2 Korinterbrev 10:2
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være modig når jeg er til stede, med den tilliten jeg tenker å bruke mot noen, som mener om oss at vi vandrer i kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være modig når jeg er til stede, med den tilliten jeg tenker å bruke mot noen, som mener om oss at vi vandrer i kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
Jeg ber om at når jeg ikke er til stede, skal dere ikke la deres mot og tillit i troen føre til at jeg må tale strengt til dem som tenker at vi handler ut fra vår menneskelige natur.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være frimodig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har mot noen, som mener at vi vandrer etter kjødet.
Jeg ber om at jeg ikke må bruke den myndigheten med den selvtillit jeg planlegger å være dristig med, mot noen som mener vi handler etter kjødet.
og jeg beder om, at jeg ikke må komme med den frimodighet, som jeg akter å vise mot noen, som tenker om oss som om vi vandret på kjødelig vis.
Jeg ber dere om at når jeg er til stede, å slippe å være modig med den frimodighet jeg agter å bruke mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke må være frimodig når jeg er tilstede, som jeg tenker å være mot noen som tror at vi lever etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være for freidig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har til å være dristig mot noen som tror om oss at vi lever etter kjødet.
Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.
Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.
Jeg ber om at jeg ikke må vise mot i tilliten når jeg er til stede, slik jeg tenker å være modig mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
I beg you that when I am present, I will not have to be bold with the confidence I consider using against some, who think we live according to the flesh.
Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte bruke den frimodigheten som jeg akter å bruke mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
men jeg beder, at jeg ikke nærværende maa komme til at bruge Myndighed med den Tillid, med hvilken jeg agter at være dristig mod Nogle, som ansee os for at omgaaes efter Kjødet.
But I beseech you, that I may not be bold when I am present with that confidence, wherewith I think to be bold against some, which think of us as if we walked according to the flesh.
Jeg ber om at jeg ikke må vise frimodighet når jeg er til stede, den frimodighet som jeg tenker bruke mot noen som mener vi lever etter kjødet.
But I plead with you, that I may not be bold when I am present with that confidence by which I think to be bold against some who think of us as if we walked according to the flesh.
Ja, jeg ber at jeg ikke, når jeg er til stede, må vise mot med den frimodighet jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi vandrer etter kjødet.
og jeg ber om at når jeg er hos dere, ikke trenger å vise den motet som jeg er beredt til å bruke mot enkelte som mener at vi lever etter kjødet.
Ja, jeg ber om at jeg ikke trenger å vise mot når jeg er til stede, med den tilliten jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
Ja, jeg ber dere, slik at jeg ikke trenger å bruke min autoritet når jeg er med dere, mot noen som mener vi lever etter kjødet.
I besech you that I nede not to be bolde when I am present (with that same confidece wher with I am supposed to be bolde) agaynst some which repute vs as though we walked carnally.
I beseke you that I nede not be bolde whan I am present, & to vse yt boldnesse wherwith I am supposed to be bolde, agaynst some, which repute vs as though we walked after ye flesh:
And this I require you, that I neede not to be bolde when I am present, with that same confidence, wherewith I thinke to bee bolde against some, which esteeme vs as though wee walked according to the flesh.
I beseche you, that I neede not to be bolde when I am present, with that same boldnesse, wherwith I am supposed to haue ben bolde, agaynst some, which repute vs as though we walked accordyng to the fleshe.
But I beseech [you], that I may not be bold when I am present with that confidence, wherewith I think to be bold against some, which think of us as if we walked according to the flesh.
Yes, I beg you that I may not, when present, show courage with the confidence with which I intend to be bold against some, who consider us to be walking according to the flesh.
and I beseech `you', that, being present, I may not have courage, with the confidence with which I reckon to be bold against certain reckoning us as walking according to the flesh;
yea, I beseech you, that I may not when present show courage with the confidence wherewith I count to be bold against some, who count of us as if we walked according to the flesh.
yea, I beseech you, that I may not when present show courage with the confidence wherewith I count to be bold against some, who count of us as if we walked according to the flesh.
Yes, I make my request to you, so that when I am with you I may not have to make use of the authority which may be needed against some to whom we seem to be walking after the flesh.
Yes, I beg you that I may not, when present, show courage with the confidence with which I intend to be bold against some, who consider us to be walking according to the flesh.
now I ask that when I am present I may not have to be bold with the confidence that(I expect) I will dare to use against some who consider us to be behaving according to human standards.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, som i nærvær er ydmyk blant dere, men i fravær er modig mot dere.
3For selv om vi vandrer i kjødet, fører vi ikke krig etter kjødet.
7Ser dere på tingene etter det ytre? Hvis noen stoler på seg selv at han er Kristi, la ham tenke dette på nytt, at slik som han er Kristi, så er også vi Kristi.
8For om jeg skulle skryte noe mer av vår autoritet, som Herren har gitt oss til bygging og ikke til deres ødeleggelse, ville jeg ikke bli skamfull.
9For at jeg ikke skal synes som om jeg ville skremme dere med brevene.
10For de sier at brevene hans er tunge og mektige; men hans fysiske tilstedeværelse er svak, og hans tale er foraktet.
11La en slik person tenke dette: At slik som vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er til stede.
12For vi tør ikke å sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv; men de som måler seg selv med seg selv, og sammenligner seg med seg selv, er ikke kloke.
8Derfor, selv om jeg har stor frihet i Kristus til å befale deg det som er rett,
9så ber jeg deg heller, av kjærlighet, fordi jeg nå, som Paulus den eldre, også er en fange for Jesus Kristus.
3For vi er den ekte omskjærelsen, som tilber Gud i ånd, og gleder oss i Kristus Jesus, og har ikke tillit til kjødet.
4Selv om jeg også kunne hatt tillit til kjødet. Hvis noen andre tror de kan stole på kjødet, så kan jeg mer.
21Jeg taler når det gjelder skam, som om vi har vært svake. Men uansett hvor noen er modig, (jeg taler dumt,) er jeg modig også.
16Jeg sier igjen, la ingen tenke at jeg er en idiot; hvis ikke, så ta meg vel imot som en idiot, så jeg kan skryte litt.
17Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herren, men slik som i dumhet, i denne selvsikre rosingen.
18Siden mange roser seg etter kjødet, vil jeg også rose meg.
11Som vi derfor kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud; og jeg håper også dere er blitt åpenbare i deres samvittigheter.
12For vi anbefaler ikke oss selv på nytt til dere, men gir dere anledning til å skryte på våre vegne, så dere kan ha noe å svare dem som skryter i utseende, og ikke i hjertet.
11Jeg er redd for dere, for at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
12Brødre, jeg ber dere, bli som jeg er, for jeg er som dere: Dere har ikke skadet meg i det hele tatt.
13Dere vet hvordan jeg i min kroppssvakhet forkyndte evangeliet for dere i begynnelsen.
10Derfor skriver jeg disse ting mens jeg er fraværende, for at jeg ikke skal måtte bruke hardhet når jeg er til stede, i henhold til den makt som Herren har gitt meg til oppbyggelse, og ikke til ødeleggelse.
4Slik at, dersom makedonerne kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, vil vi (for ikke å si dere) bli skammet over dette selvsikre skrytet.
6For selv om jeg ville ønske å skryte, ville jeg ikke være en dåraktig: for jeg vil si sannheten; men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være, eller hører om meg.
30Nå ber jeg dere, brødre, for vår Herre Jesu Kristi skyld, og for kjærligheten til Ånden, at dere kjemper sammen med meg i deres bønner til Gud for meg.
14Og mange av brødrene i Herren, motiverte av mine lenker, er blitt mye mer modige til å forkynne Ordet uten frykt.
6Derfor er vi alltid modige, vel vitende om at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi fraværende fra Herren.
7For vi vandrer i tro, ikke i syn.
8Vi er modige, sier jeg, og vi ønsker heller å være fraværende fra kroppen og til stede hos Herren.
2Men etter at vi hadde lidd i forveien og blitt vanæret, slik som dere vet, i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynneGuds evangelium for dere med mye motstand.
5For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.
10Og ber om, om jeg på noen måte, i Guds vilje, kan få en vellykket reise til å komme til dere.
3Siden dere søker et bevis på Kristus som taler i meg, han som ikke er svak for dere, men er mektig i dere.
3Og jeg var med dere i svakhet, og i frykt, og i stor beven.
12i hvem vi har frimodighet og tilgang med tillit ved troen på ham.
13Derfor ønsker jeg at dere ikke skal miste motet på grunn av mine trengsler for dere, som er deres ære.
1Derfor ber jeg dere, som er fanget i Herren, om at dere må vandre verdig til den kallelsen dere er kalt med,
5For selv om jeg er fraværende i kjødet, er jeg dog med dere i ånden, gledende meg over deres orden og fasthet i troen på Kristus.
10Jeg har tillit til dere gjennom Herren, at dere ikke vil ha en annen tankegang; men han som forvirrer dere skal bære sitt dom, hvem han enn måtte være.
19Igjen, tenker dere at vi unnskylder oss overfor dere? Vi taler foran Gud i Kristus: men vi gjør alt, kjære, for deres oppbyggelse.
30Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de ting som angår mine svakheter.
30Med den samme kamp som dere så i meg, og nå hører at jeg har.
19Men jeg ber dere desto mer om å gjøre dette, slik at jeg kan bli gjenopprettet til dere snart.
8Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet til ham.
15Ikke skryte av ting utenfor vår målestokk, det vil si, av andres arbeid; men med håp, når deres tro øker, at vi skal bli utvidet blant dere etter vår målestokk i overflod,
17Dette sier jeg da, og vitner i Herren, at dere fra nå av ikke lenger skal vandre som de andre hedningene, i deres tomme sinn,
1For jeg ønsker at dere skal vite hvor stort et strev jeg har for dere, og for dem i Laodikea, og for så mange som ikke har sett mitt ansikt i kjødet.
16Derfor ber jeg dere, bli mine etterfølgere.
1Jeg skulle ønske dere kunne tolerere meg litt i min dumhet; ja, vær så snill å tåle meg.
15Og i denne tilliten var jeg bestemt på å komme til dere først, for at dere skulle få en annen fordel;