Ruts bok 2:17
Så plukket hun aks på marken til kvelden, slo ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
Så plukket hun aks på marken til kvelden, slo ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde sanket; det var omkring en efa bygg.
Hun sanket på åkeren til kvelden. Hun slo ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
Hun sanket på marken til det ble kveld. Så slo hun ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
Rut samlet aks på åkeren helt til kvelden. Da hun tresket det hun hadde samlet, var det omtrent én efa bygg.
Så plukket hun i marken til kveld, og banket ut det hun hadde plukket; og det ble omtrent en efah byg.
Så sanket Ruth på åkeren helt til kvelden og slo ut det hun hadde samlet. Det ble om lag en efa bygg.
Slik sanket hun på åkeren helt til kvelden. Så julset hun det hun hadde sanket, og det var omtrent en efa bygg.
Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.
Hun plukket i jordene til kvelden, tømte alt hun hadde samlet ut, og det viste seg å være omtrent en epah med bygg.
Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.
Så plukket hun i åkeren til kvelden. Da hun hadde tresket det hun hadde samlet, var det omkring en efa bygg.
So Ruth gleaned in the field until evening. Then she beat out what she had gathered, and it amounted to about an ephah of barley.
Så sanket hun aks på marken til kvelden. Deretter slo hun ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
Saa sankede hun op paa Ageren indtil Aftenen; og hun slog det af, som hun havde sanket op, og det var ved en Epher Byg.
So she gleaned in the field until even, and beat out that she had gleaned: and it was about an ephah of barley.
Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde samlet: det var omtrent en efa bygg.
So she gleaned in the field until evening, and beat out what she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
Så sanket hun på marken til kvelden; og hun tresket det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
Hun sanket på marken til kvelden, og slo ut det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
Så sanket hun i marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde sanket, og det var omkring en efa bygg.
Så hun plukket aks på åkeren inntil kvelden, og da hun tresket kornet, fikk hun en efa med bygg.
So she gathered in the felde vntyll euen and she shaked out what she had gathered, and it was allmost an Epha of barlye:
So she gleaned in the fielde vntill euening, and she thresshed that shee had gathered, and it was about an Ephah of barly.
And so she gathered in the fielde vntil euen, and threshed that she had gathered, and it was in measure vpon an Epha of barlye.
¶ So she gleaned in the field until even, and beat out that she had gleaned: and it was about an ephah of barley.
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
And she gleaneth in the field till the evening, and beateth out that which she hath gleaned, and it is about an ephah of barley;
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she went on getting together the heads of grain till evening; and after crushing out the seed it came to about an ephah of grain.
So she gleaned in the field until evening; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she gathered grain in the field until evening. When she threshed what she had gathered, it came to about thirty pounds of barley!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde samlet. Hun tok det fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du plukket aks i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg.» Da fortalte hun sin svigermor om hvem hun hadde arbeidet med, og sa: «Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
20Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin nåde mot de levende og de døde.» Naomi sa videre til henne: «Mannen er beslektet med oss, en av våre nærmeste slektninger.»
21Rut, moabittinnen, sa: «Han sa også til meg: ‘Hold deg nær mine unge menn til de har høstet hele min innhøsting.’»
22Naomi sa til Rut, sin svigerdatter: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke møter deg på noen annen mark.»
23Så holdt hun seg nær Boaz' tjenestepiker for å samle aks, til slutten av bygghøsten og hvetehøsten. Hun bodde sammen med sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie, og hans navn var Boaz.
2Rut, moabittinnen, sa til Naomi: «La meg nå gå ut på marken og samle aks etter den som vil ha medlidenhet med meg.» Hun svarte henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun ut og begynte å plukke aks på marken etter skurdfolkene. Det hendte seg da slik at delen av marken hun kom tilhørte Boaz, som var av Elimeleks slekt.
4Boaz kom nettopp fra Betlehem og sa til skurdfolkene: «Herren være med dere.» De svarte: «Herren velsigne deg.»
5Boaz spurte sin tjener som var satt over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Tjeneren som var satt over skurdfolkene svarte: «Det er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få samle aks blant kornbåndene etter skurdfolkene.» Så kom hun og har vært her siden morgenen til nå, bortsett fra en liten stund i huset.»
8Da sa Boaz til Rut: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke for å samle aks på en annen mark, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.»
9La øynene dine følge marken de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Når du er tørst, gå da til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
10Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, slik at du legger merke til meg, selv om jeg er en fremmed?»
11Boaz svarte henne: «Det har blitt fullt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente fra før.»
14Hun lå ved føttene hans til morgen, og reiste seg før noen kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskegulvet.»
15Han sa også: «Bring sjalet du har på deg, og hold det opp.» Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne. Og hun dro inn i byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: «Hvem er du, min datter?» Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa til meg: Gå ikke tomhent til din svigermor.»
18Da sa hun: «Sett deg, min datter, inntil du vet hvordan saken vil falle. For mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.»
13Hun sa: «La meg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og for du har talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»
14Boaz sa til henne: «Ved måltidet, kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i eddiken.» Da satte hun seg ved siden av skurdfolkene, og han rakte henne stekt korn, og hun spiste til hun var mett og hadde noe til overs.
15Da hun reiste seg for å samle aks, befalte Boaz sine unge menn og sa: «La henne samle også blant kornbåndene, og la være å fornærme henne.»
16La noen av aksene falle med vilje for hennes skyld, og la dem ligge, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.»
1Da sa Naomi, hennes svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så det skal gå deg vel?»
2Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis kvinner du har vært? Se, han kaster bygg i treskeplassen i natt.
3Vask deg derfor, og salv deg, og ta på dine beste klær, og gå ned til treskegulvet. Men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket ferdig.
21Jeg dro ut full, og Herren har ført meg hjem igjen tom: hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har plaget meg?
22Så kom Noomi tilbake, og Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, kom med henne fra Moabs land, og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
5Og begge sønnene, Mahlon og Kiljon, døde også, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
6Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett sitt folk med å gi dem brød.
7Så dro hun ut fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre var med henne, og de begynte på veien tilbake til Juda land.
5Hun sa til henne: «Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.»
6Hun gikk ned til treskegulvet og gjorde alt det hennes svigermor hadde pålagt henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet var fornøyd, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
5Det skal være som når høstmannen samler kornet og skjærer aksene med armen; og det skal være som når man samler aks i Refaim-dalen.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.
12Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke annet enn en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn; vi skal spise det og så dø.
9Når dere høster avlingen i deres land, skal du ikke høste til siste kornet i kanten av åkeren din, og heller ikke samle opp det som er igjen etter høstingen.
16Og folket gikk ut og plyndret syrernes leir. Så et mål fint mel ble solgt for en sjekel, og to mål bygg for en sjekel, ifølge Herrens ord.
18Da barnet var blitt stort, gikk han en dag ut til sin far hos høstarbeiderne.
13Ville dere vente på dem til de vokste opp? Ville dere avstå fra å gifte dere for deres skyld? Nei, mine døtre; for det gjør meg mer bitter for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
18Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne.
6Hun hadde imidlertid ført dem opp til taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt i orden på taket.
9Herren gi dere at dere må finne hvile, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sine stemmer og gråt.
31Og lin og bygg ble slått, for bygget var i aks, og linen var i blomst.
2Så kjøpte jeg henne for femten sølvstykker, en homer bygg, og en halv homer bygg.
7Som med ingen høster fyller sin hånd, eller han som binder kornet sin favn.