Galaterne 2:10
Bare de ba oss om å huske de fattige; det samme som jeg også hadde vært ivrig etter å gjøre.
Bare de ba oss om å huske de fattige; det samme som jeg også hadde vært ivrig etter å gjøre.
De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige; og det var nettopp det jeg la vinn på å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.
Bare ønsket de at vi skulle huske de fattige; som jeg også ønsket å gjøre.
De ba bare om at vi skulle huske de fattige, noe jeg har vært ivrig etter å gjøre.
Bare at vi skulle huske på de fattige, det som jeg også var ivrig etter å gjøre.
De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har ivret for å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også ivret etter å gjøre.
De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også ivrig var innstilt på å gjøre.
Bare ønsket de at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også ivrig har forsøkt å gjøre.
Bare ønsket de at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også ivrig har forsøkt å gjøre.
De ba oss bare huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
They asked only that we remember the poor, the very thing I was eager to do.
Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.
kun at vi skulde komme de Fattige ihu, hvilket samme jeg og haver beflittet mig paa at gjøre.
Only they would that we should remember the poor; the same which I also was forward to do.
De ba oss bare huske på de fattige, noe jeg også ivrig har gjort.
They only desired that we should remember the poor, the very thing which I also was eager to do.
De ba oss bare huske de fattige - noe jeg selv var ivrig etter å gjøre.
Kun at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
Deres eneste ønske var at vi skulle huske på de fattige, noe jeg også ivrig ønsket å gjøre.
De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg ivrig hadde for øye.
only{G3440} [they would] that{G2443} we should remember{G3421} the poor;{G4434} which{G3739} very{G846} thing{G5124} I was also{G2532} zealous{G4704} to do.{G4160}
Only{G3440} they would that{G2443} we should remember{G3421}{(G5725)} the poor{G4434}; the same{G846}{G5124} which{G3739} I{G4704} also{G2532} was forward{G4704}{(G5656)} to do{G4160}{(G5658)}.
warnynge only that we shulde remember the poore. Which thinge also I was diligent to do.
onely that we shulde remebre the poore, which thinge also I was diligent to do.
Warning onely that we should remember the poore: which thing also I was diligent to doe.
Onely that we shoulde remember the poore: Wherin also I was diligent to do the same.
Only [they would] that we should remember the poor; the same which I also was forward to do.
They only asked us to remember the poor--which very thing I was also zealous to do.
only, of the poor that we should be mindful, which also I was diligent -- this very thing -- to do.
only `they would' that we should remember the poor; which very thing I was also zealous to do.
only [they would] that we should remember the poor; which very thing I was also zealous to do.
Only it was their desire that we would give thought to the poor; which very thing I had much in mind to do.
They only asked us to remember the poor--which very thing I was also zealous to do.
They requested only that we remember the poor, the very thing I also was eager to do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.
7 Men derimot, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, likesom evangeliet for de omskårne var betrodd Peter;
8 (For han som virket effektivt i Peter til apostolatet for de omskårne, virket også sterkt i meg blant hedningene.)
9 Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
2 For i en stor prøvelse av affisjon overstrømmet deres glede og dyp fattigdom til rikdommen i deres generøsitet.
3 For etter deres evne, vitner jeg, ja, også over deres evne var de villige av seg selv;
4 De bad oss inntrengende med mye overtalelse om at vi skulle ta imot gaven og ta del i tjenesten for de hellige.
5 Og dette gjorde de, ikke slik som vi hadde håpet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss etter Guds vilje.
6 Så vi ba Titus, at slik han hadde begynt, måtte han også fullføre denne nåden i dere.
4 Slik at, dersom makedonerne kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, vil vi (for ikke å si dere) bli skammet over dette selvsikre skrytet.
5 Derfor mente jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å gå foran til dere og forberede på forhånd den gaven dere allerede har fått beskjed om, slik at den kan være klar, som en gave og ikke som en utpresning.
8 Jeg har tatt imot støtte fra andre menigheter for å tjene dere.
9 Og da jeg var til stede hos dere, og manglet, var jeg ikke en belastning for noen; for det som manglet meg, fyllte brødrene som kom fra Makedonia. Og i alle ting har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og slik vil jeg fortsette.
14 Men da jeg så at de ikke vandret rett etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?
29 Da bestemte disiplene, hver i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
30 Som de også gjorde, og sendte det til de eldste ved hendene til Barnabas og Saulus.
12 Men det jeg gjør, det vil jeg gjøre, for å kutte av anledningen fra dem som ønsker anledning; at der de har grunn til å rose seg, kan de bli funnet slik som vi.
13 For jeg mener ikke at andre skal få lettelse, mens dere skal bli belastet:
14 Men ved en likhet, at nå på dette tidspunktet må deres overflod være til forsyning for deres mangel, for at deres overflod også kan være til forsyning for deres mangel: så det kan bli likhet:
13 For hva er det som gjør at dere var mindreverdige enn andre menigheter, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
11 Men da Peter kom til Antiokia, stod jeg ham imot ansikt til ansikt, fordi han hadde gjort noe galt.
12 For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skillte seg fra dem, for han fryktet dem som var av omskjærelsen.
13 ham skulle jeg gjerne ha hatt hos meg, så han kunne tjene meg i stedet for deg i evangeliets lenker:
14 men uten din godkjenning ville jeg ikke gjøre noe; for at din gode gjerning ikke skulle være som av tvang, men av fri vilje.
6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å avstå fra arbeid?
34 Ja, dere vet selv at disse hender har betjent mine behov og dem som var sammen med meg.
19 Og ikke bare dette, men han ble også utvalgt av menighetene til å reise med oss med denne nåden, som blir forvaltet av oss til ære for den samme Herren, og for å erklære deres villige sinn:
20 For å unngå at ingen skal bebreide oss i denne rikdommen som blir forvaltet av oss:
21 Sørg for ærlige saker, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
10 Så la oss derfor, når vi har mulighet, gjøre godt mot alle, spesielt mot dem som tilhører troens hus.
17 Men vi, brødre, er blitt frarøvet dere for en kort tid i ansiktet, ikke i hjertet, strakte oss desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
5 For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.
2 Og jeg dro opp etter en åpenbaring, og formidlet til dem det evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat til dem som var av rykte, for at jeg ikke skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.
3 Men hverken Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
26 For det har gledet dem fra Makedonia og Achaia å yte en viss gave til de fattige hellige som er i Jerusalem.
27 De har gledet seg virkelig; og de er deres skyldnere. For hvis hedningene har delt i deres åndelige ting, er de også forpliktet til å tjene dem i materielle ting.
8 Derfor, selv om jeg har stor frihet i Kristus til å befale deg det som er rett,
1 Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.
9 For dere kjenner Herren vår Jesu Kristi nåde, at selv om han var rik, ble han for deres skyld fattig, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
10 Og her gir jeg mitt råd: For dette er nyttig for dere, som har begynt før, ikke bare å gjøre, men også for å ha et villig hjerte for et år siden.
2 Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være modig når jeg er til stede, med den tilliten jeg tenker å bruke mot noen, som mener om oss at vi vandrer i kjødet.
13 Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt den hensikt å komme til dere, (men ble hindret til nå,) for å ha noe frukt blant dere også, slik som blant de andre hedningene.
12 Så mange som ønsker å se bra ut i kjødet, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
16 Og å dra gjennom dere til Makedonia, og å komme tilbake fra Makedonia til dere, og at dere skal følge meg på veien mot Judea.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: for å gjøre godt natt og dag, fordi vi ikke ville være til byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
10 Og ber om, om jeg på noen måte, i Guds vilje, kan få en vellykket reise til å komme til dere.
17 Så mye mer da som Gud gav dem den samme gave som han gav oss, som trodde på Herren Jesus Kristus; hva var jeg, at jeg kunne motsette meg Gud?
9 For til dette endemål skrev jeg også, for at jeg kunne kjenne beviset på dere, om dere er lydige i alle ting.
23 Men de hadde bare hørt, at han som forfulgte oss tidligere, nå forkynder troen som han en gang ødela.
15 Hvor er så det gode dere talte om? For jeg vitner om dere, at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.