2 Korinterbrev 11:25

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Tre ganger ble jeg pisket med staver, én gang ble jeg steinet, tre ganger havarerte jeg, en natt og en dag har jeg vært i avgrunnen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:19 : 19 Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, og de overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
  • Apg 16:22-23 : 22 Og mengden reiste seg samlet mot dem; og magistratene rev av dem klærne og befalte at de skulle bli pisket. 23 Og etter at de hadde påført dem mange straffer, kastet de dem i fengsel, og befalte fangvokteren å ta godt vare på dem.
  • Apg 16:33 : 33 Og han tok dem samme time om natten og vasket deres sår, og ble døpt, han og hans, straks.
  • Apg 16:37 : 37 Men Paul sa til dem: De har piska oss offentlig, uten dom, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de trekke oss ut i hemmelighet? Nei, virkelig; men la dem komme selv og hente oss ut.
  • Apg 22:24 : 24 Høvdingen befalte at han skulle føres inn i festningen, og befalte at han skulle bli utspurt under pisking; for å forstå hvorfor de ropte så mot ham.
  • Apg 27:1-9 : 1 Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paul og visse andre fanger til en ved navn Julius, en senturion fra Augustus' tropp. 2 Og da vi gikk ombord på et skip fra Adramyttium, la vi ut, og hadde til hensikt å seile langs kysten av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Thessalonika, var med oss. 3 Og neste dag la vi til ved Sidon. Og Julius behandlet Paul vennlig, og ga ham frihet til å gå til sine venner for å hvile seg. 4 Og da vi hadde lagt ut fra der, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss. 5 Og da vi hadde seilt over sjøen ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra, en by i Lykia. 6 Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det. 7 Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet forbi Knidus, da vinden motarbeidet oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone. 8 Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea. 9 Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem, 10 og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne seilasen vil bli til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.» 11 Men senturionen trodde mest på skipperen og rederen, mer enn på de tingene som ble sagt av Paul. 12 Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest. 13 Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta. 14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon. 15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive. 16 Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten. 17 Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive. 18 Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet; 19 og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet. 20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort. 21 Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.» 22 Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet. 23 For denne natt sto Guds engel ved siden av meg, han som jeg tilhører, og som jeg tjenestegjør, 24 og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.» 25 Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg. 26 Men vi må drives mot en viss øy. 27 Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land; 28 Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner. 29 Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag. 30 Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden, 31 sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.» 32 Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av. 33 Og mens daggryet nærmet seg, ba Paul dem alle om å ta til seg mat, og sa: «Denne dagen er den fjortende dag dere har ventet og fortid uten mat, uten å ha fått i dere noe.» 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere noe mat: for dette er for deres helse: for ingen av dere skal miste et hår fra hodet. 35 Og da han hadde sagt dette, tok han brød, og takket Gud i alles påsyn; og da han hadde brutt det, begynte han å spise. 36 Da ble de alle ved godt mot, og de tok også til seg noe mat. 37 Og vi var i alt i skipet to hundre seksten sjeler. 38 Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen. 39 Og da det ble dag, kjente de ikke landet; men de oppdaget en viss bukt med strand, til hvilken de hadde forberedt seg, hvis det var mulig, å drive skipet inn. 40 Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten. 41 Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene. 42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme. 43 Men senturionen, som ønsket å redde Paul, hindret dem i deres plan; og han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først ut i sjøen, og komme seg til land. 44 Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.
  • Hebr 11:37 : 37 De ble steinet, de ble savet istykker, de ble fristet, de ble drept med sverdet; de vandret omkring i saue- og geiteskinn; de var fattige, plaget, mishandlet;
  • Matt 21:35 : 35 Og bøndene tok hans tjenere og slo en, drepte en annen og steinet en annen.
  • Apg 7:58-59 : 58 og kastet ham ut av byen og stenet ham; og vitnene la av klærne sine for en ung manns føtter, han hette Saul. 59 Og de stenet Stefanus, mens han ba til Gud, og sa: 'Herre Jesus, ta imot min ånd.'
  • Apg 14:5 : 5 Og da det ble en angrep fra både hedningene og jødene med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Kor 11:23-24
    2 vers
    82%

    23Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en dår.) Jeg er mer; i arbeider er jeg mer overflod, i piskeslag utover grensene, i fengsler ofte, i dødsfall ofte.

    24Av jødene fikk jeg fem ganger førti piskeslag minus ett.

  • 2 Kor 11:26-27
    2 vers
    82%

    26I reiser ofte, i farer ved bekker, i farer fra ranere, i farer fra egne folk, i farer fra hedningene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer til havs, i farer blant falske brødre.

    27I slitenhet og sorg, i våkenetter ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet.

  • 2 Tim 3:11
    74%

    11forfølgelsene, lidelsene, som kom over meg i Antiokia, i Ikonium, i Listra; hvilke forfølgelsene jeg utholdt; men fra alt dette fridde Herren meg.

  • 2 Kor 6:5
    71%

    5I slag, i fengslinger, i opprør, i sliteri, i våking, i faste;

  • Apg 27:41
    70%

    41Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.

  • Apg 27:25-30
    6 vers
    70%

    25Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.

    26Men vi må drives mot en viss øy.

    27Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land;

    28Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner.

    29Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag.

    30Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden,

  • Apg 27:15-21
    7 vers
    70%

    15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.

    16Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.

    17Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive.

    18Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;

    19og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.

    20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort.

    21Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»

  • 2 Kor 11:33
    69%

    33Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg senket ned langs muren, og unnslapp hans hender.

  • 1 Kor 4:11
    68%

    11Inntil denne nåværende time lider vi både hunger og tørst, vi er nakne, vi blir slått, vi har ikke et fast bosted;

  • Hebr 11:36-37
    2 vers
    68%

    36Og andre fikk prøve på grusomme spott, og piskinger, ja, dessuten lenker og fangenskap:

    37De ble steinet, de ble savet istykker, de ble fristet, de ble drept med sverdet; de vandret omkring i saue- og geiteskinn; de var fattige, plaget, mishandlet;

  • 2 Kor 12:7-8
    2 vers
    68%

    7Og for at jeg ikke skal bli opphøyet overmåte på grunn av overfloden av åpenbaringer, ble det gitt meg en torn i kjødet, en budbringer fra Satan for å slå meg, så jeg ikke skal bli opphøyet overmåte.

    8For dette ba jeg Herren tre ganger om, at det måtte ta slutt for meg.

  • Apg 27:7
    68%

    7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet forbi Knidus, da vinden motarbeidet oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.

  • Apg 26:11
    67%

    11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å bespotte; og i min overmot jaget jeg dem til fremmede byer.

  • Apg 20:19
    67%

    19og har tjent Herren med all ydmykhet, og med mange tårer, og fristelser, som rammet meg gjennom jødenes angrep:

  • 2 Kor 4:9
    67%

    9vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir kastet ned, men ikke ødelagt;

  • Gal 1:13
    67%

    13For dere har hørt om min tidligere livsstil i jødedommen, hvordan jeg overmåte forfulgte Guds menighet og forsøkte å utslette den.

  • Apg 27:9-10
    2 vers
    66%

    9Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,

    10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne seilasen vil bli til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

  • 2 Kor 11:5
    66%

    5For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.

  • Apg 26:21
    66%

    21På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.

  • 2 Kor 1:8
    66%

    8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som hendte oss i Asia, at vi ble overmåte tungt presset, over vår styrke, slik at vi til og med mistet motet til livet:

  • 2 Kor 12:10-11
    2 vers
    66%

    10Derfor tar jeg glede i svakheter, i vanær, i nød, i forfølgelse, i trengsler for Kristi skyld: for når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg har blitt en dåraktig ved å skryte; dere har presset meg: for jeg burde vært anbefalt av dere: for i ingenting er jeg bak de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.

  • Apg 20:23
    66%

    23uten at Den Hellige Ånd vitner i hver by og sier at lenker og trengsler venter meg.

  • 1 Kor 15:9
    66%

    9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • Apg 27:23
    66%

    23For denne natt sto Guds engel ved siden av meg, han som jeg tilhører, og som jeg tjenestegjør,

  • 2 Tim 2:9
    66%

    9I dette lider jeg motgang, så langt som til lenker; men Guds ord er ikke lenket.

  • Apg 27:44
    66%

    44Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.

  • Matt 8:24
    65%

    24Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.

  • Apg 22:19
    65%

    19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.