Rut 4:7

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Tidligere i Israel var det slik at ved innløsning og bytte for å bekrefte enhver sak, trakk en mann av seg sin sko og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved overdragelser, for å stadfeste en avtale: En mann tok av seg skoen og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Tidligere var dette skikken i Israel når det gjaldt løsing og overdragelse for å stadfeste en sak: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre. Slik ble saken stadfestet i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved bytte, for å stadfeste enhver sak: En mann dro av seg sandalen og ga den til sin neste. Dette var stadfestelsen i Israel.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Tidligere i Israel, for å bekrefte en transaksjon ved gjenløsning eller bytte, tok man av seg en sandal og ga den til den andre parten. Dette bekreftet avtalen.

  • Norsk King James

    Dette var skikken i gamle dager i Israel angående eiendom; for å bekrefte dette, tok en mann av seg sandalene og ga dem til sin nabo.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    På den tiden var det slik i Israel at for å sikre en transaksjon om innløsning eller bytte, tok en person av seg skoen og ga den til den andre. Dette var en måte å bevitne en avtale på i Israel.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    I tidligere tider i Israel, vedrørende innløsning og bytte, for å stadfeste en sak, dro en mann av sin sko og gav den til den andre parten. Dette var måten å stadfeste noe i Israel.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • o3-mini KJV Norsk

    Dette var slik man før i tiden i Israel gjorde med innløsning og bytte for å bekrefte alt; en mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo, og det var et vitnesbyrd i Israel.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Tidligere i Israel, når man skulle stadfeste en innløsning eller byttehandel, tok mannen av seg sandalen og ga den til den andre. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Now in earlier times in Israel, to finalize a transaction concerning redemption or transfer of property, one party would take off their sandal and give it to the other. This was the method of legalizing transactions in Israel.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Tidligere fulgte man i Israel denne skikken ved innløsning og byttehandel for å stadfeste avtaler: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre; slik var vitnesbyrdet i Israel.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og dette var fordum (Sædvane) i Israel ved Løsning og ved Skiften til at stadfæste al Handel, at En drog sin Sko af og gav sin Næste; og dette var et Vidnesbyrd i Israel.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Now this was the manner in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave it to his neighbour: and this was a testimony in Israel.

  • KJV 1769 norsk

    Dette var skikken i tidligere tider i Israel angående innløsning og utveksling for å bekrefte alle ting: en mann dro av seg skoen og ga den til sin neste, og dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • KJV1611 – Modern English

    Now this was the custom in former times in Israel concerning redemption and exchange: to confirm a transaction, a man took off his sandal and gave it to the other party; this was the manner of attestation in Israel.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Dette var sedvanen tidligere i Israel vedrørende innløsning og bytte for å bekrefte alle saker: En mann dro av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var bekreftelsen i Israel.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og dette var tidligere i Israel skikken om innløsning og ved bytteavtaler, for å stadfeste alt: En mann trakk av seg sandalen og ga den til sin neste, og dette var vitnesbyrdet i Israel.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Dette var sedvane i Israel i tidligere tider vedrørende innløsning og utveksling for å stadfeste alle saker: en mann trakk av seg skoen og ga den til sin nabo; dette var bevisformen i Israel.

  • Norsk oversettelse av BBE

    I tidligere tider var dette skikken i Israel når eiendom ble overtatt av en nær slektning, eller når det var eierskifte. For å bekrefte avtalen tok den ene mannen av seg skoen og ga den til den andre; og dette var et vitne i Israel.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Now this was [the custom] in former time{H6440} in Israel{H3478} concerning redeeming{H1353} and concerning exchanging,{H8545} to confirm{H6965} all things:{H1697} a man{H376} drew off{H8025} his shoe,{H5275} and gave{H5414} it to his neighbor;{H7453} and this was the [manner of] attestation{H8584} in Israel.{H3478}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Now this was the manner in former time{H6440} in Israel{H3478} concerning redeeming{H1353} and concerning changing{H8545}, for to confirm{H6965}{(H8763)} all things{H1697}; a man{H376} plucked off{H8025}{(H8804)} his shoe{H5275}, and gave{H5414}{(H8804)} it to his neighbour{H7453}: and this was a testimony{H8584} in Israel{H3478}.

  • Coverdale Bible (1535)

    But this was an olde custome in Israel concernynge the redemynge & chauginge, yt all matters mighte be stable, the one put of his shue, & gaue it vnto ye other: yt was the testimony in Israel.

  • Geneva Bible (1560)

    Now this was the maner beforetime in Israel, concerning redeeming and changing, for to stablish all things: a man did plucke off his shooe, and gaue it his neighbour, and this was a sure witnes in Israel.

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe this was the maner of olde time in Israel concerning redeeming & chaunging, for to stablishe al thing: that a man must plucke of his shoe, & geue it his neyghbour: And this was a sure witnesse in Israel.

  • Authorized King James Version (1611)

    Now this [was the manner] in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave [it] to his neighbour: and this [was] a testimony in Israel.

  • Webster's Bible (1833)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And this `is' formerly in Israel for redemption and for changing, to establish anything: a man hath drawn off his sandal, and given `it' to his neighbour, and this `is' the testimony in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was `the custom' in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the `manner of' attestation in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Bible in Basic English (1941)

    Now, in earlier times this was the way in Israel when property was taken over by a near relation, or when there was a change of owner. To make the exchange certain one man took off his shoe and gave it to the other; and this was a witness in Israel.

  • World English Bible (2000)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man took off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [way of] attestation in Israel.

  • NET Bible® (New English Translation)

    (Now this used to be the customary way to finalize a transaction involving redemption in Israel: A man would remove his sandal and give it to the other party. This was a legally binding act in Israel.)

Henviste vers

  • 5 Mos 25:7-9 : 7 Men hvis mannen ikke ønsker å ta sin brors hustru, skal hans brors hustru gå til de eldste ved porten og si: 'Min manns bror nekter å oppreise sin brors navn i Israel, han vil ikke oppfylle sitt brors plikt.' 8 Da skal de eldste i byen kalle ham og tale til ham. Og hvis han står fast og sier, 'Jeg ønsker ikke å ta henne,' 9 skal hans brors hustru komme til ham for de eldste, dra skoen fra foten hans og spytte ham i ansiktet og svare og si: 'Slik skal det gjøres med den mannen som ikke vil bygge sin brors hus.' 10 Hans navn skal kalles i Israel 'Den som fikk skoen dratt av'.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    8 Derfor sa slektningen til Boas: «Kjøp det til deg selv.» Og han dro av seg skoen.

    9 Da sa Boas til de eldste og til hele folket: «Dere er vitner i dag at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, av Naomis hånd.

    10 Og Rut, moabittkvinnen, Mahlons kone, har jeg kjøpt til meg selv til kone for å oppreise den dødes navn over hans arv, for at hans navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre og fra porten til hans hjemsted. Dere er vitner i dag.»

  • Rut 4:1-6
    6 vers
    76%

    1 Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde omtalt, kom forbi, og Boas sa til ham: «Venn, kom hit og sett deg.» Og han kom bort og satte seg ned.

    2 Så tok han ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg ned.

    3 Og han sa til slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som tilhører vår bror Elimelek.

    4 Jeg tenkte å informere deg om dette og sa: 'Kjøp det i nærvær av dem som bor her og tilstedeværende eldste av folket mitt.' Hvis du vil innløse det, så gjør det. Men hvis du ikke vil innløse det, så si fra til meg slik at jeg vet, for det er ingen andre enn deg som kan innløse det, og jeg er etter deg.» Og han sa: «Jeg vil innløse det.»

    5 Da sa Boas: «Den dagen du kjøper åkeren av Naomis hånd, må du også kjøpe den fra Rut, moabittkvinnen, den dødes kone, for å oppreise den dødes navn over hans arv.»

    6 Da sa slektningen: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for ikke å ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.»

  • 74%

    7 Men hvis mannen ikke ønsker å ta sin brors hustru, skal hans brors hustru gå til de eldste ved porten og si: 'Min manns bror nekter å oppreise sin brors navn i Israel, han vil ikke oppfylle sitt brors plikt.'

    8 Da skal de eldste i byen kalle ham og tale til ham. Og hvis han står fast og sier, 'Jeg ønsker ikke å ta henne,'

    9 skal hans brors hustru komme til ham for de eldste, dra skoen fra foten hans og spytte ham i ansiktet og svare og si: 'Slik skal det gjøres med den mannen som ikke vil bygge sin brors hus.'

    10 Hans navn skal kalles i Israel 'Den som fikk skoen dratt av'.

    11 Når menn strides seg imellom, og hustruen til den ene nærmer seg for å redde sin mann fra hånden til den som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper ham i hans edle deler,

  • 66%

    12 Og nå, det er sant at jeg er din nærmeste slektning; likevel er det en slektning nærmere enn jeg.

    13 Bli her i natt, og i morgen, hvis han vil utføre plikten som slektning for deg, vel; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.»

    14 Hun lå ved føttene hans til morgen, og reiste seg før noen kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskegulvet.»

  • 6 Så sier Herren: For tre overtredelser av Israel, og for fire, vil jeg ikke vende straffen bort, fordi de solgte den rettferdige for sølv og den fattige for et par sandaler.

  • 66%

    24 Og i hele landet av deres eiendom skal dere gi en innløsning for landet.

    25 Hvis din bror blir fattig og selger noe av sin eiendom, kan hans nærmeste slektning komme og løse inn det som ble solgt.

    26 Hvis en mann ikke har noen til å løse det inn, men selv er i stand til å løse det inn,

    27 da skal han telle årene av salget og gi overskuddet til mannen som han solgte det til, så han kan vende tilbake til sin eiendom.

  • Rut 3:7-9
    3 vers
    66%

    7 Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet var fornøyd, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.

    8 Og ved midnatt ble mannen forskrekket og vendte seg om; og se, en kvinne lå ved føttene hans.

    9 Han sa: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre din kappe over din tjenestekvinne, for du er en nær slektning.»

  • 1 Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie, og hans navn var Boaz.

  • 2 På samme tid talte Herren ved Jesaja, sønn av Amos, og sa: Gå og ta sekkekledet av dine hofter og ta skoene av dine føtter. Og han gjorde det, og gikk naken og barfot.

  • 6 Dere kjøper de fattige for sølv, og de nødstilte for et par sandaler, og selger avfallsproduktene av kornet.

  • Rut 3:2-3
    2 vers
    65%

    2 Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis kvinner du har vært? Se, han kaster bygg i treskeplassen i natt.

    3 Vask deg derfor, og salv deg, og ta på dine beste klær, og gå ned til treskegulvet. Men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket ferdig.

  • 15 Og høvdingen over HERRENS hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde slik.

  • 13 Du skal returnere panten til ham når solen går ned, så han kan sove i sin egen kappe, og han skal velsigne deg; og for deg skal det være rettferdighet for Herren din Gud.

  • 13 Ta klærne fra den som har gitt sikkerhet for en fremmed, og krev pant for en fremmed kvinne.

  • 5 Boaz spurte sin tjener som var satt over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»

  • 11 Boaz svarte henne: «Det har blitt fullt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente fra før.»

  • 5 Når brødre bor sammen og en av dem dør uten sønn, skal ikke den dødes hustru gifte seg med en fremmed mann utenfor familien. Hennes manns bror skal gå inn til henne, ta henne til ekte, og oppfylle sin plikt som svogeren.

  • 14 Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning, må hans navn bli kjent i Israel.

  • 11 Da skal det være en ed ved Herren mellom dem om at han ikke har lagt hånd på sin næstes gods; eieren skal godta dette, og han trenger ikke erstatte det.

  • 11 Så tok jeg dokumentet for kjøpet, det som var forseglet i henhold til lov og skikk, og det som var åpent.

  • 26 Hvis du tar din nabos kappe i pant, skal du returnere den midlertidig før solen går ned.

  • 11 Og hvis hans far ikke har noen brødre, da skal dere gi arven hans til hans nærmeste slektning i hans hushold, og han skal eie den. Dette skal være en lov for Israels barn, slik Herren har befalt Moses.»

  • 16 Ta hans kappe som er kausjon for en fremmed, og ta pant av ham for en fremmed kvinne.

  • 5 de bar gamle, lappede sko på føttene og gamle klær. Alt brødet de hadde med seg var tørt og mugnet.

  • 4 Og de sa: Du har ikke bedratt oss, ikke undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen manns hånd.

  • 1 På den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: «Vi vil spise vår egen mat og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn for å ta bort vår skam.»

  • 15 da skal pikens far og mor ta de bevis på pikens jomfruelighet og legge dem fram for de eldste i byen ved byporten.

  • 9 Hvis han trolover henne med sin sønn, skal han behandle henne etter skikken for døtre.

  • 2 Og dette er regelen for ettergivelsen: Hver långiver skal ettergi det han har lånt sin neste; han skal ikke kreve det tilbake fra sin bror eller venn, for det kalles Herrens ettergivelse.

  • 49 Enten hans onkel eller hans onkels sønn kan løse ham, eller noen nær slekt av ham i hans familie kan løse ham; eller hvis han har midler, kan han løse seg selv.

  • 17 og se, han har anklaget henne for skammelige ting og sagt: 'Jeg fant ikke din datter som jomfru', men her er bevisene på min datters jomfruelighet." Og de skal spre tøystykket foran de eldste i byen.