Nahum 2:7
Hussab skal tas til fange, hun skal føres bort, og hennes terner skal ledsage henne med en stemme som duer, mens de slår på brystene sine.
Hussab skal tas til fange, hun skal føres bort, og hennes terner skal ledsage henne med en stemme som duer, mens de slår på brystene sine.
Huzzab føres bort som fange; hun føres av sted, og tjenestepikene hennes klager som duer og slår seg for brystet.
Elveportene åpnes, og palasset går i oppløsning.
Elveportene blir åpnet, og palasset smelter bort.
Elveportene åpnes, og tempelet svikter.
Og Huzzab skal bli ført bort som fange; hun skal bli hevet opp, og tjenestepikene hennes skal lede henne med klage og slå brystene sine.
Portene ved elvene er åpnet, og palasset har falt.
Elvenes porter er åpnet, og palasset flyter bort.
Og Huzzab skal føres bort i fangenskap, hun skal ledes bort, og hennes tjenestepiker skal føre henne, som med dueklage, mens de slår på sine bryst.
Og Huzzab skal føres bort som fanget, hun skal dras opp, og hennes tjenestepiker vil lede henne med duens milde klang, som hvis de hvisker over sine bryst.
Og Huzzab skal føres bort i fangenskap, hun skal ledes bort, og hennes tjenestepiker skal føre henne, som med dueklage, mens de slår på sine bryst.
Elvens porter er åpnet, palasset er smeltet bort.
The gates of the rivers are opened, and the palace collapses.
Elveportene åpnes, og palasset vakler.
Portene hos Floderne ere opladte, og Paladset er nedfaldet.
And Huzzab shall be led away captive, she shall be brought up, and her maids shall lead her as with the voice of doves, tabering upon their breasts.
Og Huzzab skal føres bort i fangenskap, hun skal løftes opp, og hennes tjenestepiker skal følge henne som med duenes stemme, mens de slår på sine bryst.
And Huzzab shall be led away captive, she shall be brought up, and her maids shall lead her as with the voice of doves, tabering upon their breasts.
Det er bestemt: Hun blir avkledd, hun blir bortført; og hennes tjenestejenter jamrer som dueklager, slår seg på brystene.
Beslutningen står fast - hun skal bli ført bort, hennes tjenestepiker klager, som duenes røst, mens de slår seg på brystet.
Det er bestemt: hun er avdekket, hun blir ført bort; hennes tjenestepiker stønner som duer, slående på sine bryst.
Elveportene er slått opp, og kongens hus flyter bort.
And it is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating upon their breasts.
The quene hir self shal be led awaye captyue, and hir gentilwomen shal mourne as the doues, & grone within their hertes.
And Huzzab the Queene shalbe led away captiue, and her maides shall leade her as with the voyce of doues, smiting vpon their breastes.
Huzab is brought foorth captiue, made to ascend into the charets her handmaydens also leading one another as in the voyce of doues, knocking vpon their brestes.
And Huzzab shall be led away captive, she shall be brought up, and her maids shall lead [her] as with the voice of doves, tabering upon their breasts.
It is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating on their breasts.
And it is established -- she hath removed, She hath been brought up, And her handmaids are leading as the voice of doves, Tabering on their hearts.
And it is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating upon their breasts.
And it is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating upon their breasts.
The river doorways are forced open, and the king's house is flowing away.
It is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating on their breasts.
Nineveh is taken into exile and is led away; her slave girls moan like doves while they beat their breasts.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men Nineveh var som en vannpøl fra gamle dager: likevel skal de flykte. "Stå, stå," vil de rope; men ingen vender tilbake.
6Portene til elvene skal åpnes, og palasset skal oppløses.
13Han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; han vil gjøre Nineve til en øde, tørr som en ørken.
14Flokker skal ligge midt iblant henne, alle slags villdyr; både pelikaner og pinnsvin skal bo i hennes søylekapiteler. Deres lyd skal synge i vinduene; øde skal være i dørtreskelen, for han har avdekket sedertreværket.
15Dette er den strålende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt en ødemark, en hvilested for villdyr! Hver den som går forbi henne skal hvesse, og vifte med hånden.
6Og jeg vil kaste motbydelig skitt på deg, gjøre deg foraktelig og sette deg til allmen beskuelse.
7Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde. Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?
8Er du bedre enn No-Amon, som var plassert ved elvene, som hadde vann rundt seg, der sin befestning var havet og hennes mur var fra havet?
10Men også hun ble bortført, hun gikk i fangenskap. Også hennes småbarn ble knust på hvert gatehjørne; de kastet lodd om hennes hederlige menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
26Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
9Derfor overga jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun hadde blitt betatt av.
1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke. Hun var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene, men nå er hun tvunget til å betale skatt.
2Hun gråter kraftig om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere er der for å trøste henne; alle vennene har vært troløse mot henne, de har blitt hennes fiender.
3Juda har gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere fant henne i de trange passasjene.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.
5Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
3Hun har sendt ut sine tjenestepiker, hun roper fra byens høyeste steder.
42Og det var lyden av en sorgløs mengde med henne; og til menn fra allmenheten ble sabéere brakt fra ørkenen, med armbånd på hendene og vakre kroner på hodene.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
30De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
3Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, dere døtre av Rabba, kled dere i sekkestrie. Klage, og løp rundt ved gjerdene! For deres konge skal føres i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen.
2For det skal være slik: Som en fugl som flakker og drives bort fra redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
1Kom ned og sitt i støvet, du jomfruelige datter av Babylon, sett deg på bakken. Det finnes ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger bli kalt delikat og øm.
2Ta kvernene og mal mel. Avdekk håret, løft opp kjolen, avdekk låret og gå over elvene.
16Men de som slipper unna av dem, skal unnslippe, og de skal være på fjellene som dalens duer, alle syttende, hver for sin egen synd.
7Derfor skal de rikdommene de har samlet og lagret, bære bort til pilebekken.
19Vinden har surret henne inn i sine vinger, og de skal bli til skamme for sine offer.
17Se, Herren vil kaste deg bort i stort fangenskap, og dekke deg grundig.
7Derfor skal de nå føres i fangenskap, blant de første som går i fangenskap, og de som strekker seg på sine festmåltider skal bli fjernet.
10Nå vil jeg avdekke hennes skamløshet for hennes elskeres øyne, og ingen skal redde henne fra min hånd.
9Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
39Og jeg vil gi deg i deres hånd, og de skal rive ned ditt høyreiste sted og bryte ned dine høye plasser: de skal også kle deg naken og ta dine vakre smykker og la deg være naken og bar.
16Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge. Spill vakkert og syng mange sanger, for at du kan bli husket.
9Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og splittet hennes bommer. Hennes konge og fyrster er blant folkene; loven er ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
10Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
11De skal komme skjelvende som en fugl fra Egypten, som en due fra Assyrias land, og jeg skal la dem bo i sine hus, sier Herren.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
9Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått bort? For smerten har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon; der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.
10Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at det skal høres et rop fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre, og et stort knus fra åsene.
14Hun skal føres til kongen i drakt av nålverk; jomfruene, hennes følgesvenner, som følger henne, skal føres frem til deg.
22Vinden skal ete opp alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig bli skamfull og ydmyket over all din ondskap.
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor vil du ynkes når fødselssmerter kommer over deg, smerter som hos en kvinne i fødsel!
27Sett opp et merke i landet, blås trompet blant nasjonene, gjør nasjonene klare mot henne, kall sammen mot henne rikene av Ararat, Minni, og Askenas; utnevn en leder mot henne, la hestene komme opp som ruhetens gresshopper.
6Dra over til Tarshish; hyl, øyas innbyggere.
8Hvem er disse som flyr som en sky og som duer til sine vinduer?
18Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i dvale: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem sammen.
14Derfor, se, jeg vil lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.