1 Korinterbrev 10:3
Og de spiste alle den samme åndelige maten;
Og de spiste alle den samme åndelige maten;
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Alle spiste den samme åndelige mat,
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og de spiste alle den samme åndelige maten;
og de spiste alle den samme åndelige maten.
Og alle spiste samme åndelige mat.
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og alle spiste den samme åndelige maten;
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Og alle spiste den samme åndelige maten,
Og alle spiste den samme åndelige maten,
Og alle spiste den samme åndelige maten.
They all ate the same spiritual food.
Alle spiste den samme åndelige maten.
og de aade alle den samme aandelige Mad,
And did all eat the same spiritual meat;
De spiste alle den samme åndelige maten.
And all ate the same spiritual food;
og alle spiste den samme åndelige mat;
De spiste alle den samme åndelige maten.
og alle spiste den samme åndelige maten;
Og alle spiste den samme hellige maten.
and dyd all eate of one spirituall meate
and dyd all eate of one spirituall meate,
And did all eat the same spiritual meat,
And dyd all eate of one spirituall meate.
And did all eat the same spiritual meat;
and all ate the same spiritual food;
and all the same spiritual food did eat,
and did all eat the same spiritual food;
and did all eat the same spiritual food;
And they all took the same holy food;
and all ate the same spiritual food;
and all ate the same spiritual food,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og de drakk alle den samme åndelige drikken; for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og den klippen var Kristus.
5Men Gud var ikke velgjørende mot mange av dem; for de ble kastet ned i ørkenen.
6Nå skjedde alt dette med dem som eksempler, for at ikke vi skal lengte etter onde ting, slik de også lengtet.
7Bli ikke avgudsdyrkere, som noen av dem; som skrevet, folket satte seg ned for å spise og drikke, og steg opp for å leke.
1Videre, søsken, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
2Og de ble alle døpt til Moses i skyen og i havet;
16Koppen av velsignelse som vi velsigner, er ikke fellesskap med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke fellesskap med Kristi kropp?
17For vi, som er mange, er én brød, og én kropp; for vi er alle deltakere i dette ene brød.
18Se på Israel etter kjødet: er ikke de som spiser av ofrene, deltakere av alteret?
12For som kroppen er én, og har mange lemmer, og alle lemmene i denne ene kropp, selv om de er mange, utgjør én kropp; slik er også Kristus.
13For ved én Ånd er vi alle døpt til én kropp, enten vi er jøder eller hedninger, enten vi er slaver eller frie; og vi er alle blitt gitt å drikke av én Ånd.
42Og de spiste alle og ble mettet.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen; som det er skrevet: "Han ga dem brød fra himmelen å spise."
31Enten dere derfor spiser, eller drikker, eller hva som helst dere gjør, gjør alt til Guds ære.
36Da ble de alle ved godt mot, og de tok også til seg noe mat.
9La dere ikke bli ført bort med forskjellige og fremmede læresetninger. For det er godt at hjertet blir befestet med nåde; ikke med matvarer, som ikke har nyttet dem som har vært opptatt med dem.
10Vi har et alter, og de som tjener i tabernakelet har ikke rett til å spise fra det.
22Og mens de spiste, tok Jesus brød, og velsignet det, brøt det og ga dem og sa: Ta, spis; dette er mitt legeme.
23Og han tok begeret, og etter å ha takket, ga han det til dem; og de drakk alle av det.
21For i sitt måltid tar hver av dere først sitt eget måltid; og en er sulten, og en annen er voll.
49Deres fedre spiste manna i ørkenen, og er døde.
1Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, til barn i Kristus.
2Jeg har gitt dere melk, og ikke mat, for inntil nå har dere ikke vært i stand til å bære det, og heller ikke nå er dere i stand.
44Og alle som trodde, var sammen, og hadde alt felles;
32Og mengden av dem som trodde, var ene hjerte og sinn: ingen sa at noe av det han eide var hans eget; men de hadde alt felles.
3Dersom dere har smakt at Herren er god.
17Og de spiste alle og ble mettet, og det ble samlet opp tolv kurver med rester av de stykker som ble til overs.
4For som vi har mange lemmer i ett legeme, og ikke alle lemmene har samme funksjon,
5slik er vi, mange, ett legeme i Kristus, og hver enkelt av oss er lemmer for hverandre.
33Derfor sa disiplene en til en annen: "Har noen brakt ham noe å spise?"
20Og de spiste alle og ble mette; og de tok opp det som var blitt til overs av brødene, tolv kurver fulle.
37Og de spiste alle og ble mette, og de tok opp av det som var igjen av de brøtte stykkene, syv kurver fulle.
8Men mat bringer oss ikke nærmere Gud: for verken hvis vi spiser, får vi mer, eller hvis vi ikke spiser, gjør vi oss mindre.
2For en tror at han kan spise alt: en annen, som er svak, spiser grønnsaker.
4Det er forskjellige gaver, men den samme Ånd.