2 Korinterne 11:29
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir brakt til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller, og jeg brenne ikke?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? hvem er fornærmet, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg også er svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem blir forledet uten at jeg blir brennende opprørt?
Hvem er svak, uten at jeg også er svak? Hvem snubler, uten at jeg brenner av iver?
Hvem er svak, om jeg ikke er svak? Hvem blir såret, om jeg ikke blir opprørt?
Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller fra, og jeg brenner ikke?
Who is weak, and I am not weak? Who is made to stumble, and I do not burn with indignation?
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem faller i synd uten at jeg brenner?
Hvo er skrøbelig, uden at jeg og er skrøbelig? hvo bliver forarget, uden at det brænder i mig?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Hvem er svak uten at jeg føler det? Hvem snubler uten at det brenner i meg?
Who is weak, and I am not weak? Who is made to stumble, and I do not burn with indignation?
Hvem er svak, uten at jeg er svak? Hvem blir til anstøt, uten at jeg brenner av harme?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem snubler, og jeg blir ikke opprørt?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem får en felle satt for seg, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg føler det? Hvem blir ledet til fall uten at jeg brenner av harme?
Who{G5101} is weak,{G770} and{G2532} I am{G770} not{G3756} weak?{G770} who{G5101} is caused to stumble,{G4624} and{G2532} I{G1473} burn{G4448} not?{G3756}
Who{G5101} is weak{G770}{(G5719)}, and{G2532} I am{G770} not{G3756} weak{G770}{(G5719)}? who{G5101} is offended{G4624}{(G5743)}, and{G2532} I{G1473} burn{G4448}{(G5743)} not{G3756}?
Who is sicke and I am not sicke? Who is hurte in the fayth and my hert burneth not?
Who is weake, and I be not weake? Who is offended, & I burne not?
Who is weake, and I am not weake? who is offended, and I burne not?
Who is weake, and I am not weake? who is offended, and I burne not?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don't burn with indignation?
Who is infirm, and I am not infirm? who is stumbled, and I am not fired;
Who is weak, and I am not weak? who is caused to stumble, and I burn not?
Who is weak, and I am not weak? who is caused to stumble, and I burn not?
Who is feeble and I am not feeble? who is in danger of falling, and I am not angry?
Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don't burn with indignation?
Who is weak, and I am not weak? Who is led into sin, and I do not burn with indignation?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de ting som angår mine svakheter.
9 Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg; for min styrke blir fullendt i svakhet. Derfor vil jeg heller glede meg over mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10 Derfor tar jeg glede i svakheter, i vanær, i nød, i forfølgelse, i trengsler for Kristi skyld: for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har blitt en dåraktig ved å skryte; dere har presset meg: for jeg burde vært anbefalt av dere: for i ingenting er jeg bak de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
27 I slitenhet og sorg, i våkenetter ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet.
28 Utenom alt dette, den daglige omsorgen for alle menighetene.
5 Om en slik mann vil jeg skryte: men av meg selv vil jeg ikke skryte, bortsett fra i mine svakheter.
6 For selv om jeg ville ønske å skryte, ville jeg ikke være en dåraktig: for jeg vil si sannheten; men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være, eller hører om meg.
7 Og for at jeg ikke skal bli opphøyet overmåte på grunn av overfloden av åpenbaringer, ble det gitt meg en torn i kjødet, en budbringer fra Satan for å slå meg, så jeg ikke skal bli opphøyet overmåte.
20 For dere tåler, om noen bringer dere i fangenskap, om noen fortærer dere, om noen tar fra dere, om noen hever seg selv, om noen slår dere i ansiktet.
21 Jeg taler når det gjelder skam, som om vi har vært svake. Men uansett hvor noen er modig, (jeg taler dumt,) er jeg modig også.
22 Er de hebreere? Så er jeg. Er de israelinere? Så er jeg. Er de Abrahams etterkommere? Så er jeg.
5 For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.
13 For hva er det som gjør at dere var mindreverdige enn andre menigheter, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
1 Vi som er sterke, bør bære svakhetene til de svake, og ikke bare glede oss selv.
9 Og da jeg var til stede hos dere, og manglet, var jeg ikke en belastning for noen; for det som manglet meg, fyllte brødrene som kom fra Makedonia. Og i alle ting har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og slik vil jeg fortsette.
10 Som Kristi sannhet er i meg, skal ingen hindre meg i denne rosingen i Akhaia.
11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet.
12 Men det jeg gjør, det vil jeg gjøre, for å kutte av anledningen fra dem som ønsker anledning; at der de har grunn til å rose seg, kan de bli funnet slik som vi.
22 Til de svake ble jeg som svak, for å vinne de svake; jeg er blitt alt for alle mennesker, for på alle måter å redde noen.
18 Siden mange roser seg etter kjødet, vil jeg også rose meg.
15 Men jeg har ikke brukt noen av disse rettene; jeg har ikke skrevet dette for at det skal bli slik for meg; for det ville være bedre for meg å dø, enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
13 Derfor, hvis mat gjør min bror til fall, vil jeg ikke spise kjøtt for evig, for å unngå å gjøre min bror til fall.
7 Har jeg gjort en feil ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli hevet opp, fordi jeg har forkynnt Guds evangelium for dere gratis?
11 Og jeg, brødre, hvis jeg fortsatt forkynner omskjæring, hvorfor forfølges jeg da fortsatt? Da er korsets anstøt blitt opphevet.
3 Siden dere søker et bevis på Kristus som taler i meg, han som ikke er svak for dere, men er mektig i dere.
22 Gir vi Herren misunnelse? Er vi sterkere enn han?
9 Men pass på at denne friheten deres ikke blir en snublestein for dem som er svake.
27 Men jeg underkaster min kropp og holder den i tukt, for at jeg ikke skal bli forkastet etter at jeg har forkynnet for andre.
12 Brødre, jeg ber dere, bli som jeg er, for jeg er som dere: Dere har ikke skadet meg i det hele tatt.
13 Dere vet hvordan jeg i min kroppssvakhet forkyndte evangeliet for dere i begynnelsen.
16 Jeg sier igjen, la ingen tenke at jeg er en idiot; hvis ikke, så ta meg vel imot som en idiot, så jeg kan skryte litt.
30 Med den samme kamp som dere så i meg, og nå hører at jeg har.
2 For jeg har stor sorg og vedvarende sorg i mitt hjerte.
3 Og jeg var med dere i svakhet, og i frykt, og i stor beven.
4 Stort er mitt frimodighet overfor dere, stort er mitt skryte av dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.
9 For at jeg ikke skal synes som om jeg ville skremme dere med brevene.
11 Derfor, enten det er jeg eller de, slik forkynner vi, og slik trodde dere.
2 Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være modig når jeg er til stede, med den tilliten jeg tenker å bruke mot noen, som mener om oss at vi vandrer i kjødet.
9 For vi gleder oss når vi er svake, og dere er sterke; og dette ønsker vi også, deres fullkommenhet.
10 Derfor skriver jeg disse ting mens jeg er fraværende, for at jeg ikke skal måtte bruke hardhet når jeg er til stede, i henhold til den makt som Herren har gitt meg til oppbyggelse, og ikke til ødeleggelse.
1 Det er ikke fordelaktig for meg å skryte. Jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
5 Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg trist, men bare delvis, for at jeg ikke skal overbelaste dere alle.
3 Mitt svar til dem som vurderer meg, er dette,
11 forfølgelsene, lidelsene, som kom over meg i Antiokia, i Ikonium, i Listra; hvilke forfølgelsene jeg utholdt; men fra alt dette fridde Herren meg.
17 Men de andre av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
1 Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
1 Jeg skulle ønske dere kunne tolerere meg litt i min dumhet; ja, vær så snill å tåle meg.
13 For jeg mener ikke at andre skal få lettelse, mens dere skal bli belastet: