Galaterne 2:9
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da de forsto den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være søyler, meg og Barnabas høyre hånd for fellesskap, slik at vi skulle gå til nasjonene, men de selv til de beskjærte.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.
Da de erkjente den nåde jeg hadde fått, ga de, nemlig Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som menighetens støtter, meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle forkynne blant ikke-jødene, mens de forkynte blant de omskårne.
Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd som tegn på fellesskap, så vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som fremstod som søyler, erfarte den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas de rette fellesskapshåndene, slik at vi skulle gå til hedningene, mens de forble hos de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støttene, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, slik at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
And recognizing the grace given to me, James, Cephas, and John, who were esteemed as pillars, gave the right hand of fellowship to me and Barnabas, so that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de erkjendte den Naade, som mig var given, gave de, nemlig Jakobus og Kephas og Johannes, som ansees for (Menighedens) Piller, mig og Barnabas Samfunds høire Haand, at vi skulde prædike hos Hedningerne, men de hos de Omskaarne;
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they ve to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som søyler, erkjente nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, så vi skulle gå til de ikke-jødiske, og de til de omskårne.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given to me, they gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
og da de innså den nåde som var gitt meg, ga Jakob og Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støtter, meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
og da de innså den nåden som var gitt til meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, meg og Barnabas samfunns hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da de forsto den nåde som var gitt meg, og Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som støtter, ga meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
and{G2532} when they perceived{G1097} the grace{G5485} that{G3588} was given{G1325} unto me,{G3427} James{G2532} and{G2532} Cephas{G2786} and John,{G2491} they who{G3588} were reputed{G1380} to be{G1511} pillars,{G4769} gave{G1325} to me{G1698} and{G2532} Barnabas{G921} the right hands{G1188} of fellowship,{G2842} that{G2443} we{G2249} should go unto{G1519} the Gentiles,{G1484} and{G1161} they{G846} unto{G1519} the circumcision;{G4061}
And{G2532} when James{G2385},{G2532} Cephas{G2786}, and{G2532} John{G2491}, who{G3588} seemed{G1380}{(G5723)} to be{G1511}{(G5750)} pillars{G4769}, perceived{G1097}{(G5631)} the grace{G5485} that was given{G1325}{(G5685)} unto me{G3427}, they gave{G1325}{(G5656)} to me{G1698} and{G2532} Barnabas{G921} the right hands{G1188} of fellowship{G2842}; that{G2443} we{G2249} should go unto{G1519} the heathen{G1484}, and{G1161} they{G846} unto{G1519} the circumcision{G4061}.
and therfore when they perceaved the grace that was geve vnto me then Iames Cephas and Iohn which semed to be pilers gave to me and Barnabas the ryght hondes and agreed with vs that we shuld preache amonge the Hethen and they amonge the Iewes:
they perceaued the grace that was geuen vnto me. Iames and Cephas and Ihon, which semed to be pilers, gaue me and Barnabas ye righte handes, and agreed with vs, that we shulde preach amonge the Heythe, and they amonge the Iewes:
And when Iames, and Cephas, and Iohn, knew of the grace that was giuen vnto me, which are counted to be pillars, they gaue to me and to Barnabas the right hands of felowship, that we should preach vnto the Gentiles, and they vnto the Circumcision,
When they perceaued the grace that was geuen vnto me, then Iames, Cephas, and Iohn, which seemed to be pyllers, gaue to me and Barnabas the ryght handes of felowshyppe, that we shoulde be Apostles vnto the Heathen, and they vnto the circumcision.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we [should go] unto the heathen, and they unto the circumcision.
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and having known the grace that was given to me, James, and Cephas, and John, who were esteemed to be pillars, a right hand of fellowship they did give to me, and to Barnabas, that we to the nations, and they to the circumcision `may go',
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
When they saw the grace which was given to me, James and Cephas and John, who had the name of being pillars, gave to me and Barnabas their right hands as friends so that we might go to the Gentiles, and they to the circumcision;
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and when James, Cephas, and John, who had a reputation as pillars, recognized the grace that had been given to me, they gave to Barnabas and me the right hand of fellowship, agreeing that we would go to the Gentiles and they to the circumcised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.
7 Men derimot, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, likesom evangeliet for de omskårne var betrodd Peter;
8 (For han som virket effektivt i Peter til apostolatet for de omskårne, virket også sterkt i meg blant hedningene.)
10 Bare de ba oss om å huske de fattige; det samme som jeg også hadde vært ivrig etter å gjøre.
11 Men da Peter kom til Antiokia, stod jeg ham imot ansikt til ansikt, fordi han hadde gjort noe galt.
12 For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skillte seg fra dem, for han fryktet dem som var av omskjærelsen.
13 Og de andre jødene lot seg også påvirke av ham, slik at selv Barnabas ble bortført av deres hykleri.
14 Men da jeg så at de ikke vandret rett etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?
15 Vi som er jøder av natur og ikke synder av hedningene,
1 Så fjorten år senere dro jeg opp igjen til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok Titus med meg.
2 Og jeg dro opp etter en åpenbaring, og formidlet til dem det evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat til dem som var av rykte, for at jeg ikke skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.
3 Men hverken Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
4 Og dette skjedde på grunn av falske brødre som var kommet inn uten å bli oppdaget, som kom inn for å spionere på vår frihet som vi har i Kristus Jesus, for at de kunne bringe oss i fangenskap.
17 Så mye mer da som Gud gav dem den samme gave som han gav oss, som trodde på Herren Jesus Kristus; hva var jeg, at jeg kunne motsette meg Gud?
15 Men da Gud, som skiltet meg fra min mors liv, hadde behaget å kalle meg ved sin nåde,
16 For å åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant hedningene; straks rådførte jeg meg ikke med kjøtt og blod,
17 Verken gikk jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia, og deretter kom jeg tilbake til Damaskus.
18 Da, etter tre år, gikk jeg opp til Jerusalem for å se Peter, og var hos ham i femten dager.
19 Men jeg så ingen andre av apostlene, unntatt Jakob, Herren bror.
22 Da syntes det godt for apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å sende ut utvalgte menn av sin egen gruppe til Antiokia med Paulus og Barnabas; nemlig Judas, som ble kalt Barsabas, og Silas, ledende menn blant brødrene.
23 Og de skrev brev med disse ordene: "Apostlene og de eldste og brødrene hilser brødrene som er blant hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia:"
24 For vi har hørt at noen som er kommet ut fra oss, har forstyrret dere med ord, som uroliger deres sjeler, og sagt: "Dere må omskæreres og holde loven," som vi ikke hadde pålagt dem.
25 Det syntes godt for oss, da vi var samlet med ett sinn, å sende ut utvalgte menn til dere med våre elskede Barnabas og Paulus,
3 Paul ønsket å ta ham med seg; og han tok og omvendte ham, fordi jødene som var i de traktene kjente til at faren hans var greker.
1 Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
2 Og da Peter kom opp til Jerusalem, strides de som var av omskjærelsen med ham,
1 Og noen mennesker som kom ned fra Judea, lærte brødrene og sa: "Unntatt dere blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst."
2 Da det derfor ble stor strid og diskusjon mellom dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste for å ta opp denne saken.
3 Og da de ble sendt av menigheten, reiste de gjennom Fenike og Samaria, og forklarte om hedningenes omvendelse, og de ga stor glede til alle brødrene.
4 Og da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og av apostlene og de eldste, og de forklarte alt som Gud hadde gjort med dem.
30 Som de også gjorde, og sendte det til de eldste ved hendene til Barnabas og Saulus.
22 Da kom nyheten om disse tingene til ørene til menigheten som var i Jerusalem: og de sendte Barnabas for å dra så langt som til Antiokia.
23 Som kom, og så Guds nåde, ble han glad, og oppmuntret dem alle, til med hjertets hensikt å holde seg nær til Herren.
7 fordi de for hans navns skyld gikk ut og tok ikke imot noe fra nasjonene.
2 Og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
2 Hvis jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det utvilsomt for dere; for dere er seglet på mitt apostolat i Herren.
2 Hvis dere har hørt om forvaltningen av Guds nåde som er gitt meg til dere,
11 Og Jesus, som kalles Justus, de er de eneste som er mine medarbeidere for Guds rike, og de har vært en trøst for meg.
27 Og da han ønsket å dra til Akaja, skrev brødrene for å oppmuntre disiplene til å ta imot ham; og da han kom, hjalp han dem mye som hadde trodd gjennom nåde.
8 Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem og gav dem Den Hellige Ånd, akkurat som han gjorde mot oss;
19 Og ikke bare dette, men han ble også utvalgt av menighetene til å reise med oss med denne nåden, som blir forvaltet av oss til ære for den samme Herren, og for å erklære deres villige sinn:
6 Og apostlene og de eldste kom sammen for å overveie denne saken.
5 For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.
4 De bad oss inntrengende med mye overtalelse om at vi skulle ta imot gaven og ta del i tjenesten for de hellige.
6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å avstå fra arbeid?
8 Til meg, som er den minste av alle hellige, ble denne nåden gitt, at jeg skulle forkynne blant hedningene de uutforskede rikdommene av Kristus;
8 For jeg sier at Jesus Kristus var en tjener for jødene, for å bekrefte Guds sannhet, for å oppfylle løftene gitt til fedrene.
12 Så mange som ønsker å se bra ut i kjødet, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
19 Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
22 Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som er i Kristus.