1 Korinterne 2:3
Og jeg var med dere i svakhet, og i frykt, og i stor beven.
Og jeg var med dere i svakhet, og i frykt, og i stor beven.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor skjelving.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
Og jeg kom til dere med svakhet, frykt og stor angst.
Og jeg var hos dere i svakhet, frykt og stor frykt.
Jeg var blant dere i svakhet, med frykt og mye skjelving.
Og jeg var hos dere i svakhet, og i frykt, og i meget skjelving.
Og jeg var hos dere i svakhet, frykt og mye skjelving.
Og jeg var hos dere i svakhet, og i frykt, og i mye skjelving.
Jeg var sammen med dere i svakhet, i frykt og med stor dirring.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
Jeg var hos dere i svakhet og i frykt og i mye skjelving.
I came to you in weakness, fear, and great trembling.
Og jeg var hos dere i svakhet, med frykt og stor skjelving.
Og jeg var hos eder med Skrøbelighed og med Frygt og med megen Bæven;
And I was with you in weakness, and in fear, and in much trembling.
Og jeg var hos dere i svakhet, i frykt og med mye skjelving.
And I was with you in weakness, in fear, and in much trembling.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og med mye skjelving.
Og jeg var hos dere i svakhet, med frykt og mye skjelving.
Og jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i meget skjelving.
Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og mye tvil.
And{G2532} I{G1473} was{G1096} with{G4314} you{G5209} in{G1722} weakness,{G769} and{G2532} in{G1722} fear,{G5401} and{G2532} in{G1722} much{G4183} trembling.{G5156}
And{G2532} I{G1473} was{G1096}{(G5633)} with{G4314} you{G5209} in{G1722} weakness{G769}, and{G2532} in{G1722} fear{G5401}, and{G2532} in{G1722} much{G4183} trembling{G5156}.
And I was amoge you in weaknes and in feare and in moche treblinge.
And I was amonge you in weaknes, and in feare, and in moch tremblinge:
And I was among you in weakenesse, and in feare, and in much trembling.
And I was among you in weaknesse, and in feare, and in much tremblyng.
And I was with you in weakness, and in fear, and in much trembling.
I was with you in weakness, in fear, and in much trembling.
and I, in weakness, and in fear, and in much trembling, was with you;
And I was with you in weakness, and in fear, and in much trembling.
And I was with you in weakness, and in fear, and in much trembling.
And I was with you without strength, in fear and in doubt.
I was with you in weakness, in fear, and in much trembling.
And I was with you in weakness and in fear and with much trembling.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og min tale og min forkynnelse var ikke med overbevisende ord fra menneskelig visdom, men i beviset av Ånden og kraft.
5 For at troen deres ikke skulle være basert på menneskers visdom, men på Guds kraft.
1 Og jeg, brødre, da jeg kom til dere, kom ikke med overlegen tale eller visdom, men forkynte Guds vitnesbyrd for dere.
2 For jeg hadde bestemt meg for ikke å vite noe blant dere, unntatt Jesus Kristus, og ham korsfestet.
3 Siden dere søker et bevis på Kristus som taler i meg, han som ikke er svak for dere, men er mektig i dere.
4 For selv om han ble korsfestet av svakhet, lever han likevel av Guds kraft. For vi er også svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft mot dere.
9 For at jeg ikke skal synes som om jeg ville skremme dere med brevene.
10 For de sier at brevene hans er tunge og mektige; men hans fysiske tilstedeværelse er svak, og hans tale er foraktet.
13 Dere vet hvordan jeg i min kroppssvakhet forkyndte evangeliet for dere i begynnelsen.
11 Jeg er redd for dere, for at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
5 For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med stor overbevisning; slik som dere vet hvilken slags menn vi var blant dere for deres skyld.
2 Men etter at vi hadde lidd i forveien og blitt vanæret, slik som dere vet, i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynneGuds evangelium for dere med mye motstand.
1 Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, som i nærvær er ydmyk blant dere, men i fravær er modig mot dere.
2 Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være modig når jeg er til stede, med den tilliten jeg tenker å bruke mot noen, som mener om oss at vi vandrer i kjødet.
15 Og hans indre medfølelse er mer overveldende mot dere, mens han husker på deres lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
16 Jeg gleder meg derfor over at jeg har tillit til dere i alle ting.
12 Derfor, mine elskede, som dere alltid har vært lydige, ikke bare i min nærvær, men nå mye mer i min fravær, arbeid med frykt og beven for å utarbeide deres egen frelse.
9 Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg; for min styrke blir fullendt i svakhet. Derfor vil jeg heller glede meg over mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10 Derfor tar jeg glede i svakheter, i vanær, i nød, i forfølgelse, i trengsler for Kristi skyld: for når jeg er svak, da er jeg sterk.
5 For selv om jeg er fraværende i kjødet, er jeg dog med dere i ånden, gledende meg over deres orden og fasthet i troen på Kristus.
30 Med den samme kamp som dere så i meg, og nå hører at jeg har.
4 Stort er mitt frimodighet overfor dere, stort er mitt skryte av dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.
5 For da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød ingen hvile, men vi var i trengsel på alle sider; utenfor var det kamper, innenfor var det frykt.
4 For mye tidligere, da vi var hos dere, sa vi dere at vi måtte lide trengsel; slik det også har skjedd, og dere vet.
5 Derfor, da jeg ikke lenger kunne bære det, sendte jeg for å kjenne deres tro, for at ikke fristeren skulle friste dere, og vårt arbeid skulle bli forgjeves.
5 For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.
14 Og mange av brødrene i Herren, motiverte av mine lenker, er blitt mye mer modige til å forkynne Ordet uten frykt.
8 Derfor, selv om jeg har stor frihet i Kristus til å befale deg det som er rett,
7 For Gud har ikke gitt oss fryktens ånd, men kraftens, kjærlighetens og et sind som er i orden.
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, syntes det godt for oss å bli igjen alene i Aten;
2 Og vi sendte Timoteus, vår bror, og Guds tjener, og vår medarbeider i evangeliet om Kristus, for å styrke dere og trøste dere angående deres tro:
28 Og i ingenting skremt av deres motstandere; hva som er for dem en åpenbaring av fortapelse, men for dere av frelse, og dette er av Gud.
8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som hendte oss i Asia, at vi ble overmåte tungt presset, over vår styrke, slik at vi til og med mistet motet til livet:
17 For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdom av ord, for at Kristi kors ikke skal bli gjort til ingen.
29 Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
30 Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de ting som angår mine svakheter.
13 Derfor ønsker jeg at dere ikke skal miste motet på grunn av mine trengsler for dere, som er deres ære.
2 at dere ikke straks skal la dere ryste i sinnet, eller bli urolige, verken ved ånd, eller ved ord, eller ved brev som om det var fra oss, så det skulle være slik at Kristi dag er nær.
21 Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en stav, eller med kjærlighet og et åndelig sinn?
7 Men vi var milde blant dere, som en ammende pleier sine barn.
3 Men jeg frykter, at slik som slangen ledet Eva med sin list, kan også deres sinn bli fordervet fra den enkelhet som er i Kristus.
23 Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel, at for å skåne dere har jeg ennå ikke kommet til Korint.
7 derfor ble vi trøstet, brødre, over dere i all vår trengsel og nød ved deres tro;
5 Om en slik mann vil jeg skryte: men av meg selv vil jeg ikke skryte, bortsett fra i mine svakheter.
19 og har tjent Herren med all ydmykhet, og med mange tårer, og fristelser, som rammet meg gjennom jødenes angrep:
9 Og da jeg var til stede hos dere, og manglet, var jeg ikke en belastning for noen; for det som manglet meg, fyllte brødrene som kom fra Makedonia. Og i alle ting har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og slik vil jeg fortsette.
1 Jeg skulle ønske dere kunne tolerere meg litt i min dumhet; ja, vær så snill å tåle meg.
5 Minnes dere ikke at da jeg var hos dere, sa jeg dere disse tingene?
1 Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, til barn i Kristus.
15 Og i denne tilliten var jeg bestemt på å komme til dere først, for at dere skulle få en annen fordel;