Rut 2:16
La noen av aksene falle med vilje for hennes skyld, og la dem ligge, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.»
La noen av aksene falle med vilje for hennes skyld, og la dem ligge, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.»
La også med vilje noen håndfuller falle for henne, og la dem ligge, så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.
Og dere skal også med vilje trekke strå ut av kornbåndene for henne og la dem ligge, så hun kan sanke dem; og dere må ikke snakke hardt til henne.
«Ja, med vilje skal dere trekke ut strå for henne fra kornbåndene og la det ligge igjen, så hun kan plukke det opp; og dere skal ikke skjelle henne ut.»
Og la også noen aks ligge igjen i kornbåndene, slik at hun kan samle dem opp, og si ikke et ondt ord til henne.'
La også noen håndfuller falle for henne, og la dem ligge slik at hun kan plukke dem, og irettesett henne ikke."
La også noen aks falle av til henne og la dem ligge, så hun kan ta dem opp, og ikke irettesett henne.
Dra også noen aks ut av knippene for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem opp. Glem ikke å behandle henne godt.'
Og la også flere håndfuller falle med vilje for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
«La også noen håndfulle falle ned med vilje til henne, så hun kan plukke dem uten irettesettelse.»
Og la også flere håndfuller falle med vilje for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
'Og dere skal også trekke ut noen aks fra kornbåndene og la dem ligge for henne å plukke opp, og ikke irettesett henne.'
Rather, pull out some stalks for her from the bundles and leave them for her to gather. Do not rebuke her."
Ja, dra til og med aks ut av båndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem, og tal hardt til henne.
Lader ogsaa Noget tabes af Negene for hende, og lader tilbage, at hun kan opsanke det, og I skulle ikke skjælde paa hende.
And let fall also some of the handfuls of purpose for her, and leave them, that she may glean them, and rebuke her not.
Også la noen aks falle med vilje til henne, og la dem ligge der, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
And also let fall some of the bundles of grain for her, and leave them, that she may glean them, and do not rebuke her.
Dra også ut noe for henne fra buntene og la det ligge, så hun kan sanke det, og irettesett henne ikke.
Dere skal til og med dra ut noe av det som ligger i knipper, og la det ligge for henne, så hun kan samle det opp, og ikke irettesett henne.»
Dra også ut noen aks for henne fra buntene og la dem ligge, så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.
La også noen aks bli dratt ut av buntene hennes og ligge igjen, så hun kan plukke dem opp, og klandre henne ikke.
And also pull{H7997} out some for{H7997} her from the bundles,{H6653} and leave{H5800} it, and let her glean,{H3950} and rebuke{H1605} her not.
And let fall{H7997}{(H8799)} also some of the handfuls{H6653} of purpose{H7997}{(H8800)} for her, and leave{H5800}{(H8804)} them, that she may glean{H3950}{(H8765)} them, and rebuke{H1605}{(H8799)} her not.
and cast of the sheues vnto her, and let it lye that she maye gather it vp, and se that noman reproue her for it.
Also let fall some of the sheaues for her, and let it lie, that she may gather it vp, & rebuke her not.
And leaue her some of the sheaues for the nonce, and let it lye, that she may gather it vp, and rebuke her not.
And let fall also [some] of the handfuls of purpose for her, and leave [them], that she may glean [them], and rebuke her not.
Also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and don't rebuke her.
and also ye do surely cast to her of the handfuls -- and have left, and she hath gleaned, and ye do not push against her.'
And also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and rebuke her not.
And also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and rebuke her not.
And let some heads of grain be pulled out of what has been corded up, and dropped for her to take, and let no sharp word be said to her.
Also pull out some for her from the bundles, and leave it, and let her glean, and don't rebuke her."
Make sure you pull out ears of grain for her and drop them so she can gather them up. Don’t tell her not to!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Hun sa: «La meg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og for du har talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»
14 Boaz sa til henne: «Ved måltidet, kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i eddiken.» Da satte hun seg ved siden av skurdfolkene, og han rakte henne stekt korn, og hun spiste til hun var mett og hadde noe til overs.
15 Da hun reiste seg for å samle aks, befalte Boaz sine unge menn og sa: «La henne samle også blant kornbåndene, og la være å fornærme henne.»
17 Så plukket hun aks på marken til kvelden, slo ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
18 Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde samlet. Hun tok det fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19 Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du plukket aks i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg.» Da fortalte hun sin svigermor om hvem hun hadde arbeidet med, og sa: «Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin nåde mot de levende og de døde.» Naomi sa videre til henne: «Mannen er beslektet med oss, en av våre nærmeste slektninger.»
21 Rut, moabittinnen, sa: «Han sa også til meg: ‘Hold deg nær mine unge menn til de har høstet hele min innhøsting.’»
22 Naomi sa til Rut, sin svigerdatter: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke møter deg på noen annen mark.»
23 Så holdt hun seg nær Boaz' tjenestepiker for å samle aks, til slutten av bygghøsten og hvetehøsten. Hun bodde sammen med sin svigermor.
1 Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie, og hans navn var Boaz.
2 Rut, moabittinnen, sa til Naomi: «La meg nå gå ut på marken og samle aks etter den som vil ha medlidenhet med meg.» Hun svarte henne: «Gå, min datter.»
3 Så gikk hun ut og begynte å plukke aks på marken etter skurdfolkene. Det hendte seg da slik at delen av marken hun kom tilhørte Boaz, som var av Elimeleks slekt.
4 Boaz kom nettopp fra Betlehem og sa til skurdfolkene: «Herren være med dere.» De svarte: «Herren velsigne deg.»
5 Boaz spurte sin tjener som var satt over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6 Tjeneren som var satt over skurdfolkene svarte: «Det er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.»
7 Hun sa: «La meg få samle aks blant kornbåndene etter skurdfolkene.» Så kom hun og har vært her siden morgenen til nå, bortsett fra en liten stund i huset.»
8 Da sa Boaz til Rut: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke for å samle aks på en annen mark, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.»
9 La øynene dine følge marken de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Når du er tørst, gå da til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
10 Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, slik at du legger merke til meg, selv om jeg er en fremmed?»
11 Boaz svarte henne: «Det har blitt fullt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente fra før.»
9 Når dere høster avlingen i deres land, skal du ikke høste til siste kornet i kanten av åkeren din, og heller ikke samle opp det som er igjen etter høstingen.
10 Du skal ikke plukke druene i vingården din, og du skal ikke samle opp de etterlatte druene. Du skal etterlate dem for de fattige og for de fremmede: Jeg er Herren deres Gud.
1 Da sa Naomi, hennes svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så det skal gå deg vel?»
2 Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis kvinner du har vært? Se, han kaster bygg i treskeplassen i natt.
3 Vask deg derfor, og salv deg, og ta på dine beste klær, og gå ned til treskegulvet. Men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket ferdig.
14 Hun lå ved føttene hans til morgen, og reiste seg før noen kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskegulvet.»
15 Han sa også: «Bring sjalet du har på deg, og hold det opp.» Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne. Og hun dro inn i byen.
16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: «Hvem er du, min datter?» Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17 Hun sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa til meg: Gå ikke tomhent til din svigermor.»
18 Da sa hun: «Sett deg, min datter, inntil du vet hvordan saken vil falle. For mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.»
7 Som med ingen høster fyller sin hånd, eller han som binder kornet sin favn.
6 Hun gikk ned til treskegulvet og gjorde alt det hennes svigermor hadde pålagt henne.
7 Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet var fornøyd, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
19 Når du høster korn på din mark, og du glemmer et kornbånd på marken, skal du ikke gå tilbake for å hente det; det skal være for den fremmede, den farløse og enken, for at Herren din Gud kan velsigne deg i alt dine henders arbeid.
22 Og når dere høster inn avlingen i deres land, skal dere ikke plukke inn alt fra kanten av marken når dere høster, heller ikke skal dere samle opp det som ble glemt ved deres innhøsting. Dere skal la det være igjen til den fattige og til den fremmede. Jeg er Herren deres Gud.
21 Når du høster druer i din vingård, skal du ikke plukke det som er igjen; det skal være for den fremmede, den farløse og enken.
9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Man skal grundig plukke de gjenværende av Israel som en vinhøst; vend tilbakem med din hånd som drueplukkeren over kurvene.
25 Når du kommer inn på din nabos kornåker, kan du plukke akser med din hånd, men du skal ikke svinge en sigd over din nabos korn.
1 Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde omtalt, kom forbi, og Boas sa til ham: «Venn, kom hit og sett deg.» Og han kom bort og satte seg ned.
2 Så tok han ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg ned.
5 Det skal være som når høstmannen samler kornet og skjærer aksene med armen; og det skal være som når man samler aks i Refaim-dalen.
6 Men noen druer skal bli etterlatt, som når man rister et oliventre, to eller tre bær på den øverste gren, fire eller fem i de ytre fruktbare grenene, sier Herren, Israels Gud.
6 Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett sitt folk med å gi dem brød.
9 Han sa: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre din kappe over din tjenestekvinne, for du er en nær slektning.»
14 Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning, må hans navn bli kjent i Israel.
4 Du skal ikke binde munnen på oksen når den tresker kornet.
6 De høster sitt korn på marken, og de samler inn avlingen til de onde.
13 Ville dere vente på dem til de vokste opp? Ville dere avstå fra å gifte dere for deres skyld? Nei, mine døtre; for det gjør meg mer bitter for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.