke to the fish, and it vomited Jonah onto the dry land.
Herren talte til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
Og Herren bød fisken, og den spydde Jonas opp på tørt land.
Og Herren talte til fisken, og den spydde Jona ut på tørt land.
Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens stemme; jeg vil oppfylle mine løfter. Frelsen tilhører Herren.
And Jehovah{H3068} spake{H559} unto the fish,{H1709} and it vomited out{H6958} Jonah{H3124} upon the dry{H3004} land.
And the LORD{H3068} spake{H559}{(H8799)} unto the fish{H1709}, and it vomited out{H6958}{(H8686)} Jonah{H3124} upon the dry{H3004} land.
And the LORde spake vn to the fish: and it cast out Ionas agayne vppon ye drie lande.
And ye LORDE spake vnto ye fysh, and it cast out Ionas agayne vpon the drye londe.
And the Lorde spake vnto the fish, and it cast out Ionah vpon the dry lande.
And the Lorde spake vnto the fisshe, and it cast out Ionas vpon the drye lande.
¶ And the LORD spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry [land].
Yahweh spoke to the fish, and it vomited out Jonah on the dry land.
And Jehovah saith to the fish, and it vomiteth out Jonah on the dry land.
And Jehovah spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry land.
And Jehovah spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry land.
But I will make an offering to you with the voice of praise; I will give effect to my oaths. Salvation is the Lord's.
Yahweh spoke to the fish, and it vomited out Jonah on the dry land.
Then the LORD commanded the fish and it disgorged Jonah on dry land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da ba Jonas til Herren sin Gud fra fiskens mage.
2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
3 For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmene omringet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
4 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne, men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel.
11 Så spurte de ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet raste og var voldsomt.
12 Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne voldsomme stormen er over dere.
13 Men mennene rodde hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet raste vilt mot dem.
14 Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og før oss ikke til ansvar for uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du ville.
15 Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da ble havet stille fra sin raseri.
16 Og mennene fryktet Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
9 Men jeg vil ofre til deg med takkens røst; det jeg har lovet, vil jeg oppfylle. Frelsen kommer fra Herren.
1 Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa:
2 Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
3 Så reiste Jona seg og dro til Ninive, slik Herren hadde sagt. Nå var Ninive en utrolig stor by, som krevde tre dagers vandring.
4 Jona begynte å gå gjennom byen en dag, og han ropte ut, og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.
1 Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:
2 Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.
3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte reisen og gikk ombord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
4 Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en mektig storm, slik at skipet var nær ved å bli knust.
5 Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.
6 Skipets styrmann kom til ham og sa: Hva gjør du, sovende? Stå opp, påkall din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går under.
7 De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 Da sa de til ham: Si oss, hva er årsaken til denne ulykken? Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt folk?
1 Men det misbehaget Jona sterkt, og han ble veldig sint.
2 Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var det ikke det jeg sa da jeg fortsatt var i mitt land? Derfor flyktet jeg i forveien til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig Gud, full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du angrer på det onde.
4 Da sa Herren: Er det rett av deg å være sint?
5 Så gikk Jona ut av byen, og han satte seg øst for byen. Der laget han seg en løvhytte og satt i skyggen under den til han kunne se hva som ville skje med byen.
6 Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp og gi skygge over Jonas hode for å fri ham fra hans plage. Og Jona var overmåte glad for ricinusplanten.
7 Men Gud sendte en orm ved morgengry den neste dag, og den angrep planten så den visnet.
8 Og da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen stakk Jona i hodet så han nesten besvimte. Han ønsket å dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
9 Da sa Gud til Jona: Er det rett av deg å være sint for ricinusplanten? Og han sa: Ja, det er rett av meg å være sint, til døden.
10 Da sa Herren: Du har hatt medlidenhet med ricinusplanten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som vokste opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
8 Eller tal til jorden, og den skal lære deg; og havets fisker skal fortelle deg.
16 Da ble havets daler synlige, verdens grunnvoller ble avslørt ved Herrens trussel, ved hans vredes åndepust.
17 Han rakte ut fra det høye, han grep meg og trakk meg opp av de mange vann.
15 Han har slukt rikdom, men han skal kaste det opp igjen; Gud skal kaste det ut av hans mage.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem: de sank som bly i de mektige vann.
25 Han gjenopprettet Israels grense fra Lebo-Hamat til Araba-sjøen, i samsvar med Herrens, Israels Guds ord, som han talte ved sin tjener, profeten Jona, Amittais sønn, fra Gat-Hefer.
4 Men jeg vil sette kroker i dine kjever og få fiskene i dine elver til å henge fast ved dine skjell. Jeg vil dra deg opp av elven, og alle fiskene i dine elver skal henge fast ved dine skjell.
10 Og hva som ikke har finner og skjell, skal dere ikke spise; det er uraent for dere.
10 Men alt som ikke har finner og skjell i havene og elvene, av alt som rører seg i vannet og av hver levende skapning i vannet, skal være en styggedom for dere.
15 Og Gud talte til Noah og sa:
16 Fra det høye sendte han og grep meg; han dro meg opp av mange vann.
26 Der går skipene, der er leviatan som du skapte til å leke der.
17 at Herren talte til meg og sa: