Dommerne 9:15
Tornebusken sa til trærne: 'Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge, og hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.'
Tornebusken sa til trærne: 'Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge, og hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.'
Og tornbusken sa til trærne: Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i skyggen min. Men hvis ikke, la det komme ild ut fra tornbusken og fortære Libanons sedrer.
Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, skal ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.»
Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere i sannhet salver meg til konge over dere, kom og søk ly i skyggen min. Men hvis ikke, så må ild gå ut fra tornebusken og fortære sedrene på Libanon!»
Tornebusken sa til trærne: 'Dersom dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, skal det komme ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.'
Og tornbusken sa til trærne: Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og beskytt dere i min skygge; men hvis ikke, la ild komme ut fra tornbusken og fortære sedertre i Libanon.
Tornebusken svarte: «Hvis dere virkelig mener å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly under min skygge. Hvis ikke, kommer det ild fra tornebusken og fortærer de store sedrene på Libanon.»
Og tornebusken svarte trærne: 'Hvis dere ærlig vil salve meg til konge over dere, kom og søk ly under min skygge! Og hvis ikke, la det komme ild fra tornebusken som fortærer Libanons sedrer.'
Og tornebusken svarte trærne: Hvis dere i sannhet ønsker å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge. Men hvis ikke, la ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
Tornebusken svarte: «Om dere virkelig salver meg til konge over dere, så hvil i min skygge; men om ikke, la ilden bryte ut fra meg og fortære Libanons seder.»
Og tornebusken svarte trærne: Hvis dere i sannhet ønsker å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge. Men hvis ikke, la ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
Og tornebusken sa til trærne: 'Hvis dere i sannhet vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, må ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer!'
The bramble said to the trees, 'If you truly mean to anoint me as king over you, then come and take refuge in my shade. But if not, let fire come out of the bramble and consume the cedars of Lebanon.'
Tornebusken svarte trærne: 'Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og finn ly i skyggen min. Men hvis ikke, skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.'
Og Tornebusken sagde til Træerne: Er det i Sandhed (saa), at I ville salve mig til Konge over eder, da kommer, skjuler eder under min Skygge; men hvis ikke, da komme Ild ud af Tornebusken og fortære de Cedre paa Libanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and put your trust in my shadow: and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
Tornebusken svarte: Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
And the bramble said to the trees, If you truly anoint me king over you, then come and put your trust in my shadow; and if not, let fire come out of the bramble and devour the cedars of Lebanon.
Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, kom da og søk tilflukt i min skygge; hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.»
Tornebusken svarte trærne: 'Om dere virkelig vil salve meg som konge over dere, kom, søk ly i min skygge. Hvis ikke, vil ild komme ut fra tornebuksen og fortære Libanons sedrer.'
Tornebusken sa til trærne: 'Hvis det er i sannhet dere salver meg til konge over dere, kom og finn ly i min skygge. Hvis ikke, la det komme ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.'
Og tornebusken sa til trærne: Hvis det virkelig er deres ønske å gjøre meg til konge, så kom og ta tilflukt i min skygge; hvis ikke, må ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
And the bramble{H329} said{H559} unto the trees,{H6086} If in truth{H571} ye anoint{H4886} me king{H4428} over you, then come{H935} and take refuge{H2620} in my shade;{H6738} and if not, let fire{H784} come out{H3318} of the bramble,{H329} and devour{H398} the cedars{H730} of Lebanon.{H3844}
And the bramble{H329} said{H559}{(H8799)} unto the trees{H6086}, If in truth{H571} ye anoint{H4886}{(H8802)} me king{H4428} over you, then come{H935}{(H8798)} and put your trust{H2620}{(H8798)} in my shadow{H6738}: and if not, let fire{H784} come out{H3318}{(H8799)} of the bramble{H329}, and devour{H398}{(H8799)} the cedars{H730} of Lebanon{H3844}.
And the thorne busshe sayde vnto the trees: Yf it be true, yt ye anoynte me to be kynge ouer you, the come, and put youre trust vnder my shadowe. Yf no, then go fyre out of the thorne busshe, & cosume ye Ceder trees of Libano.
And the bramble said vnto the trees, If ye will in deede anoynt me King ouer you, come, and put your trust vnder my shadowe: and if not, the fire shall come out of the bramble, and consume the Cedars of Lebanon.
And the bryer sayde vnto the trees: If it be true that ye will annoynt me kyng ouer you, then come and put your trust vnder my shadow: If no, the fyre come out of the bryer, & waste the Cedar trees of Libanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, [then] come [and] put your trust in my shadow: and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
The bramble said to the trees, If in truth you anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
And the bramble saith unto the trees, If in truth ye are anointing me for king over you, come, take refuge in my shadow; and if not -- fire cometh out from the bramble, and devoureth the cedars of Lebanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
And the thorn said to the trees, If it is truly your desire to make me your king, then come and put your faith in my shade; and if not, may fire come out of the thorn, burning up the cedars of Lebanon.
"The bramble said to the trees, 'If in truth you anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.'
The thornbush said to the trees,‘If you really want to choose me as your king, then come along, find safety under my branches! Otherwise may fire blaze from the thornbush and consume the cedars of Lebanon!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Da dette ble fortalt Jotam, gikk han og sto på toppen av fjellet Gerisim, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere!
8 Trærne gikk ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventre: 'Hersk over oss.'
9 Men oliventreet sa til dem: 'Skulle jeg forlate min fethet, som gir ære til Gud og mennesker, for å holde meg blant trærne?'
10 Så sa trærne til fikentreet: 'Kom og hersk over oss.'
11 Men fikentreet sa til dem: 'Skulle jeg forlate min sødme og min gode frukt for å holde meg blant trærne?'
12 Da sa trærne til vintreet: 'Kom og hersk over oss.'
13 Men vintreet sa til dem: 'Skulle jeg forlate min vin, som gleder Gud og mennesker, for å holde meg blant trærne?'
14 Så sa alle trærne til tornebusken: 'Kom og hersk over oss.'
16 Så hvis dere har handlet rett og oppriktig, ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og gitt ham det han fortjener,
19 Hvis dere da har handlet rett og oppriktig mot Jerubbaal og hans hus i dag, da gled dere i Abimelek, og la også han glede seg i dere.
20 Men hvis ikke, la ild komme ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og huset til Millo, og la ild komme ut fra mennene i Sikem og fra huset til Millo og fortære Abimelek.
1 Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2 Hyl, sypress, for sedertreet har falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er falt.
7 Gideon svarte: Når Herren gir Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg rive i stykker deres kjøtt med ørkenens torner og tistler.
48 Abimelek dro opp til fjellet Salmon, han og hele folket som var med ham. Abimelek tok en øks i sin hånd, kuttet en gren fra trærne, tok den og la den på skulderen, og sa til folket som var med ham: «Hva dere har sett meg gjøre, gjør det raskt, og gjør som jeg har gjort!»
49 Så kuttet også alle folket, hver mann sin gren, og fulgte Abimelek, satte grenene mot festningen og satte fyr på den, slik at alle mennene i tårnet i Sikem også døde, omtrent tusen menn og kvinner.
18 For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den antenner skogenes tetthet, og de stiger opp som oppstagende røyk.
10 Haugene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som edle sedrer.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
9 Joasj, Israels konge, sendte til Amasja, Judas konge, og sa: Tornen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru. Men et villdyr fra Libanon kom og tråkket ned tornen.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: sypressene var ikke som hans greiner, og kastanjetærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i hans skjønnhet.
9 Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans greiner, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunnet ham.
6 For så sier Herren til Judas konges hus: Du er for meg som Gilead og toppen av Libanon. Men jeg skal gjøre deg til en ørken, og til byer som ikke er bebodd.
7 Jeg vil sette ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned dine prektige sedrer og kaste dem på ilden.
16 Og han tok byens eldste og ørkenens torner og tistler, og med dem lærte han Sukkots menn en lekse.
24 Ved dine tjenere har du krenket Herren, og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler; jeg vil hogge ned de høye sedertrærne og de utvalgte sypressene der, og gå inn til de høye grenser og dens skog av Karmel.
18 Joash, Israels konge, sendte Amazja, Judas konge, dette svaret: Tistelen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Og en villdyr som var i Libanon gikk forbi og trampet ned tistelen.
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, hva er vintreet mer enn noe annet tre, eller en gren blant skogens trær?
6 Alle himmelens fugler bygde rede i grenene hans, og under grenene hans fikk alle markens dyr unger, og under hans skygge bodde alle store nasjoner.
8 Ja, sypressene gleder seg over deg, sedrene i Libanon sier: ‘Siden du falt, har ingen tømmerhugger kommet opp mot oss.’
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han plantet.
14 Og ild gikk ut fra en gren av hennes greiner, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk grein til å være en septer til å herske. Dette er en klagesang, og den skal være til en klagesang.
6 Det vokste og ble en vid og lavtvoksende vinranke som bøyde sine grener mot den, og røttene var under den. Slik ble det en vinranke som bar grener og skjøt ut kvister.
19 Jeg vil plante i ørkenen sedertre, akasietre, myrra og oljetre; jeg vil sette i ødemarken sypress, furu og buksbom sammen.
15 Skal øksen rose seg mot den som hugger med den? Eller skal saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven skulle svinge seg mot dem som løfter den opp, eller som om stokken skulle løfte seg selv opp, som om den ikke var tre.
3 Se, assyreren var en seder på Libanon med vakre greiner og en beskyttende skygge, og av høy vekst; og hans topp var blant de tette grenene.
11 Hun hadde sterke grener til herskers septere, og hennes vekst ble opphøyet blant de tette grenene, og hun gjorde seg synlig i sin høyde med overfloden av sine grener.
13 Over alle Libanons sedertrær, som er høye og opphøyde, og over alle Basans eiker.
23 På fjellet i Israels høyde vil jeg plante det. Det skal få grener, bære frukt, og bli et vakkert sedertre. Under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24 Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har lagt det høye tre lavt, har hevet det lave treet, tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å spire. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
14 Han hugger ned sedrer for seg, tar en sypress eller eik. Han lar den vokse seg sterk blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
14 Slik at ingen av alle vanntrærne hever seg i deres høyde, og ingen reiser sin topp blant de tette grenene, og deres trær står ikke opp i deres høyde, alle de som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens nedre deler, midt blant menneskebarna, hos dem som går ned i graven.
6 Jeg skal legge den øde; den skal verken bli beskåret eller luket, og torn og tistel skal vokse. Jeg skal også befale skyene å ikke la regn falle på den.
16 Hans røtter skal tørke opp nedenfor, og ovenfra skal hans gren bli avskåret.
15 Skal du herske bare fordi du kappes med sedertre? Spiste og drakk ikke din far, og gjorde rett og rettferdighet, og det gikk ham godt?
15 Der skal ilden fortære deg; sverdet skal skjære deg bort, det skal fortære deg som en gresshoppe: gjør deg selv mange som gresshopper, gjør deg selv mange som sirisser.
29 For de skal skamme seg over eikene som dere har ønsket, og dere skal bli ydmyket over hagene dere har valgt.