Jesaja 4:1
På den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: «Vi vil spise vår egen mat og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn for å ta bort vår skam.»
På den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: «Vi vil spise vår egen mat og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn for å ta bort vår skam.»
Den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn, for å ta bort vår skam.
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: «Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss bare få kalles ved ditt navn, ta bort vår vanære.»
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn – ta bort vår skam.
På den dagen skal syv kvinner gripe tak i en eneste mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; la oss bare få bære ditt navn, ta bort vår vanære!
På den dagen skal sju kvinner ta fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss kun få bære ditt navn; fjern vår skam.'
Den dagen skal syv kvinner ta hold på én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær; la oss bare bli kalt ved ditt navn, så vår skam kan fjernes.'
Syv kvinner skal den samme dagen gripe tak i én mann og si: "Vi spiser vårt eget brød og kler oss i våre egne klær; bare la oss hete etter ditt navn, ta bort vår vanære."
Den dagen skal syv kvinner gripe fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn. Ta bort vår vanære!'
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
Og på den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: «Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær; bare la oss kalles etter ditt navn for å fjerne vår vanære.»
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
Den dagen vil sju kvinner gripe tak i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la ditt navn bli knyttet til oss, fjern vår vanære.'
In that day, seven women will take hold of one man and say, "We will eat our own bread and wear our own clothing; just let us be called by your name to take away our disgrace."
Den dagen skal sju kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss bli kalt ved ditt navn for å ta bort vår skam.'
Og syv Qvinder skulle paa den samme Dag tage fat paa een Mand og sige: Vi ville æde vort (eget) Brød og iføre vore (egne) Klæder; lad os ikkun kaldes efter dit Navn, borttag vor Forsmædelse.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær, bare la oss bli kalt ved ditt navn for å fjerne vår skam.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread and wear our own clothes; only let us be called by your name, to take away our reproach.
Sju kvinner skal gripe fatt i én mann på den dagen og si: "Vi vil spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la oss kalles ved ditt navn. Ta bort vår vanære."
Og sju kvinner skal gripe tak i én mann på den dagen og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i vårt eget tøy, bare la oss få bære ditt navn, ta bort vår skam.'
Og på den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og ha på oss våre egne klær, bare la oss få bære ditt navn. Ta bort vår vanære.
På den dagen skal syv kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi trenger verken mat eller klær fra deg, bare la oss bære ditt navn, så vår skam kan bli tatt bort.'
Then shal seuen wyues take holde of one man, and saye: we will laye all oure meat and cloothinge together in comon, only that we maye be called thy wyues, and that this shamefull reprofe maye be take from us.
And in that day shall seuen women take hold of one man, saying, Wee will eate our owne bread, and we wil weare our owne garments: onely let vs bee called by thy name, and take away our reproche.
In that day, seuen women shall take holde of one man, saying: we wyll finde our selues meate and apparell: only let vs be called by thy name, to take our shamefull reproofe from vs.
¶ And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
And taken hold have seven women on one man, In that day, saying, `Our own bread we do eat, And our own raiment we put on, Only, let thy name be called over us, Remove thou our reproach.'
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And in that day seven women will put their hands on one man, saying, There will be no need for you to give us food or clothing, only let us go under your name, so that our shame may be taken away.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
Seven women will grab hold of one man at that time. They will say,“We will provide our own food, we will provide our own clothes; but let us belong to you– take away our shame!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2På den dagen skal Herrens gren være vakker og strålende, og jordens frukt skal være ypperlig og praktfull for dem som har unnsluppet av Israel.
26Når jeg bryter støttepilarene for deres brød, skal ti kvinner bake brød i én ovn, og de skal gi tilbake deres brød etter vekt; dere skal spise og ikke bli mette.
22Hvor lenge vil du vike av, du avdankete datter? For Herren har skapt en ny ting på jorden, en kvinne skal omfavne en mann.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dagene skal ti menn fra alle språk blant nasjonene ta tak i kanten av en jødes kappe og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.
56Den ømme og delikate kvinnen blant deg, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på bakken av sedvanlighet og ømhet, hennes øyne skal være onde mot mannen i hennes bryst, hennes sønn, og hennes datter,
21Og det skal skje på den dagen, at en mann skal holde liv i en ung ku og to sauer.
4Frykt ikke; for du skal ikke bli skamfull: heller ikke skal du bli ydmyket; for du skal ikke leve i skam: for du skal glemme din ungdoms skam, og ikke mer minnes den skam din enketid påførte deg.
5For din Skaper er din ektemann, hærskarenes HERRE er hans navn; og din Forløser, Israels Hellige; Han skal kalles hele jordens Gud.
6For HERREN har kalt deg som en forlatt kvinne, med bedrøvet ånd, og som en hustru fra ungdommen, da du ble forkastet, sier din Gud.
10I mange dager og år skal dere bli plaget, dere sikkerhetslystne kvinner; for vinhøsten skal mislykkes, innhøstingen skal ikke komme.
11Skjelv, dere bekymringsløse kvinner; bli engstelige, dere sikkerhetslystne; kle av dere og gjør dere nakne, og bind sekk rundt livet.
7Og hvem er mannen som har forlovet seg med en kvinne, men ikke tatt henne til ekte? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, for at han ikke skal dø i krigen og en annen tar henne.
16Så vil vi gi dere våre døtre, og vi vil ta deres døtre til oss, vi vil bo med dere og bli ett folk.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt iblant deg.
2For jeg vil samle alle nasjoner mot Jerusalem til strid; byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene krenket. Halvparten av byen skal gå i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
24Og det skal komme til at i stedet for en velduft skal det være lukt, og i stedet for belte et tau, og i stedet for velfrisert hår skallethet, og i stedet for en fin kjole et sekkeklede-belte; brennemerker i stedet for skjønnhet.
9Hun som fødte syv, ble svak. Hun har gitt opp ånden. Solen hennes har gått ned mens det ennå er dag. Hun har blitt til skamme og gjort til spott, og resten vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
1De sier: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, skal han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke jorden bli sterkt forurenset? Men du har vært utro med mange elskere; likevel, vend tilbake til meg, sier Herren.
7De trakter etter jordens støv på de fattiges hoder og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går inn til samme pike for å vanære mitt hellige navn.
4Du skal ikke lenger bli kalt 'Den forlatte', og ditt land skal ikke lenger bli kalt 'Øde'; men du skal hete Hephzibah, og ditt land Beulah; for Herren har behag i deg, og ditt land skal være gift.
5For som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg. Og som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg.
17Derfor vil Herren dekke Sions døtres hodebunn med skabb, og Herren vil avdekke deres skjulte deler.
12Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.
13På den dagen skal det være en stor forvirring fra Herren blant dem. De skal gripe hverandres hånd, og den ene hånd skal reise seg mot den andres hånd.
22Og hvis fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær vennlig innstilt til dem for vår skyld, fordi vi ikke klarte å skaffe en hustru til hver mann i krigen; for dere ga dem ikke til dem nå, så dere skulle bli skyldige.
8Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.
3Din nakenhet skal bli avdekket, ja, din skam skal sees. Jeg vil ta hevn, og jeg vil ikke møte deg som et menneske.
13På den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
6Ta dere koner og få sønner og døtre. Ta koner til deres sønner og gi deres døtre til ektemenn, slik at de kan føde sønner og døtre. Bli mange der, og ikke bli færre.
7På den dagen skal mennesket se til sin Skaper, og hans øyne skal ha respekt for Israels Hellige.
11Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
12Deres hus skal bli andre til del, med deres jorder og koner samtidig; for jeg vil strekke ut min hånd mot innbyggerne i landet, sier Herren.
6Når en mann griper sin bror i sin fars hus og sier: Du har klær, vær vår hersker, og la denne ruinen ligge under din hånd;
7På den dag skal han svare og si: Jeg vil ikke være en healer; for i mitt hus er det verken brød eller klær: gjør meg ikke til en hersker over folket.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, og dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ved lodd; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert bli ført bort fra sitt land.
4På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
7Hvordan kan vi gjøre det for dem som er igjen, slik at de kan få hustruer, siden vi har sverget ved HERREN at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer?
30Du skal forlove deg med en kvinne, og en annen mann skal ligge med henne: du skal bygge et hus, men ikke bo i det: du skal plante en vingård, men ikke høste dens druer.
1Herrens ord kom også til meg og sa:
14Vend tilbake, du frafalne barn, sier Herren; for jeg er deres herre, og jeg vil ta dere, en fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
20Hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres øre motta hans munns ord. Lær deres døtre klage, og hver kvinne sin nabo sørg.
10For de skal spise og ikke bli mette, de skal drive hor og ikke øke, fordi de har forlatt Herren for å lytte.
1Når en mann har tatt en kone og giftet seg med henne, og det skjer at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe upassende hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hennes hånd og sende henne bort fra sitt hus.
18De skal binde sekkestrie om seg, og redsel skal dekke dem. Skam skal være over alle ansikter, og skallethet over alle hoder.
11Når menn strides seg imellom, og hustruen til den ene nærmer seg for å redde sin mann fra hånden til den som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper ham i hans edle deler,
6På den dagen, sier Herren, vil jeg samle den halte, og jeg vil føre sammen de som er drevet bort, og de som jeg har gjort ondt mot.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud: Det skal igjen bo gamle menn og kvinner i Jerusalems gater, hver med sin stav i hånden på grunn av høy alder.
13Hun skal ta av seg klærne hun hadde som fange, og bli værende i ditt hus og sørge over sin far og mor en hel måned; deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.