Josva 22:30
Da Pinhas presten, og lederne for forsamlingen og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ordene som Reubens barn, Gads barn og Manasse barn talte, var det godt i deres øyne.
Da Pinhas presten, og lederne for forsamlingen og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ordene som Reubens barn, Gads barn og Manasse barn talte, var det godt i deres øyne.
Da Pinehas, presten, og menighetens ledere og høvdingene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, syntes de godt om det.
Da presten Pinehas og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte de ordene som Rubens sønner, Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Da presten Pinehas og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Reubens og Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Da presten Pinehas og menighetens fyrster og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte de ordene som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, var de tilfreds.
Prest Pinhas, Eleasars sønn, sa til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme: 'I dag vet vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått denne troløse gjerningen mot Herren. Dere har dermed frelst Israels barn fra Herrens vrede.'
Og da Pinhas, presten, og prinsene fra menigheten hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, gledet de seg.
Da Pinhas, presten, og lederne av menigheten, lederne over Israels tusener, som var med ham, hørte ordene som Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme sa, var det godt i deres øyne.
Da presten Pinehas, lederne for menigheten, og lederne for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme hadde å si, var det godt i deres øyne.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Da hørte presten Finkenes, sønn av Eleazar, sammen med forsamlingens fyrster og Israels tusenledere de ord Rubenittene, Gadittene og Manasses-sønnene hadde ytret, og de ble behagelig til sin sans.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
Phinehas the priest, the leaders of the congregation, and the heads of the clans of Israel who were with him heard the words spoken by the Reubenites, the Gadites, and the Manassites, and they were pleased.
Da presten Pinehas og menighetens ledere og Israels høvdinger som var med ham hørte de ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn sa, var de godt tilfreds.
Der Pinehas, Præsten, og Menighedens Fyrster og Øversterne over Israels Tusinder, som vare med ham, hørte de Ord, som Rubens Børn og Gads Børn og Manasse Børn sagde, da var det godt for deres Øine.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
Da Fines, presten, og høvdingene for menigheten og lederne av Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, ble de fornøyd.
And when Phinehas the priest, and the leaders of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben, the children of Gad, and the children of Manasseh spoke, it pleased them.
Da Filhas presten, og lederne av menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, Gadittene og Manasse-sønnene talte, syntes de godt om dem.
Og Pinhas, presten, og lederne for forsamlingen, Israels tuseners ledere, som var med ham, hørte de ord som Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme hadde sagt, og de syntes godt om det.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubens barn, Gads barn og Manasses barn talte, syntes de det var godt.
Da Pinehas, presten, og høvdingene for menigheten og overhodene for Israels familier som var med ham, hørte hva rubenittene og gadittene og Manasse-barna sa, var de tilfreds.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
But whan Phineas the prest, and the chefe of the congregacion, the prynces of Israel which were with him, herde these wordes, that the children of Ruben, Gad, and Manasse had spoken, they pleased them well.
And when Phinehas the Priest, and the princes of the Congregation and heads ouer the thousands of Israel which were with him, heard the wordes, that the children of Reuben, and children of Gad, and the children of Manasseh spake, they were well content.
And when Phinehes the priest, and the lordes of the congregation, & heades ouer the thousandes of Israel which were with him, hearde these wordes that the children of Ruben, and the children of Gad, and the children of Manasses spake, they were well content.
¶ And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which [were] with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
And Phinehas the priest, and the princes of the company, and the heads of the thousands of Israel, who `are' with him, hear the words which the sons of Reuben, and the sons of Gad, and the sons of Manasseh have spoken, and it is good in their eyes.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
Then Phinehas the priest and the chiefs of the meeting and the heads of the families of Israel who were with him, hearing what the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh said, were pleased.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
When Phinehas the priest and the community leaders and Israel’s clan leaders who accompanied him heard the defense of the Reubenites, Gadites, and the Manassehites, they were satisfied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Pinhas, Eleasars sønn, presten, sa til Reubens barn, Gads barn, og Manasse barn: I dag har vi skjønt at Herren er blant oss, siden dere ikke har begått denne overtredelse mot Herren. Nå har dere reddet Israels barn fra Herrens hånd.
32Så vendte Pinhas, Eleasars sønn, presten, og lederne tilbake fra Reubens barn og fra Gads barn fra Gilead-landet, til Kanaans land, til Israels barn, og brakte dem svar.
33Og det var godt i Israels barns øyne, og Israels barn velsignet Gud, og de tenkte ikke på å gå opp mot dem i strid for å ødelegge landet der Reubens barn og Gads barn bodde.
21Da svarte Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til lederne av Israels tusener:
9Da vendte Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake og dro fra Israels barn ut av Silo, som er i Kanaans land, for å gå til Gilead-landet, til deres eiendomsland, som de hadde fått etter Herrens befaling ved Moses.
10Og da de kom til grensen av Jordan i Kanaans land, bygde Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme der et alter ved Jordan, et stort alter, synlig for alle.
11Da Israels barn hørte det, sa de: Se, Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme har bygd et alter rett imot Kanaans land, ved grensen av Jordan, overfor Israels barn.
12Da Israels barn hørte om det, samlet hele forsamlingen av Israels barn seg sammen i Silo for å dra opp mot dem til krig.
13Og Israels barn sendte til Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme i Gilead-landet, Eleasars Sønn, Pinhas, presten,
14og med ham ti fyrster, en fyrste for hver stamme av Israel, og hver var et hode av deres forfedres hus blant tusenvis av Israel.
15Og de kom til Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme i Gilead-landet og talte med dem og sa:
16Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette overtredelse som dere har begått mot Israels Gud, ved å vende dere bort i dag fra å følge Herren, ved å bygge dere et alter for å gjøre opprør mot Herren?
1Israels barn av Ruben og Gad hadde en stor mengde buskap. Da de så Jazers land og Gileads land, ble de klar over at det var et område egnet til buskap;
2og Gad og Rubens barn kom og talte til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten, og sa:
4Og dette syntes godt for kongen og hele forsamlingen.
25Gad og Rubens barn talte til Moses og sa: Dine tjenere vil gjøre som min herre befaler.
1Da kalte Josva Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse stamme,
31Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.
12Ruben-sønner, Gad-sønner og halve Manasses stamme gikk over bevæpnet foran Israels barn, slik Moses hadde sagt til dem.
23Og det syntes meg godt, så jeg tok tolv menn av dere, én mann for hver stamme.
6En av Israels barn kom og brakte en midjanittisk kvinne til sine brødre i Moses' og hele Israels menighets påsyn, mens de gråt ved inngangen til sammenkomstens telt.
7Da så Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, det, reiste han seg fra menigheten og tok et spyd i hånden.
28Og Pinehas, Eleazers sønn, Arons sønn, stod foran den i de dagene) og sa: Skal jeg enda en gang gå ut for å kjempe mot Benjamins barn, min bror, eller skal jeg slutte? Og Herren sa: Gå opp, for i morgen skal jeg overgi dem i din hånd.
12Til rubenittene, gadittene og halvdelen av Manasses stamme talte Josva også og sa,
4Forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
20Da Moses hørte dette, var han tilfreds.
16Se, disse, gjennom Bileams råd, fikk Israels barn til å begå troløshet mot Herren i saken med Peor, og det var en plage blant Herrens menighet.
16Disse var de berømte i menigheten, høvdinger over fedrenes stammer, ledere for tusen i Israel.
28Moses befalte Eleasar, presten, Josva, sønn av Nun, og de øverste fedrene i Israels stammer om dem,
29og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Rubens barn går over Jordan bevæpnet med dere foran Herrens åsyn, og landet blir underkuet for dere, da skal dere gi dem Gileads land som besittelse.
8Vi tok deres land og ga det som arv til Rubens barn, Gads barn og den halve stammen av Manasse.
1De øverste familiefedrene av Gileads barn, sønn av Makir, sønn av Manasse, fra slektene til Josefs sønner, kom frem og talte for Moses og for høvdingene, de øverste fedrene for Israels barn.
5De sa videre: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette land bli gitt til dine tjenere som besittelse, og før oss ikke over Jordan.
6Men Moses sa til Gad og Rubens barn: Skal deres brødre gå i krig mens dere blir boende her?
20Da ble prestens hjerte glad, og han tok efoden, terafimene og den utskårne billedstøtten, og gikk inn blant folket.
10Herren talte til Moses og sa:
11«Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, ved å være nidkjær for min skyld blant dem, slik at jeg ikke utryddet Israels barn i min misunnelse.»
1Og Moses talte til lederne av Israels stammer og sa: Dette er det som Herren har befalt.
25Og hele Judas forsamling, prestene og levittene, og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israels land, og de som bodde i Juda, gledet seg.
14Og dere svarte meg og sa: Det er godt det du har sagt at vi skal gjøre.
29Gud forby at vi skal gjøre opprør mot Herren, og vende oss i dag fra å følge Herren, for å bygge et alter for brennoffer, for matoffer, eller for offer, utenfor Herrens, vår Guds, alter som er foran hans tabernakel."
2De sto fremfor Moses og foran Eleasar, presten, og foran høvdingene og hele menigheten ved inngangen til møteteltet og sa:
14For Rubens barns stamme etter deres fedrehus og Gads barns stamme etter deres fedrehus har mottatt sin arv, og halve Manasses stamme har mottatt sin arv.
28Og Herren hørte røsten av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt røsten av ordet til dette folket som de har talt til deg; de har godt sagt alt de har talt.
1De øverste blant fedrene til levittene kom til Eleazar, presten, og til Josva, Nuns sønn, og til de øverste blant fedrene til stammene av Israels barn.
6Disse ble slått av Moses, Herrens tjener, og Israels barn; Og Moses, Herrens tjener, ga det som eiendom til rubenittene, gadittene, og halve Manasses stamme.
26Ta summet av byttet av de fangne, både av mennesker og av dyr, du og Eleasar, presten, og de øverste fedrene i menigheten.